Jan Tore Sanner fikk fysisk reaksjon på Resetts kommentarfelt:

- Jeg blir fysisk dårlig. Jeg måtte ta pauser

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner ble fysisk kvalm da han leste kommentarfeltet på Resett.no etter New Zealand-terroren. Han ønsker at politiet vurderer om de er straffbare.

HATSKE YTRINGER: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) mener politiet bør vurdere lovligheten av ytringene i Resett.nos kommentarfelt i etterkant av terrorangrepet i New Zealand. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
HATSKE YTRINGER: Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) mener politiet bør vurdere lovligheten av ytringene i Resett.nos kommentarfelt i etterkant av terrorangrepet i New Zealand. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer

GARDERMOEN (Dagbladet): Jan Tore Sanner uttrykte bekymring i sin tale til Høyres landsmøte over medieutviklingen der redaktørstyrte og tradisjonelle medier står svakere i konkurranse med falske nyheter og hatske ytringer i kampen om nordmenns oppmerksomhet.

Sanner var tydelig på et sterkt vern av ytringsfriheten, som også inkluderer ytringer man er sterkt uenig i eller som provoserer. Samtidig advarte han mot den polariserende trenden man ser i nettdebatten.

- Dessverre har det blitt dagligdags å stemple andre som landsforrædere og quislinger, sa Sanner i talen.

- Motstandsfolk

I etterkant av talen sendte Dagbladet over Filter Nyheters sak om Resetts kommentarfelt i etterkant av terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch i New Zealand, og spurte om han ønsket å kommentere utfallene mot norske politikere og muslimer - og støtten til terroristene.

Høyreekstremisten Brenton Tarrant utførte terrorangrepet der 50 mennesker mistet livet. Det er det verste terrorangrepet noensinne mot muslimer i den vestlige verden.

Filter Nyheters gjennomgang viser blant annet følgende kommentarer (les flere nederst i saken):

«Vondt, mørkt og trist. Det er Ernas reaksjon. Enig med Erna. Det er vondt, mørkt og trist når resultatene av ens politikk fører til slike desperate handlinger»

«Disse folkene er ikke ekstremister, men motstandsfolk»

«Politikerne tar aldri noe ansvar for at det har blitt slik at folk tar saken i egne hender. De bør ta ansvar for at de har tatt inn så mange fra ideologien islam»

Jan Arild Snoen i Minerva gikk også gjennom kommentarfeltene og stilte spørsmålet «Kanskje det kunne være en idé å slutte å spre hat mot muslimene? Kanskje det ville føre til mindre terror?»

- Kvalmende

Det er en preget Jan Tore Sanner møter på Høyres landsmøtes siste dag. Han har nettopp lest at flere nordmenn støtter massedrapet på muslimer som var samlet til bønn. Og at de peker på politikerne - inkludert partileder Erna Solberg.

- Jeg måtte ta pauser. Det er kvalmende, sier Jan Tore Sanner.

Han er spesielt opprørt over at Resett publiserer ytringene når de forhåndsmodererer kommentarfeltet sitt. Det vil si at de leser gjennom og godkjenner før ytringene blir publisert.

- Jeg er vel kjent med at det spres mye hat på nett og kommentarfelt. Det opptar meg og bekymrer meg. Men det Resett slipper gjennom, det er skremmende. Det er farlig. Jeg blir fysisk dårlig av å lese det.

- Resett-redaktøren bærer et tungt ansvar når han slipper gjennom den type kommentarer, sier Høyre-nestlederen.

- Innenfor ytringsfriheten

Dagbladet har konfrontert Resett-redaktør Helge Lurås med Filter Nyheters skjermbilder fra kommentarfeltet og Jan Tore Sanners reaksjoner. Han sier at Resett verken legitimerer eller applauderer kommentarene.

- Vår vurdering går grunnleggende på om de faller innenfor ytringsfriheten. I tillegg sletter vi grov sjikane mot enkeltpersoner. Et viktig prinsipp i ytringsfriheten er nettopp å tillate de ytringene man selv tar avstand fra, skriver Lurås i en epost til Dagbladet.

På spørsmål om Sanners fysiske reaksjon etter å ha lest kommentarfeltet, svarer Lurås følgende:

- Sanner må selv håndtere sine følelser. Det er opp til ham selv om han velger å lese Resetts kommentarfelt. Hvis Sanner finner kommentarer han mener faller utenfor ytringsfriheten, bør han anmelde disse til politiet, skriver Lurås.

Helge Lurås ble i høst nektet medlemsskap i Redaktørforeningen blant annet på grunn av gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner.

- Politiet bør se på det

Sanner er tydelig på at han mener politiet bør vurdere lovligheten av ytringene han nettopp har lest.

- Det som bekymrer meg mest er den frykten som disse kommentarene bidrar til å spre blant muslimer og også andre. Vi som politikere må tåle mye. Jeg er en veldig sterk tilhenger av ytringsfrihet. Ytringsfrihet er en grunnleggende forutsetning for et levende demokrati. Vi kan ikke forby holdninger og utsagn vi ikke liker.

- Men det er også noen grenser i straffeloven. Det er ikke min oppgave å vurdere hva som er over den grensen. Men jeg mener absolutt at politiet bør se på dette kommentarfeltet. Politiet har en gruppe som følger med på hatefulle ytringer på nettet. Det går noen grenser, sier en rystet Jan Tore Sanner.

Samtidig er Sanner klar på at meningene og holdningene som gjenspeiles i kommentarfeltet på Resett ikke representerer det store flertallet.

- Dette er en marginal liten gruppe som lager veldig mye støy. Vi må ikke generalisere. Jeg reiser mye rundt på skoler. Og jeg blir alltid optimistisk når jeg har sittet sammen med ungdom og diskutert disse spørsmålene. Unge mennesker er reflektert og har et veldig bevisst forhold til samfunnsdebatt og sosiale medier.

Lurås: - Islam-motstand finnes

- Det er viktig at ytringsfriheten skal forsvare retten til folk og også komme med ekstreme ytringer. Men som politikere, medmennesker og foreldre må vi ta til motmæle. Vi må selv gå foran som gode eksempler og også bruke skolen som en viktig felles arena for å bygge gode holdninger og også utvikle digital dømmekraft og fremme verdier og holdninger som handler om respekt for andre, mangfold og toleranse, sier Sanner.

Ministeren roser også den lille redaksjonen i Filter Nyheter for jobben de har gjør med å sette søkelys på hva som skrives i nettets kroker.

- Skal vi kunne ta tak i avskyelige kommentarer som sprer frykt, må vi også vite om dem. Og få mulighet til å debattere dem.

Resett-redaktør Lurås svarer følgende på spørsmål fra Dagbladet om Resetts kommentarfelt påvirker norske muslimers trygghet:

- Det er umulig å vurdere. Men på generelt grunnlag tror vi det er bedre for demokratiet og dermed også for samfunnets og borgernes generelle sikkerhet at folk får uttrykke sine meninger snarere enn å feie dem under teppet. At det er sterk motstand mot islam i Norge burde være velkjent. Det hjelper ikke å late som om den skepsisen ikke finnes, skriver Lurås.