- Jeg burde ikke vært født

Hans Hjellemo er født med cerebral parese. Selv ville 44-åringen valgt abort dersom han fikk vite at han kom til å få et sterkt handikappet barn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oslomannen sier til Dagbladet:

- Dersom jeg via fosterdiagnostikk fikk vite at mitt barn kom til å bli sterkt handikappet, ville jeg - basert på egne erfaringer, oppveksten med en multihandikappet tvillingbror og to slitne foreldre - valgt barnet bort. Jeg ville valgt abort. Fordi jeg vet hvilket slit livet ville blitt.

Provosert

Hans Hjellemo ble provosert av tirsdagens debatt på NRK om regjeringens lovforslag, som vil vanskeliggjøre å velge sjøl.

- Jeg lot meg provosere av to ting: Det ene er politikeres arrogante og uvitende omgang med realitetene, sier han.

- Det andre som provoserte meg, er at man lar mora til et multihandikappet barn si at man aldri må velge slike barn bort. Selvfølgelig mener alle foreldre dette når de først har fått et multihandikappet barn . Det ville jeg også ment. Ingen andre enn min sterkt handikappede bror kunne vekke glede, bare ved sin tilstedeværelse.

Men vi må ikke frata par som venter barn, tilgang til alle opplysninger om fosteret. Foreldrene har krav på all informasjon. Så får de selv ta den aller helvetes vanskelige beslutningen: å la leve eller ikke.

Funksjonshemmet

44-åringen har en mild funksjonshemning. I 1958 ble han født med cerebral parese. Tvillingbroren Bendik ble også født med cerebral parese, og i tillegg andre sterke handikap. Mot alle odds levde tvillingene opp.

- Ingen trodde vi skulle overleve. Da vi kom, to og en halv måned for tidlig, ble begge døpt i hui og hast, forteller Hjellemo.

I 1986 døde Bendik av epilepsi.

- Han hadde ikke språk og var tilnærmet blind. Cerebral parese er egentlig en hjerneskade. Men det finnes et utall varianter. I mitt tilfelle rammet skaden bare styringen av beina. Når jeg går, har jeg spasmer. Det ser ut som jeg har tatt tre øl for mye. Min bror fikk en langt kraftigere variant.

Journalist

Hans Hjellemo trente, gikk til fysikalsk behandling og brukte skinner til han ble 13 år. Siden har han klart seg selv. I dag er han en anerkjent journalist, og redaktør av medietidsskriftet Kampanje.

- Livet har skikket seg. Men selv i dag tenker min mor at hun skulle ha gitt meg sine egne bein og tatt mine, hadde hun bare kunnet. Hun og far hadde et daglig slit med oss. Da Bendik døde, tror jeg mor følte en slags lettelse over at hun slapp å dø før ham - i uvisshet om hva som skulle skje ham.

Hans Hjellemo vet ikke hva hans egen mor ville bestemt, dersom hun tidlig i svangerskapet fikk vite at hun bar på to barn som ville bli handikappede:

- Men jeg vet hva jeg selv ville gjort. Jeg ville valgt abort.

- Du er selv funksjonshemmet. Likevel ønsker du et samfunn med utvelgelse?

- Segregasjonssamfunnet er jo allerede her! Funksjonshemmede møtes med skepsis, elendige bevilgninger, manglende tilretteleggelse og byråkratiske vegger. Jeg måtte kjempe flere måneder fordi Oslo kommune ville inndra deler av skostøtten min. De mente jeg kom til å slite 4,4 mm mindre på sålene fordi jeg hadde fått bil!

VILLE VALGT SEG BORT: Dersom Hans Hjellemo hadde vært i sin egen mors situasjon - og hadde mulighet til å velge - ville han valgt abort. Her i leiligheten sin på Torshov i Oslo.