- Jeg har prøvd, mange ganger. Metadon er mitt eneste håp. Jeg vet at jeg ikke blir kvitt avhengigheten, men jeg kan få hjelp et stykke på veien.

Sprekker hver gang

Hov i Land, Tyrili, Arken, Sauherad Samtun, Veksthuset. Hun har prøvd ulike avvenningsopplegg. Det kan fungere en stund, men så sprekker hun igjen.

Léona vet hva fornedrelse er. Hun har kjent spott, hatske blikk og hørt ukvemsord. Men heroinsuget overdøver alt. Fire doser i døgnet må hun ha, etter 17 år som narkoman. Den stunden rusen varer, kjenner hun ikke den psykiske smerten. Med nok heroin i kroppen har hun det ganske bra. Spøker og ler, har en galgenhumoristisk innstilling.

Det er beskyttelsesmekanismen. En heroinjunkie som har overlevd mer enn 30 overdoser har lov å spøke med tilværelsen med nåla i armen. Andre skal være forsiktige med dét. Et par hundre bekjente er døde av overdoser de 20 siste åra.

Nedlatende

- Jeg elsker livet! Men jeg drømmer om å slippe å selge kroppen min for dop... Jeg er 37. Har nådd «pensjonsalder». Jentene på strøket skal helst være under 20 nå, og jeg vil leve slik alle andre gjør, som et vanlig menneske.