- Jeg elsker Amerika

- Men når de får ha atomvåpen, må vi også få lov, sier iraneren Hamze Tavakoli (29).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TEHERAN (Dagbladet.no): I ettermiddag ble det klart at atombyrået IAEA vil sende Iran-saken til FNs sikkerhetsråd.

Nettopp denne avgjørelsen var det store samtaletemaet i Irans hovedstad Teheran i kveld.

I en grønnsaksbutikk i Mirdamad-området i Teheran står Hamze Tavakoli og kompisen Ramin og diskuterer saken. De er ikke fornøyd.

- Jeg ønsker et godt forhold til Vesten. Men jeg synes ikke det er rettferdig at Vesten skal bestemme hva vi skal gjøre. Etter internasjonale lover og regler har vi lov til å ha fredelig atomkraftverk. Verden har ikke rett til å nekte oss det, sier Hamze Tavakoli.

Han trekker pusten og fortsetter i forrykende fart.

- Jeg elsker Amerika. Men når de får ha atomvåpen, må vi også få lov. Israel har det. Pakistan og India. Russland. Frankrike. Vi må ha samme rett, sier han.

Energi, ikke bomber

Kort tid etter at atombyråets avgjørelse var kjent i dag, beordret Irans president Mahmoud Ahmadinejad at landets anrikelsesprosess av uran skulle gjenopptas og fortsette i full fart.

LIKER VESTEN: Grønnsakshandleren Hamze Tavakoli (t.v) og kompisen Ramin (midten) liker USA og Vesten, men mener at Iran må få lov til å følge samme regler når det kommer til atomenergi som de andre atommaktene i verden. Foto: Line Fransson
LIKER VESTEN: Grønnsakshandleren Hamze Tavakoli (t.v) og kompisen Ramin (midten) liker USA og Vesten, men mener at Iran må få lov til å følge samme regler når det kommer til atomenergi som de andre atommaktene i verden. Foto: Line Fransson Vis mer

Dagbladet.no snakket med en rekke iranere om saken. De fleste, i hvert fall når det kom til den mannlige delen, støttet iranske myndigheter i deres syn.

Samtidig ytret de engstelse og usikkerhet for framtida.

- Vi trenger atomenergi. Ikke bomber. Det må vi få lov til å utvikle. Du må vite at vi synes det amerikanske og den europeiske befolkningen er bra. Men jeg liker ikke politikken deres. Spesielt ikke Bush sin, sier Ramin.

- Vi kommer ikke til å stoppe. Vi er ikke redde for krig, skyter Hamze Tavakoli inn.

Kritikk

En iransk jente på 20 år overhører samtalen med Dagbladet.no. Så fort vi er ute av grønnsaksforhandleren, napper hun tak i oss og sier:

- De støtter regimet fordi de tjener penger på det. Jeg er ikke enig med dem. Jeg er redd for at Iran nå får store problemer på grunn av denne atomsaken. Derfor hadde det vært bedre å la være. Vi har mer enn nok av andre problemer som myndighetene burde ta hånd om, sier hun.

Den unge kvinnen er ikke alene om å kritisere de iranske myndighetene i Teheran i dag. I forhold til hvordan forholdene er i andre arabiske land Dagbladet.no har vært i, er iranere flest usedvanlig åpne når det gjelder sine syn.

De kritiserer sine myndigheter. De roser og riser - uten å virke redde for mulige represalier.

- Vi har mye mindre frihet enn dere i Vesten. Vi blir sensurert. Men vi jobber med å få et bedre liv her i Iran. Det håper vi å kunne gjøre på egen hånd. Vi ønsker ikke innblanding, slik som i Irak, sier en kvinnelig student.

Orker ikke krig

I Nivaran-parken i Nord-Teheran sitter 25-årige Hossein, som eier en liten butikk. Han er uenig i dagens avgjørelse i atomenergibyrået, og mener at Iran må få utvikle atomenergi.

- Jeg kjenner ikke nok til saken, men jeg velger å stole på myndighetene våre. De sier at vi trenger atomenergi i landet. Vesten synes å mene at vi skal lage en atombombe, men det er ikke hva vi ønsker. Vi ønsker nok energi, sier han.

I et shoppingsenter like ved sitter Hassan (40) og holder et godt tak om nevøen Parsa (11 måneder). Guttens mor er inne og handler klær. Han ber Dagbladet.no komme bort til dem for å høre hva vi synes om dagens situasjon. Om det er snakk om en krig mellom sivilisasjoner. Om hvorfor Vesten har så mye imot landet hans.

- Etter min mening er det ikke noen forskjell mellom Israel og Iran. Når de får lov, burde vi også få det, sier han.

Parsas mor kommer gående. Hun hører oss snakke og begynner å snakke på tysk.

- Vi har hatt nok kriger i Iran. Tro meg, vi har opplevd krigens grusomheter og orker ikke én til. For min sønn håper og tror jeg at Iran og resten av verden får et godt forhold til slutt. Vi ønsker bare å leve et fredelig liv. Vi ønsker ikke bomber. Tro meg på det, sier Hani Sotood (28).

Hun tar et godt tak i sønnen og går ut i Teherans travle gater.

REDD FOR KRIG: Hani Sotood (28) har opplevd nok krig, og håper at sønnen Parsa (11 måneder) vil få leve i et fredelig Iran når han vokser opp. Til høyre er Parsas onkel Hassan.