- Jeg elsker yrket jeg er utdannet til, men kunne ikke fortsette

Over 1000 personer faller ut fra arbeidslivet hvert år på grunn av samme problem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Det ble verre og verre og jeg måtte til slutt bare avbryte, sier Glenn Erik Vanvik (23) til Dagbladet.no.

23-åringen fra Stjørdal begynte etter ungdomsskolen på hotell- og næringsmiddelfag. Allerede som 13-åring hadde han prøvd seg på kjøkkenet som moren hans jobbet på, og han hadde et stort mål: Han skulle bli gourmetkokk.

Det klarte han. Men han klarte ikke å fortsette i jobben.

Årlig koster astma- og allergiplager samfunnet nesten to milliarder kroner, og det er et problem som rammer mange, viser en ny rapport.

Etter de to første åra av utdanninga, flyttet Glenn Erik Vanvik til Oslo og jobbet som lærling på en restaurant. Etter et år i hovedstaden flyttet han tilbake til Trondheim for å fortsette der.

Han taklet jobben bra. Men kroppen hans klarte ikke miljøet på kjøkkenet.

Ga seg samme dag som han fikk fagbrevet

Glenn Erik har hele livet slitt med allergi og astma. Utover i læretida fikk han så store problemer med utslett på hendene at han bare måtte ut av kjøkkenet.

- Jeg elsker yrket jeg er utdannet til, men kunne ikke fortsette

- Jeg ble dårligere og dårligere, og begynte å reagere på kulde, varme og lateks, sier Glenn Erik til Dagbladet.no.

- I mai 2005 ble det bare helt stopp. Da fungerte det ikke i det hele tatt lenger, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da hadde han noen få måneder igjen av læretida. Han fikk til en ordning med opplæringsnemnda, og til slutt å gjennomføre, selv om han ikke kunne jobbe på kjøkkenet.

- Jeg ga meg som kokk samme dag som jeg fikk fagbrevet, sier han.

Men det var på ingen måte med lett hjerte at han ga seg.

- Jeg var ganske bitter og lei meg. Jeg var knapt 20 år og måtte avbryte det jeg hadde jobbet i mange år for å bli, sier Glenn Erik.

- Jeg elsker yrket jeg er utdannet til, men kan ikke fortsette, sier han.

Stort problem

Glenn Erik Vanvik er langt fra den eneste som må gi seg i yrket de trives i på grunn av astma og allergi.

Astmatikere som trenger sykemelding mer enn 16 dager i løpet av et år, står nemlig i sterk fare for å falle ut av arbeidslivet i løpet av få år.

Det er en av hovedkonklusjonene i en ny studie som er utført ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital.

- Dette er et tema som blir viet for lite oppmerksomhet. Det gjør at mange blir stående altfor lenge i arbeid uten at det gjøres noe, og de utvikler ofte kronisk astma og blir til slutt stående uten jobb, sier overlege Håkon Lasse Leira, som er en av bidragsyterne til rapporten, til Dagbladet.no.

En annen hovedkonklusjon i rapporten, som er gjengitt i den siste utgaven av Arbeidstilsynets fagblad Arbeidervern, er at det nytter å gjøre noe med problemet, spesielt hvis det gjøres tidlig.

- Mye kan gjøres med bedre ventilasjon og mindre luftforurensning. Det er hovedproblemene, og de som er plaget må rett og slett få reinere luft og bedre arbeidsforhold generelt. Yrkesrelatert astma er i stor grad en unødvendig lidelse, sier Leira.

Ifølge Leira faller årlig omtrent 1000 personer ut fra arbeidslivet på grunn av yrkesrelatert astma og allergi.

Arbeidsgiver må ta ansvar

Dårlig inneklima med blant annet fuktskader, støv, røyk, gass og stress er blant de vanligste årsakene til astma.

- Det er særs viktig at arbeidsgiver setter i verk tiltak. Ifølge rapporten sluttet 50 prosent av astmatikerne der arbeidsgiveren ikke satt i gang tiltak i arbeidet. Arbeidsgiveren har derfor en nøkkelrolle for å sikre førebygging og tilrettelegging, slik at arbeidstakeren ikke vert kronisk sjuk, seier direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, til Arbeidervern.

Prøvde seg som kokk igjen

Etter at han sluttet som kokk, gikk Glenn Erik Vanvik tilbake til skolebenken, og startet på påbygningsfaget for å få allmenstudiekompetanse. Men etter et halvt år fikk han nok.

- Jeg bestemte meg for at jeg ville tilbake til arbeidslivet. Jeg har gode venner i restaurantbransjen og de hjalp meg slik at jeg fikk prøvd meg på mine premisser, sier Glenn Erik.

Han begynte å jobbe på en restaurant i Trondheim. Og den tilpassede arbeidssituasjonen så ut til å fungere bra. Men etter et år ble hendene verre igjen. Glenn Erik måtte gi seg som kokk igjen.

Nå studerer han matteknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Og han trives. Men hvis han kunne valgt fritt, er han ikke i tvil.

- Det er ikke det samme som å jobbe som kokk. Jeg har alltid elsket det faget. Min mor jobbet i restaurantbransjen, og jeg fikk være med på kjøkkenet og etter hvert prøvd meg selv som liten gutt. Etterpå har jeg hovedsakelig jobbet på gourmetrestauranter, og miljøet på slike kjøkken er fabelaktig. Der jobber alle for å lage et fantastisk måltid for gjestene, alle jobber hardt og det er et sirkus. Det er litt annerledes å jobbe på et laboratorium. Det er litt vanskeligere å velge utdanningsløp nummer to, sier han.

BARE HJEMME PÅ KJØKKENET: Glenn Erik har fortsatt muligheten til å briljere på sitt eget kjøkken, men han har ikke muligheten til å jobbe som kokk.
MÅTTE SLUTTE: - Jeg vil alltid ha en viss mulighet til å lage mat hjemme og kose meg, men å jobbe på et kjøkken hele tida, vil være umulig, sier Glenn Erik Vanvik.
BEKYMRET: Direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen.