Jeg, en lottomillionær

RAMALLAH (Dagbladet.no): 11-barnsfaren Muhammad Abu Himad (65) har akkurat fått ødelagt hjemmet sitt av israelske soldater. 28-årige Naser er utslitt etter dager med geriljakrig mot israelske stridsvogner. Sjøl tusler jeg rundt med skuddsikker vest og skjørt. På jakt etter ofre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er fredag og bønneropene høres fra moskéene i Ramallah. Tusenvis av menn bøyer hodet og ber til Allah. I hjemmene er kvinnene. De lager mat og ber for seg sjøl i det stille. Jeg er på leit i flyktningeleiren al-Amari.

Jeg søker etter de palestinske flyktningene som er verst rammet etter at over hundre israelske stridsvogner og mange tusen soldater har okkupert leiren de siste tre dagene.

En liten gammel mann koster gata og plukker søppel utenfor en dør. Han heter Muhammad Abu Himad. Den 65-årige faren til elleve barn forstår jeg snakker en smule arabisk.

Engasjert drar han meg med rundt i sitt lille spartanske hus, som er nedsøplet etter at israelske soldater har bodd der de siste tre dagene.

Abu Himad forteller om sønnen som døde en gang på 90-tallet. I motsetning til resten av familien var sønnen Hamas-tilhenger. Han sprengte seg sjøl i lufta for i kampen for et fritt Palestina. Bare han døde. Tilbake sitter hans søstre og brødre. Og foreldre.

Gamle far Muhammad snakker engasjert. Han har tårer i øynene. Jeg hører på ham. Noterer flittig med en klump i magen. Har egentlig lyst til å gråte, men vet jeg må videre.

Noen hundre meter lenger oppe i gata er det nemlig snart en begravelsesseremoni for 13 palestinske «martyrer» som er drept i løpet av de siste tre dagene. Det kan bli en god historie.

Jeg er utsendt for å dekke «krigen» mellom palestinerne og israelerne.
Målet er kanskje for høyt, men jeg ønsker å beskrive hva som faktisk foregår i konflikten mellom folkene i det «hellige land».
Jeg vil at folk skal forstå at det finnes mer å engasjere seg i enn en dårlig nabo. Eller høye bensinpriser.

Jeg møter min kamerat Naser i Ramallah sentrum. Begravelsesseremonien er over og vi drikker kaffe. I sin tid møtte jeg Naser på en fest i Ramallah. Han er en type som alltid har morsomme kommentarer på lager. En som alltid ler. Men denne dagen er han dradd i fjeset.

Han har med seg komisen Mahmoud: Den sjenerte palestineren har et svært og svart våpen over skuldra.

Kameratene har vært i krigen de siste tre dagene og er røde i øynene etter å ha kjempet for sitt frie Palestina. De forteller meg om de siste tre dagene hvor de har vært i mørke og folketomme gater. Med unntak av nærmere 160 israelske stridsvogner og mange flere israelske soldater - og palestinske geriljastyrker. Med unntak av skuddsalver har det vært helt stille.

I husene rundt dem sitter familier livredde i de mest «sikre» rommene. Det vil si de rommene som ikke har vinduer ut mot gatene.

Naser forteller om en eldre gammel dame som er skutt og drept i hjemmet sitt. Der blir hun værende sammen med resten av familien de neste 36 timene. For det er ikke mulig å gå ut av huset for å begrave «gamlemor». Da blir de sjøl skutt.

Jeg ser en ny side av Naser. Den selvsikre «morromannen» kjemper med tårene. Han ber meg skrive om hvordan israelske soldater skyter rundt seg som om det er et dataspill. Hvor fiendens blod renner - inntil du taper. Og begynner krigsspillet igjen.

Jeg føler meg dum. Jeg sitter der med skjørt og skuddsikker vest. De israelske soldatene har trukket seg ut av byen, og journalistene - meg sjøl inkludert - er på leit etter gode historier. Og skryt fra hjemmeredaksjonen.

Men så fort det blir ordentlig farlig - når kulene hyler fra hjørne til hjørne, da trekker jeg meg tilbake til mitt trygge hotell. Og venter på roligere tider. Og flere rystende historier. Med mitt røde pass i lomma.

Vi nordmenn klager over høye skatter og kummerlige kår. Men hvem er det som er de egentlige lottomillionærene: Ingen andre enn oss mellomfornøyde nordmenn.
Livets lottomillionærer.

<B>TRAGEIDIE:</B> 11-barnsfaren Muhammad Abu Himad (65) har akkurat fått ødelagt hjemmet sitt av israelske soldater.
<B>RAMALLAH: </B>En palestinsk gutt går på restene av det som en gang var en bil. Knust til pinneved av Israelske stridsvogner.
<B>I RAMALLAH:</B> Dagbladets Line Fransson befinner seg i Ramallah. Hun er «lommekjent» i de palestinske selvstyreområdene etter flere reiser dit.