VAR I SJOKK: Wilaska ble fotografert ved VG-bygget kort tid etter at bomba gikk av.  Dette er bildeteksten Scanpix sendte ut: TERROR RAMMER NORGE. Eksplosjon i Regjerningskvartalet der en bombe gikk av i Oslo fredag ettermiddag. Høyblokka og store deler av området rundt ble skadet. Flere sårede og drept. Sjokkskadde ble tatt hånd om av tilfeldig forbipasserende med en gang etter eksplosjonen i Oslo.
Foto: Morten Holm / Scanpix
VAR I SJOKK: Wilaska ble fotografert ved VG-bygget kort tid etter at bomba gikk av. Dette er bildeteksten Scanpix sendte ut: TERROR RAMMER NORGE. Eksplosjon i Regjerningskvartalet der en bombe gikk av i Oslo fredag ettermiddag. Høyblokka og store deler av området rundt ble skadet. Flere sårede og drept. Sjokkskadde ble tatt hånd om av tilfeldig forbipasserende med en gang etter eksplosjonen i Oslo. Foto: Morten Holm / ScanpixVis mer

- Jeg er blitt fortalt at jeg ropte «hjelp meg, hjelp meg»

Tiden etter terrorangrepet har ikke vært enkel for Wilaska.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

22. juli forsøkte hun å verve medlemmer for Amnesty utenfor regjeringskvartalet. Så smalt bomben.

Den østerrikske studenten Wilaska har norsk kjæresten og valgte derfor å tilbringe sommeren i Norge i år. Sommerjobben som medlemsverver for Amnesty International var årsaken til at hun var ute på gata, rett i nærheten av regjeringskvartalet da det smalt.

- Jeg sto utenfor kontorbygget til VG. «Jordskjelv» tenkte jeg først da det eksploderte. Det falt meg ikke inn at det kunne være en bombe. VG-bygget består av ganske mye glass som begynte å regne nedover meg. Jeg så på hendene mine og forsto plutselig at jeg blødde, det var blod over alt, forteller hun til Dagbladet.

Sjokk Wilaska tror deretter at hun gikk inn i et slags sjokk.

- Jeg er senere blitt fortalt at jeg ropte «hjelp meg, hjelp meg», men jeg kan ikke huske det. Jeg husker at jeg lukket øynene og følte at jeg ikke klarte å åpne dem igjen, forteller hun.

Wilaska fikk skader i beinet, hodet og på hånden. Gode hjelpere fikk henne med til legevakten hvor hun fikk behandling.

I ettertid virket det først som om alt skulle gå veldig fint.

- Jeg skulle starte på mastergraden min på et universitet i Finland og dro dit i august. Etter noen hektiske uker forsto jeg plutselig at det var for mye for meg. Kroppen sendte meg signaler om at den ikke hadde det bra. Jeg sov dårlig, var plaget av mareritt, fikk panikkanfall og konsentrasjonsproblemer, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sykemeldt En finsk lege mente hun hadde symptomer på posttraumatisk stress, og sykemeldte henne fra studiet. Han rådet henne til å dra tilbake til Norge hvor traumet hadde oppstått.

Wilaska fulgte rådet, og har fått behandling ved et psykiatrisk senter her.

- Nå sover jeg bedre. Selv om jeg har langt igjen før jeg er helt ferdig med dette, merker jeg at det går framover. Men fortsatt prøver jeg å unngå bygg med mye folk, og glassbygg spesielt, sier hun.
Selv om hun er fornøyd med den psykiske oppfølgningen, synes hun ikke at resten av oppfølgingen har vært like god.
Får ikke lege
- Fysisk behandling har det ikke vært enkelt å få. Jeg er fortsatt plaget av kneet og vil ha en lege slik at jeg kan få fulgt det opp. Uten norsk personnummer, har det ikke vært mulig. Det eneste som er tilgjengelig er akuttmedisin på legevakta, sier hun.
Østerrikeren har heller ikke bistandsadvokat og har ikke hørt om voldsoffererstatning.
- Det ble sagt at det skulle være enkelt å få hjelp etter dette, men jeg opplever det som veldig vanskelig. Institusjonene er der, men det er ikke lett å komme til. Når man trenger hjelp, burde ikke byråkratiet være så tungrodd, mener hun.
- Jeg hadde bare vært i Norge i noen dager da dette skjedde. Nå mister jeg et halvt år av studiene mine. "Hvorfor skjedde dette meg?", tenker jeg av og til. Men det er et spørsmål som ikke har et svar, sier hun.