- Jeg er blitt mer nervøs

- Hvilke triks lærer du de ferske Frp-erne når de skal på TV? - Jeg sier at de skal være høflige, troverdige og klare i sine standpunkter. Selv er jeg blitt langt dårligere med årene. Mer nervøs. - Hvorfor det? - Jeg vet ikke, men jeg liker meg dårligere. Jeg blir mer urolig foran kamera.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Carl I. Hagen er ikke blitt høy på pæra etter å ha overtatt Høyres kjempekontor i Stortingets keiserfløy. I morgen vil han bli hyllet og trampeklapp-avbrutt minst 30 ganger i sin tale til jubileumslandsmøtet.

Men Frp-høvdingen framstår mer ydmyk enn noensinne. Kan dette stemme?
- Fra å være en ung, fremadstormende, klarttalende, aggressiv mann på 35 år, er jeg nå en bestefar på snart 54. Jeg er blitt langt klokere. Som de fleste som har levd en stund, blir man roligere til sinns. I 70-årene hadde jeg nok litt for stor tro på min egen fortreffelighet. Nå er jeg mer lydhør og tolerant overfor andre mennesker. Jeg har mindre hastverk.

Mer tykkhudet

- Er du blitt snillere med årene?

- Ja, jeg er nok det. Men jeg mener nå at jeg har vært snill hele tida, da.

- Kjenner du deg igjen i det offentlige bildet mediene tegner av deg?

- Jeg er mye sjeldnere sterkt misfornøyd nå enn jeg var før. Dels er jeg blitt mer tykkhudet. Dels er min posisjon i det norske samfunn styrket. Redaktører og politiske kommentatorer kunne være hånlige og slakte oss, idet de trodde var et lite døgnflueparti. Sånt er vanskeligere å gjøre når Fremskrittspartiet nå er landets nest største. Med så mange velgere kan ikke lenger pressen bare raljere med oss. De må innrømme at vi har holdt ut og faktisk fått til en del ting. Media er blitt bedre til å ta avstand fra våre standpunkter uten å trakassere oss personlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke venner

- Har det oppstått vennskap mellom deg og noen av dine politiske motstandere?

- Nei, jeg omgås ikke privat med mine konkurrenter i politikken. Nesten ikke heller med folk fra eget parti. Når jeg er hjemme, holder jeg meg til familien. Jeg tror det er fornuftig å unngå nære vennskap i det politiske miljøet. Jeg har et godt forhold til mange av mine politiske kolleger, som jeg gjerne preiker politikk med. Men jeg tror det er fornuftig ikke å ha dem som fortrolige venner. Jeg liker å skille mellom jobb og privatliv.

- Hvordan løser du konflikter i partiet?

- Hvis vi er dypt uenige, hender det selvsagt at det er ampert noen dager. Jeg kan bli irritert og sint og si ting som jeg angrer på, som kan virke sårende. Sånn kan det være også andre veien. Jeg forsøker å renske luften før motsetninger får anledning til å gro seg fast.

Avskyr krangel

- Hvordan opplevde du de personlige stridighetene med nære partivenner som Tor Mikkel Wara og Pål Atle Skjervengen?

- Eli mener at jeg har problemer med å takle sånne typer konflikter. Hun har nok rett i det. Jeg elsker politisk debatt, men avskyr personrettet krangel. Da sover jeg dårlig, utsetter å ta opp problemet og håper intenst at det glir over av seg selv. Men det gjør det jo ikke alltid.

- Hva slags forhold har du til Wara og Skjervengen i dag?

- Det tror jeg ikke jeg vil uttale meg om.

Innenfor veggen

- Hva skjer på kammerset i Fremskrittspartiet når Fridtjof Frank Gundersen lanserer forslag om fritt hasjsalg over disk uten at justispolitisk talsmann Jan Simonsen er orientert?

- Da er Simonsen rasende, inntil han får luftet seg på gruppemøtet vårt. Det hjelper å få kjefte og smelle i et gruppemøte, slik at vedkommende får høre det. Gruppemøtet er en viktig ventil. Det kan være knallhardt der mens utblåsingen skjer, men det klarner lufta. Forholdet mellom partifeller kan være som i et ekteskap. Et helvete mens harde ord fyker veggimellom, før man faller hverandre om halsen etterpå. Det er imidlertid viktig at rabalderet foregår innenfor veggene og ikke i media.

Tålmodighet

- Hvordan vurderer du kvaliteten på Fremskrittspartiets stortingsgruppe?

- Like bra som KrF og Høyre. Vi har et godt lag, men er preget av at mange er nybegynnere. De har mye å lære i det politiske håndverket, for å komme på banen når de skal på banen.

Jeg maner til tålmodighet, gjentar dag etter dag: Det er ikke valg i morgen. Vi må bruke tida til å dyktiggjøre oss selv. Nå er det ikke noen målsetting å komme med politiske utspill som gir store oppslag i avisene hver uke.