«Jeg er en ærlig mann»

- Er du en skurk, Torgeir Stensrud? - Nei, jeg er en ærlig mann som de siste åra har drevet dårlig butikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Torgeir Stensrud har sittet til bords med presidenter og konger. Han har ledet 810000 reserveoffiserer i NATO og har Forsvarets høyeste utmerkelse. Han har vært overvåkingsagent, landslagsutøver i militær mangekamp, idrettsleder, Høyre-politiker, bygd opp bedrifter og jobbet i konsernledelsen for et multinasjonalt selskap.

- Hvordan ser du på deg selv i dag, Stensrud?

- Jeg er helt naken. Jeg fikk med meg en brun konvolutt med 394 kroner og 50 øre ut fra Kretsfengslet, men ellers har jeg ingenting. Jeg er slått personlig konkurs. Finance Credit (FC) har vært min forretningsmessige fiasko. Det beklager jeg overfor våre kunder, de ansatte som mister jobbene sine, leverandører og bankene.

- Men bankene hadde en mulighet til å sjekke sikkerheten og si nei til å låne oss så mye penger. Derfor synes jeg minst synd på dem. Jeg har sviktet familien, venner, Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF), Frimurerlosjen og kirken.

- Har du gjemt unna flere hundre millioner?

- Nei, det kan jeg med hånda på hjertet si at jeg ikke har gjort. Jeg står tilbake med livet. De som kjenner Torgeir, vet at han ikke engang har forsøkt å berike seg. Mange ville nok ønsket å se meg i en gapestokk. Mediene har framstilt Trond (Trond G. Kristoffersen, Stensruds medsiktede, red.anm.) og meg som tidenes verste kjeltringer.

- At jeg er oppegående, skyldes bare den støtten jeg har fått, fra familien, fra fengselsbetjentene, fra medfanger og fra Økokrims etterforskere.

- Har du dårlig samvittighet?

- Dårlig samvittighet for hva? Driver du forretning, så driver du forretning.

Arrestasjonen

Torgeir Stensrud er sliten og oppgitt da han går til sengs natt til lørdag 16. november i fjor. Bankene har for lengst slått alarm om gjeldssituasjonen og hyret inn advokatkontoret Selmer og revisjonsfirmaet Ernst & Young for å granske regnskapene. I Stensruds hode svirrer tankene om hva dette skal ende med: Skifteretten, Økokrim eller salg.

Torsdag kveld hadde Stensrud skålt i akevitt og sunget tekster over lutefisken på Engebret Café. Som vanlig hadde han samlet 40- 50 av sine nærmeste venner og kolleger til julebord. Han holdt tale hvor han antydet at dette kunne bli siste gangen de var samlet.

Ved 19-tida fredag kveld hadde han fått en telefon fra BA-HR-advokat Ernst Ravnaas. Han hadde bedt Stensrud komme på et forhandlingsmøte med bankene hos Selmer på Aker Brygge klokka 10 neste dag. Ravnaas var arkitekten bak den nye managementavtalen og medlem av styret i Finance Credit Nordic.

Ved 03.30-tida natt til lørdag våkner Stensrud og kona Bjørg av en ny telefon. En sylskarp stemme med møredialekt sier:

«Jeg ringer til deg på vegne av en svært god venn. Du bør reise langt av sted og tenke deg godt om. Jeg kan ikke si hvem jeg er».

Den dag i dag vet ikke Stensrud hvem denne personen er.

Lørdag formiddag er Stensrud urolig da han setter seg i bilen for å kjøre inn til Oslo fra småbruket i Hole utenfor Hønefoss. Han ringer Ravnaas igjen og spør:

- Er du sikker på at dette ikke er en felle?

Ravnaas svarer at det ikke kan være det siden dette er advokatstyrt. Hos Selmer starter møtet i et hyggelig konferanserom klokka 10.

Etter kort tid må de ta en liten pause da Kristoffersen blir forbanna fordi Selmers advokater vil vite mer om trustene. Da møtet er i gang igjen, kommer plutselig tre sivilkledde og to uniformerte menn inn i rommet.

De sier:

- Er Trond Kristoffersen her? Er Torgeir Stensrud her? Vi kommer fra Økokrim og har en arrestordre. Kan dere bli med oss?

- Fra det øyeblikket opplever jeg de neste dagene som om jeg er med i en film. Vi kjøres rett til Oslo kretsfengsel, blir ransaket, avkledd og plassert på en glattcelle i over to døgn. Det var uvirkelig, nedverdigende og sjokkerende vondt. Jeg gråt voldsomt. Jeg tenkte alvorlig på om jeg orket å leve videre.

- Om kvelden lørdag ble jeg hentet og kjørt til Økokrims kontorer i Oslo sentrum hvor jeg får hilse på etterforskeren Erik Østenheden for første gang. Etter avhøret gir han meg lov til å ringe hjem. Jeg får vite at politiet samtidig med arrestasjonen hadde ransaket gården. Den støtten jeg fikk fra kona mi fra og med den kvelden kan jeg aldri få takket henne nok for.

Møtte Bush

Da vi treffer Torgeir Stensrud på kontoret til advokatene Morten Kjensli og Thomas Klevenberg, har han på seg et spesielt slips. Et minne fra møtet med Bush og operasjon «Desert Storm».

Han veier 130 kilo, 10 mindre enn da han ble arrestert.

Stensrud sliter med et altfor høyt blodtrykk og ei ødelagt hofte som gjør at han har konstante smerter når han skal bevege seg. Han har skiftet ut den ene hofta og skulle ta den andre denne uka.

- Nå har jeg ikke penger til å betale operasjonen og må stille meg i pasientkø, sier han. Stensrud har fått tilbake glimtet i øyet og slagferdigheten i replikkene.

- Når man kommer fra enkle kår, lærer man seg å være både utradisjonell og kreativ. Jeg er kvart same og mora mi var halvt same. Det er jeg stolt over.

Stensrud er også stolt over at han kommer fra en gård som faren klarte å kjøpe etter to år på hvalfangst.

Før han var 18 år var Stensrud i kongens klær. Og det var i Forsvaret han fikk kontaktene som førte ham til topps i næringslivet.

- Jeg fikk svart beret og ble fallskjermjeger. På befalsskolen ble forsvars- og sikkerhetspolitikken forankret i meg, sier Stensrud.

- Jeg er villig til å dø for konge og fedreland.

I åra 1990- 92 satt han som president for 810000 reserveoffiserer i NATO (CIOR). Da reiste han verden rundt og satt til bords med generaler og statsledere.

- President George Bush var æresgjest på US ROAs (Reserve Officer Assosiation) kongress på hotell Hilton i Washington, bare noen timer etter at USA hadde startet operasjon «Desert Storm» mot Irak. Mens jeg sto i gallauniform, bare en meter bak ham, holdt presidenten sin første pressekonferanse for verdenspressen. Under middagen hadde jeg presidentfruen foran meg, forteller Stensrud.

Idrettsleder

Samtidig med karrieren som president for reserveoffiserene i Norge, engasjerte Stensrud seg i Bærum Sportsklubb, der han ble formann og sponsor.

- Jeg er kjempestolt over laget som i fjor høst rykket opp i 1.divisjon. Sju-åtte av spillerne er gutter som er oppflasket i klubben.

- Men Stabæk er fortsatt langt foran?

- Pøh! Når han reklameguruen(Ingebrigt Steen Jensen, red.anm.) gir seg, kommer Stabæk til å falle sammen som et korthus, sier Stensrud og ler.

- Men din karriere som politiker ble kort?

- Jeg ble valgt inn for Høyre i kommunestyret i Bærum. I min naivitet trodde jeg at jeg skulle klare å utrette noe med min bakgrunn. Jeg sa fra til partiformannen at jeg kunne tenke meg å jobbe med finans eller park og idrett. Vet du hva de gjorde? De puttet meg i edruskapsnemnda, jeg, den største begersvingeren.

- Er det riktig at du meldte deg ut i protest mot at Per-Kristian Foss sto fram som homofil?

- Jeg tror på Gud, og at han har skapt mannen og kvinnen. Jeg er ingen homohater, jeg har også to homofile venner. Men jeg har problemer med at et parti som Høyre likestiller homofilt partnerskap med ekteskap. Jeg skrev et brev til partiledelsen hvor jeg redegjorde for hvorfor jeg meldte meg ut.

Kaninavl

Torgeir Stensrud kaller seg gründer. Det kom til uttrykk da han allerede som guttunge fant ut at han kunne tjene 25 øre hver gang han fikk paret kaninen sin. Da han til sin store skuffelse ikke kom inn på Krigsskolen, fikk han sin første jobb i forsikringsbransjen.

I 1976 etablerte han Forretnings-Forum som han 12 år seinere solgte med en fortjeneste på 12 millioner til Intrum Justitia. Som en del av avtalen ble han konserndirektør. Fra sin base i Amsterdam fikk han ansvaret for å bygge opp Intrum i 13 land.

- 18. mai 1990 tok vi selskapet på børsen i London. Da var vi store karer. Vi leide hele Savoy, og om morgenen sto flyet klart. Vi dro til Mallorca hele gjengen for å feire begivenheten i flere dager, forteller Stensrud.

Samtidig fikk han sin første skumle innsikt i oppblåste regnskaper.

- Jeg hadde alltid hatt stor respekt for revisjonsfirmaer, men etter hvert stilte jeg flere og flere spørsmål ved virksomheten. På mange måter var det en parallell til det vi nå har opplevd. Det holdt på å gå til helvete, men den gangen sa jeg nei.

- Jeg sluttet i 1992, nærmest i protest.

Stensrud stiftet så Sportsforum og kjøpte salgsrettighetene til sykkel-VM som for første gang skulle arrangeres i Oslo. Han hadde sett publikumsoppslutningen i VM året før, og trodde det bare var å kline til med salg av sportseffekter.

- Jeg husker jeg hadde invitert medinvestor David Mullen til middag. Dagen etter skulle vi besøke salgsmessa på Hellerudsletta. Det regnet og det sto bare et telt der. Hele VM ble en heidundrende fiasko.

Stensrud som selv hadde drevet med inkasso, holdt på å bukke under på grunn av alle betalingskravene. Det meste av varelageret ble gitt til humanitære organisasjoner.

- Jeg husker jeg måtte fortelle hjemme at vi kanskje måtte flytte fra huset. Det var da Veronica (datteren, red.anm.) sa:

«Pappa, det gjør vel ingenting, det. Vi kan jo bare flytte til mormor. Og så har vi jo hverandre.»

- Genial idé

Men så traff han Trond G. Kristoffersen som også hadde gått på en smell med sitt Interfactor som drev med fakturering. Han var eneforsørger og lurte på om Stensrud ville overta 50 prosent av firmaet.

- Han kunne fakturering og finans, jeg kunne kredittforsikring og inkasso. Sammen klekket vi ut en helt genial forretningsidé og startet Faktor Finans og Finance Credit.

Stensrud gløder når han får redegjøre for konseptet.

- Ideen er fortsatt genial, den. Ved at vi kjøper hele fordringen er kunden sikret at pengene kommer fortest mulig inn. Vi kunne tilby en hel pakke med kredittgiving, kredittovervåking, sikkerhet og regnskap. Vi hadde opptil 30 prosent i avkastning på kapitalen.

- Hemmeligheten lå i at vi på den tida var svært nøye med å sjekke kredittverdigheten til kundene, slik at vi var sikre på at pengene kom inn. Jo lenger etter forfall, jo mer fortjeneste til oss, men både vi og kundene var happy.

Etableringen ble kostbar der mye av startkapitalen var det Stensrud kaller for «dype lommers lån» fra vaskerieier Erling Borg, tidligere cruisereder Helge Nårstad og reder Jan Erik Dyvi. Etter hvert kom Nordlandsbanken inn med en refinansiering.

I desember 1999 ble det uenighet. Kristoffersen og Stensrud ville etablere seg i Sverige, Danmark, Finland og England . Styret advarte.

- Er det noe jeg angrer på, er det at jeg ikke heiste det røde flagget der og da, men vi led av vekstsyke. Vi gapte for høyt.

Ble svindlet

Inn i årtusenskiftet gikk det fort i svingene med herrene Kristoffersen og Stensrud. Sistnevnte hadde kontaktene fra tida i Intrum Justitia. Han reiste rundt og etablerte kontorer i de nordiske land og England.

- Jeg gjorde en alvorlig feil. Jeg var selger selv og ansatte for mange selgere. De hadde ikke god nok kompetanse til å foreta risikovurderinger. I Finland tapte vi 35 millioner da vi ble regelrett svindlet av russisk mafia.

- Vi hadde et motto i FC og det var: «Kjøp for faen, men unngå tap.» Visjonen var å bli størst i Nord-Europa.

- Hva gikk galt?

- Mange ting. Jeg kjenner ingen som er bedre enn Trond med tall, men han var kanskje ikke så god med mennesker. Jeg gikk over i en rolle som styreformann og mistet grepet rundt mye av virksomheten. Vi ble for store for fort. Fikk elefantsyke og vokste oss rett til helvete.

En ny struktur ble lagt høsten 2000. Det skulle fort vise seg at det forverret hele den økonomiske situasjonen. Kristoffersen og Stensrud etablerte hvert sitt personlige selskap, Kris Invest og Krone Gruppen, som overtok 48,5 prosent hver av eierskapet i FC-gruppen. De resterende tre prosent ble eid av hovedkreditorbanken på den tida, Nordlandsbanken.

- Før konsolideringen var egenkapitalen i selskapene mer enn 200 millioner. Men etter konsolideringen ble egenkapitalen en del av «Goodwill», noe bankene ikke anser som fri egenkapital.

- Vi måtte i tillegg betale skatt med 20 millioner hver, for penger vi aldri hadde mottatt. Vi måtte låne mer penger.

Utover vinteren 2001 gikk det opp for Stensrud at situasjonen ble mer og mer kritisk. Revisjonstallene gir ham mareritt.

- Burde ikke du som styreformann varslet bankene?

- Jo, jeg hadde en informasjonsplikt som jeg ikke overholdt. Det var mitt ansvar.

- I stedet for å varsle styre og revisor fullt ut, likningsmyndigheter og banker, starter Trond og jeg en redningsaksjon.

- Hvis jeg ikke hadde latt meg lede av bønn nummer sju i Fadervår («led meg ikke inn i fristelse», red.anm.), kunne dette gått bra. Men vi ble mer opptatt av å komme oss ut av hele virksomheten uten å ramme klienter, ansatte, banker og oss selv.

Pill råttent

Stensrud sier selv at FC-systemet var så «pill råttent» at det ikke var mulig å få inn nye investorer. Derfor måtte det lages en helt ny struktur.

Advokatfirmaet BA-HR utformet en managementavtale som innebar at alle de 150 ansatte i de ulike selskapene fra 1. januar 2002 ble lagt inn under Finance Credit Nordic, det nye hovedselskapet.

Stensrud forteller om forhandlinger med Bank of America, selskapet Convexa, Anthon B. Nilsen AS, Europay og den britiske finansmannen Colin Rutherford for å få solgt ut deler av virksomheten, men alt strandet.

- Vi var nær ved å lykkes. Vi hadde klart å reise inntil 900 millioner for å få kjøpt Europay som ble solgt for en milliard. Jeg satset også alt av verdier i mitt eget personlige selskap, inkludert alt jeg hadde skapt på Hønefoss. Nå er alt dette en ruinhaug, sier Torgeir Stensrud.

Han har trivdes «på hospitset» eller «i heimen» som han kaller fengslet.

- Der har de jo til og med romservice. På de fleste hoteller møter du ikke den menneskeligheten og vennligheten jeg møtte. Jeg har sendt blomster til hele avdeling 1 på Bayern (Oslo kretsfengsel, red.anm.). Og jeg har fått meg nye venner.

- Kriminelle?

- Ja, den ene var ganggutten vår. En personlig kristen som jeg fikk kontakt med gjennom den ene timen jeg ble luftet. Han var voldsdømt for å ha slått ned en politimann. Han hadde mistet kone og to barn i en ulykke for flere år siden og hadde møtt veggen. Jeg har allerede søkt om å få besøke ham.

- Har fengselstida forandret deg?

- I fengselet har du bare deg selv å forholde deg til. Den ballasten har gitt meg et nytt perspektiv. Når du fødes er du naken. Det er du også når du kastes inn i ei glattcelle. Da er du litt død.

Stensrud kan ikke få fullrost fengselsbetjentene. Han mener de får altfor liten oppmerksomhet i forhold til sin evne til å vise medmenneskelighet og omsorg. Det samme mener han om etterforskeren som har tatt alle avhørene, spesialetterforsker Erik Østenheden i Økokrim.

- Han ofret deler av juleferien sin for å hjelpe meg slik at jeg fikk hilse på kona og familien.

- Hvorfor har du endt opp i den situasjonen du nå er i?

- Jeg får si som sønnen min, Aleksander, som kom tilbake fra jobb i London 1. august for å begynne i Krone Gruppen. Nå er han arbeidsløs, men har æren for at familien har klart seg så bra. Han sier det slik:

«Er det noe som har felt deg, pappa, er det at du er snill, ja nesten dumsnill. Så er du en superoptimist, til tider naiv og oppstår det problemer, gjør du alt for å ordne opp.»

- Den attesten setter jeg stor pris på.

FORSVARSVENN: Som CIOR-president hadde Torgeir Stensrud ofte møter med toppledere, her i møte med NATOs generalsekretær Manfred Wörner.
OSS PRESIDENTER I MELLOM: George Bush holdt sin første pressekonferanse etter USAs angrep på Irak 18. januar 1991 da han gjestet CIORs kongress på Hilton i Washington. Vert var CIOR-president Torgeir Stensrud.
ENSOM: Med 394 kroner og 50 øre i en konvolutt slapp Torgeir Stensrud ut fra fengselet.