- Jeg er en av de heldige som lever ennå

Han ble mobbet på jobben. Virkningen av den systematiske trakasseringen er psykiske og fysiske plager han må bære resten av livet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det begynte som en faglig uoverensstemmelse på jobben. Han stilte spørsmål ved fagplanen og mente lærerne stilte for høye krav til skolens elever.

- De to kollegene som hadde skrevet fagplanen reagerte med sinne og anklager om konspirasjon fra resten av kollegiet. Uenigheten forble uløst da ledelsen ikke grep inn, sier mannen som av hensyn til barna ikke vil stå fram med navn.

- Resten av lærerkollegiet støttet meg - i begynnelsen, men så ble jeg gjort til syndebukken. Hver gang jeg sa noe, ble det møtt med oppgitte stønn og himling med øynene. Når jeg gikk over skolegården, snudde de ryggen til. Det endte med at jeg fikk beskjed om å si opp, eller få sparken av hensyn til arbeidsmiljøet.

- På det tidspunktet var jeg alenefar. Hvis det ikke hadde vært for sønnen min, vet jeg ikke om jeg ville levd i dag.

Høsten 1992 gikk han til rettssak.

- Det er ikke lett å dokumentere den stille, systematiske trakasseringen, men en av mine kollegers dagbok ble et viktig dokument. Det dokumenterte den forandringen som skjedde på arbeidsplassen og med meg, sier mannen.

Han fikk erstatning på noen månedslønner, men mobberne fortsatte i sine jobber.

- Jeg har det ganske bra nå takket være barna, kona mi og sterke, kloke venner. Ennå går jeg på medikamenter for å dempe kvalmen, og jeg kommer nok aldri tilbake i arbeidslivet for fullt.

I vår, ti år etter, hadde han et møte med ledelsen.

- De hadde gått gjennom papirene og sa uforbeholdent unnskyld for det som hadde skjedd meg, sier han.