«Jeg er i fengsel her også»

STAVANGER (Dagbladet): John Arthur Iversen er en jaget mann. 41-åringen som holdt 36 mennesker som gisler i Hjelmeland barnehage, har vært på rømmen fra fengselet i en måned. På telefon til Dagbladet forteller han hvorfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Du hadde fått deg en god latter hvis du så hvor jeg ringer fra nå, sier Iversen.

I bakgrunnen hører vi stemmer på et fremmed språk, rasende mopeder og noe som likner lyder fra et radiosamband.

En god latter kunne kommet godt med, både for gisseltakeren og hans ofre. Men det har ikke vært mye moro å snakke om i denne saken.

For to år siden holdt han 26 barn og ti voksne som gisler i Hjelmeland barnehage, i et forsøk på å få samværsrett med de to barna sine. Dramaet gikk verden rundt. Iversen ble seinere dømt til seks års fengsel for gisselaksjonen, og for voldtekt av sin ekskone. Etter to år på Bastøy fengsel orket han ikke mer. 24. mai unnlot han å melde seg i fengselet, etter å ha vært hjemme i Ryfylke på permisjon.

- Kokte over

Iversen mener han har fått manglende oppfølging i fengselet. Savnet etter ungene er stort. Fortsatt føler han seg utsatt for offentlige overgrep, forfølgelse og justismord.

- Jeg blir ikke hørt, og får ikke hjelp. I den situasjonen skal det lite til før det koker over. Jeg måtte bare komme meg langt vekk.

Rømlingen vil ikke gi politiet noen hint om hvor i verden han er, eller hvordan han kom seg til utlandet. Men han har ingenting imot å fortelle hvordan han har hatt det den siste måneden.

- Jeg har det jævlig, det er som å være i fengsel her også. Jeg har streifet rundt, og bodd mye i fjellet. Det er sjelden jeg er blant folk. Du vet aldri - plutselig treffer du en nordmann.

Den etterlyste rogalendingens følgesvenn er tankene om alt som gikk galt.

- Jo mer jeg tenker på det, jo verre er det. Hele dommen er feil, jeg kommer aldri i livet til å akseptere den. Jeg gjør alt for å være en mønsterfange, men det koster.

- Men er ikke alt dette din egen feil? Det var jo dine handlinger som førte til fengselsstraff?

- Nei, det hele begynte med at jeg ble feilaktig anmeldt for voldtekt av min kone. Og det i barnehagen... det er uforståelig for meg at jeg klarte å gjøre det.

- Var det det som skjedde da du stakk av også? At det kokte over?

- Ja, men nå klarte jeg faktisk å holde hodet kaldt og bare komme meg langt vekk. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe jeg ikke burde.

Vil ha hjelp

- Var du redd for hva du kunne finne på?

- Det var ikke derfor jeg rømte. Men det var mange ting. Jeg hadde så mange rare tanker i hodet at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.

- Hvor lenge har du tenkt å være på rømmen?

- Til jeg får hjelp. Jeg har gått i et tankekaos i to år. De lovet meg hjelp, og jeg trenger å sone et sted hvor jeg får skikkelig behandling, sier John Arthur Iversen.

Han legger på røret, og fortsetter femte uka av sitt liv på flukt.

- Meld deg

Advokat Tor Kjærvik oppfordrer sin klient til å komme hjem og melde seg for politiet.

- Han blir ikke kvitt denne saken ved å flykte. Her er det bare én ting å gjøre: Ta ondet ved rota og melde seg.

Kjærvik ble koblet inn i Iversen-saken kort tid før 41-åringen stakk av. Han startet arbeidet med å få bedre soningsforhold for gisseltakeren.

- Jeg skulle bistå for å prøve å få ham over i en mer åpen anstalt med bedre behandlingstilbud. Men jeg får ikke gjort noe mer før han kommer tilbake, sier Kjærvik.

OVERGA SEG: John Arthur Iversen slapp ut gislene i tur og orden og overga seg til politiet etter å ha tatt 26 barn og ti voksne som gisler i Hjelmeland barnehage.