- Jeg er ikke bitter

Etter at Thorbjørn Jagland kollapset og ble sykemeldt 15. januar, har han holdt seg borte fra offentligheten. I dag snakker han ut - bare i Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LIER (Dagbladet): - Jeg har gjort mitt for Arbeiderpartiet, og vil fortsette å gjøre det. Men det voldsomme personfokuset gjorde det umulig å drive med politikk.

Som partiets leder har jeg ansvar for å bringe partiet ut av denne situasjonen. Jeg må også tenke på meg selv. Derfor er den beslutningen jeg nå har tatt, alt i alt best for Arbeiderpartiet.

Dette sier Ap-leder Thorbjørn Jagland til Dagbladet etter at han i går sendte ut denne meldingen: Jeg trekker meg som partileder etter landsmøtet i november.

Den dramatiske beslutningen ble tatt lørdag.

Etter at Jagland kollapset 15. januar og siden har vært sykemeldt, har det vært knyttet stor spenning til om Jagland ville fastholde beslutningen om å fortsette som leder til 2004. I går kom altså svaret.

Tidlig på ettermiddagen fikk nestleder Jens Stoltenberg beskjed. Han ble bedt om å orientere den øvrige partiledelsen. Så tok han imot TV2 og NRK.

Da Dagbladet kom seinere på ettermiddagen, hadde Jagland akkurat skrevet ferdig pressemeldingen. Hans eldste sønn Anders, som er mer PC-kyndig enn sin far, hjalp ham med å sende meldingen til partikontoret. Snart er den ute i offentligheten.

- Jeg har ingen helsemessige problemer, men jeg innser at kombinasjonen av hardt arbeid og voldsomt personfokus blir for krevende over tid, sier Jagland. Han legger heller ikke skjul på at denne situasjonen har vært en voldsom belastning for familien i mange år. I samråd med familien har han nå tatt beslutningen.

Den konstante oppmerksomheten på forholdet mellom ham og nestleder Jens Stoltenberg gjorde det umulig å få ørens lyd for politikk. Og denne kombinasjonen av hardt arbeid og personstrid ble alt i alt for krevende.

Segnet om

15. januar fikk Jagland også et varsel om at helsa ikke tåler alt. I et intervju med Dagbladet i sitt hjem i Lier forteller Jagland for første gang om hva som skjedde.

- Da jeg var på vei opp til kontoret mitt i femte etasje i Stortinget, kjente jeg at beina forsvant under meg. Så segnet jeg om og ble liggende en halvtime. Jeg prøvde å varsle noen, men ingen hørte det. Sekretæren var et annet sted i huset.

- Var du redd?

- Vel, jeg likte ikke situasjonen. Det var litt stressende. Jeg var glad for å komme til Rikshospitalet. Det var ikke noe galt, det var et illebefinnende som man får fra tid til annen, forteller Jagland nøkternt.

På vei fra Lier, og før han kom til Stortinget, ringte han sine venner Yngve Hågensen og Thorbjørn Berntsen:

- Jeg ringte dem for å høre hvordan de bedømte situasjonen etter sentralstyremøtet.

- Berntsen refererte denne samtalen til VG og Dagbladet, hva synes du om det?

- Vel, Berntsen opplevde situasjonen som veldig dramatisk, og han gjorde vel dette i beste mening. Berntsen har vært en veldig god støtte. Det har jeg i denne perioden fått bekreftet. Han har betydd mye for meg i alle år. Han har et ståsted og en holdning jeg har likt. Han tar ikke opportunistiske hensyn. Han er en sterk støttespiller jeg håper partiet fortsatt vil benytte seg av.

- Og Yngve Hågensen?

- Han har vært en klippe for meg i alle år, som jeg har vært for ham, sier Jagland. Han sier han fikk en svært god behandling på Rikshospitalet. Deretter reiste han sammen med kona Hanne Grotjord til Israel, til vennene Terje Rød-Larsen og Mona Juel.

Ringte Jens

- Hvorfor tok det så lang tid før du og Jens Stoltenberg hadde kontakt?

- Jeg fikk rapport om at dette ble gjort til en sak i media. Å gjøre dette til en såpeopera synes jeg er urettferdig. Jeg ba om å få helt fred. Jens og jeg snakket sammen så fort jeg mente det var riktig. Det skjedde på telefon etter at jeg var kommet til Tel Aviv. Da jeg følte at jeg var kommet meg ovenpå, tok jeg kontakt. Vi snakket sammen om oppgavene fram mot sentralstyremøtet, forteller Jagland.

I TV-sendingene kvelden etter sentralstyremøtet 14. januar kunne alle se spriket mellom Jagland og Stoltenberg. Så ble Jagland sykemeldt, og avisene skrev om isfront. Jagland vil nødig snakke om forholdet til nestlederen, men sier:

- Veldig mange var ute etter å skape en situasjon. Vi var begge i en vanskelig situasjon. Men jeg synes ikke man skal lage et problem av at jeg ikke ringte til ham da jeg var på sykehuset. Jeg ringte ikke til noen andre. Jeg hadde bare kontakt med familien.

- Hvordan reagerte Jens da du ringte ham i går?

- Han ble overrasket, men respekterer min beslutning. Vi hadde en grei samtale om dette, og ikke minst om reisen med utenrikskomiteen vi skal ha sammen.

- Men har dere snakket ut om situasjonen?

- Vi har ikke hatt anledning til det. Vi har snakket om oppgavene vi har framover, og det er mer enn nok å gjøre for oss begge. Ap er et stort parti der vi må prøve å skille mellom å være ledere og å være venner. Jens og jeg har et greit forhold.

Håpløs personstrid

- Men er du skuffet over Jens, for eksempel fordi han ikke ville avklare om han ville stille til valg mot deg?

- Nei, nå er jeg ikke opptatt av slike ting. Nå tar jeg det ansvaret som en partileder har. Vi fikk en mer og mer håpløs personstrid, det var ikke mulig å få oppmerksomhet om vår hovedoppgav, nemlig å gjenreise den politiske tilliten som valget viste at vi har tapt. Som partileder kunne jeg ikke ta ansvaret for at en slik strid skulle pågå et helt år. Jeg måtte ta ansvar for å få slutt på den.

- For noen uker siden var du innstilt på å fortsette til 2004?

- Ja, jeg mente jeg kunne bidra i to år til, men situasjonen endret seg, og det tar jeg konsekvensen av. Det som skjedde, tvang meg til å tenke nytt om situasjonen. Jeg skal være glad for at kroppen sier fra på den måten og ikke på en mye verre måte seinere. I dag har jeg ingen helsemessige problemer.

- Så det er ikke helsemessige årsaker til at du trekker det?

- Jeg har like god helse som før. Jeg har alltid arbeidet veldig hardt. Men jeg har fått et varsel om at hardt arbeid kombinert med personstrid og fokus sliter for mye. Jeg har selv måttet tolke situasjonen på nytt. Som leder har man et veldig ansvar. Våre muligheter som parti kan bli spolert hvis vi ikke tar fatt på oppgaven med å gjenreise partiet. Det er det alle nå må ha fokus på. Og det vil jeg bidra til fram mot landsmøtet, ikke minst gjennom dialogforumet som jeg skal lede. Det er politikk jeg er interessert i. Jeg er overbevist om at vi får en roligere debatt i partiet nå framover. Jeg håper vi får oppmerksomheten rundt politikken, og at vi overlater til landsmøtet å velge leder.

Best for partiet

- Så den beslutningen du nå har tatt er til beste for partiet?

- Ja, jeg er kommet til det, alt tatt i betraktning. Jeg må også tenke på meg selv. Jeg har jobbet hardt i så mange år, og kan stå for det jeg har gjort. Etter så mange år er det ikke så ueffent å få en noe mindre krevende situasjon. Jeg vet at mange vil bli skuffet og oppgitte, men min oppfordring til dem er at de må riste det av seg og fokusere på oppgavene framover.

- Er det Jens som overtar som leder?

- Du, hvis en avgående leder prøver å påvirke hvem som skal bli etterfølger, da blir resultatet ofte omvendt.

- Men dette kan bli tolket dit hen at du ikke peker på Jens?

- Nei, jeg mener prinsipielt at ledere ikke skal utpeke sin etterfølger. Det finnes flere eksempler på at ledere har prøvd å påvirke indirekte, men det slår feil. Dette overlater jeg til valgkomiteen og landsmøtet. Jeg er overbevist om at landsmøtet vil finne en god etterfølger.

Ensom beslutning

- Men det er vel ikke lett for en partileder å slippe taket?

- Nei, det er aldri lett for noen. Men før eller siden må det ta slutt, da gjelder det ikke å lage det til et problem. Jeg ser veldig mange muligheter. Jeg er leder av Stortingets utenrikskomité, som er viktigere enn noen gang. Jeg kan fortsette med å skrive og bidra i norsk politisk debatt. Jeg er ikke avhengig av å være Ap-leder for å gjøre det. Nå gleder jeg meg til reisen med utenrikskomiteen.

- Hvem har du rådført deg med fram til beslutningen om å trekke deg?

- Jeg har hørt på hvordan en del mennesker bedømmer situasjonen. Alle råd har gått ut på at dette er helt opp til meg. Beslutningen er min, det er en type beslutning som ikke kan legges over på andre, sier Jagland.

Han sier at det var først den siste uka han begynte å tenke på situasjonen i partiet, etter at han kom tilbake fra Israel.

- Den første uka slappet jeg bare av og koblet helt ut. Jeg var i sola på stranda hver dag. Vi hadde et hus for oss selv i nærheten av Tel Aviv. Mona Juel og Terje Rød-Larsen er våre bestevenner, og de forstår at man trenger å komme seg bort, forteller Jagland.

Han savnet ikke å være på sentralstyremøtet som nedsatte dialogforum med ham som leder og en programkomité med Jens Stoltenberg som leder.

- Nei, jeg så bare fram til å ha fri enda ei uke, sier Jagland.

Etter at jeg kom hjem, begynte jeg å tenke på situasjonen i partiet. Den endelige beslutningen tok jeg lørdag, sier Jagland.

- Hvordan forklarer du selv kollapsen?

- Jeg har arbeidet hardt i mange år, særlig den siste tida. Jeg var som utenriksminister på reise hele tida, valgnederlaget, så kom 11. september og deretter skrev jeg 300 sider på en måned. Sett i ettertid er dette veldig mye.

Jeg kan arbeide hardt, men hvis det bare renner ut i sand, da blir det for krevende.

Ikke bitter

- Er du bitter?

- Nei, det er ingen foranledning for det. Bitterhet er ikke noe å bygge framtida på. Jeg har vært i ledelsen i Ap i noen av de mest turbulente åra i partiets historie, og de fleste med regjeringsmakt. Jeg føler at jeg har gjort mitt. Jeg har hatt de mest spennende jobber du kan ha.

- Hvis noen mener du har tapt en maktkamp og at dette er et nederlag for deg, hva svarer du til det?

- Da vil jeg si at 20 år på toppen i partiet, det er ikke lite. Jeg har gjort mitt, og kommer til å gjøre det også etter landsmøtet hvis man vil bruke meg.

- Føler du lettelse etter at du har tatt denne beslutningen?

- Ikke lettelse, men tilfredshet over å ha tatt en riktig beslutning. Jeg står for det jeg har gjort, og er stolt av det.

IKKE BITTER: Thorbjørn Jagland er ikke bitter over at han ikke ser muligheter for å lede Ap lenger. En gang måtte det uansett ta slutt, og jeg ser nye muligheter. Jeg har en spennende jobb som leder av utenrikskomiteen og vil fortsatt bidra til gjenreisingen av Ap, sier Thorbjørn Jagland i dette intervjuet med Dagbladet.
VARSEL: - Jeg har god helse, men jeg har fått et varsel om at kombinasjonen hardt arbeid og et voldsomt personfokus er for krevende. Derfor har jeg tatt denne beslutningen, sier Jagland.
AVSLAPPET: Det var en avslappet Thorbjørn Jagland som tok i mot Dagbladet i går. - Som Gromyko sa etter å ha besvimt på talerstolen i FN; «dere vet ikke hvor varmt det er der oppe», fleipet Jagland.