- Jeg er ikke en bokholder

- Sosialdemokratisk politikk er først og fremst å holde folk i arbeid, sier finansministeren, som i dette intervjuet prøver å forklare hvorfor syke- husutstyr kjøpt i utlandet kan ødelegge norsk økonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hvorfor kan vi ikke bruke mer av oljepengene på behov som ikke er inflasjonsdrivende, for eksempel sykehusutstyr?

- Det finnes svært få områder som ikke har virkning på norsk økonomi. Mange framstiller dette som et svart-hvitt-bilde. Det forbruket du har er sannsynligvis fordelt fifty-fifty på Norge og utlandet.

- Men nå snakker vi ikke om mitt forbruk, men sykehusutstyr. Har dere undersøkt hvilken virkning kjøp av sykehusutstyr i utlandet har for økonomien?

- Det er åpenbart at ulike produkter gir ulik virkning på økonomien, men dette er ikke et svart-hvitt-bilde. Ting som bare har virkning utenlands finnes knapt. Skulle det for eksempel følge med pengene fra Stortinget til et sykehus en instruks om at de ikke har lov til å kjøpe fra et norsk selskap, ikke skal ha norsk opplæring og ikke bruke norske installatører?

Bruker mer

- Hvor lenge kan Arbeiderpartiet forsvare den offentlige gjerrigheten og den private rikdommen?

- Det er ikke en offentlig gjerrighet. Vi behandler blant annet flere pasienter enn noen gang...

- Men hva med de store uløste oppgavene?

- Ja, det er riktig, det byr seg stadig muligheter til å løse nye oppgaver. I helsevesenet har vi doblet antall ansatte på tjue år, det er ikke gjerrighet. Fra 1971 fram til i dag har vi brukt 800 milliarder oljekroner over statsbudsjettet. Vi skal ikke gå så fryktelig mange år tilbake i tid før debatten var den stikk motsatte av det den er nå. Da spurte folk: Hvorfor bruker vi alt? Dette er ting som skifter, ikke minst i media.

Rentepress

- Hva er forskjellen på en finansminister fra Ap og en fra Høyre når den sosialøkonomiske trosbekjennelsen er den samme?

- Vi har det samme syn på betydningen av at statens budsjetter ikke må føre til rentepress, og vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til 1998, under sentrumsregjeringen, hvor Bondevik fikk betydelig medfart på grunn av renteøkning. Så vi er enig i hovedsynet, men så er det forskjeller i fordelingspolitiske spørsmål, i skattepolitikken og offentlig sektors rolle.

- Hva vil du si til økonomene som i Dagbladet har utfordret dine sosialøkonomiske læresetninger?

- Nå er ikke Trygve Hegnar vår fremste samfunnsøkonom. Og Steinar Strøm sa rett ut at konkurranseutsatt næringsliv går på trynet hvis vi bruker mer penger. Det er riktig, og det ønsker vi ikke.

- Men burde det ikke være Ap som går i bresjen for økonomisk nytenkning der man prøver å komme med alternativer til vedtatte sosialøkonomiske sannheter, der man setter folks grunnleggende offentlige behov foran økt private rikdom?

- Jo, og det kan være et poeng. Vi har sagt at vi ønsker å styrke fordelingsprofilen i skatteopplegget. Men hva er privat forbruk? For eksempel: Hvis vi ansetter flere i offentlig sektor, vil det gi rom for økt privat forbruk.

- Styrer økonomien

- Er du mer en bokholder enn en sosialdemokratisk politiker?

- Nei. Sosialdemokratisk politikk er først og fremst å holde folk i arbeid. Denne regjeringens utgangspunkt er at vi ikke vil føre en økonomisk politikk som vi vet leder til arbeidsledighet over tid.

UTAKK SOM LØNN: - Vi får ikke mye honnør for å begrense presset på renta og forhindre økt arbeidsledighet.