- Jeg er ikke en sånn som går fra folk

Av og til tenker Sandra Kristine Ese (12) på at hun trolig har reddet livet til tre personer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Stem på årets navn! Velg din favoritt blant de ti kandidatene her.

VEAR (Dagbladet:) Lørdag 9. juni lå en hetebølge over Østlandet. I Stokke i Vestfold boblet gradestokken seg opp mot 30 grader i skyggen, og folk i byen svettet seg gjennom dagene.

Sandra Kristine Ese (12) var hjemme da det ringte på døra. De tre koselige afghanske nabojentene på 17, 19 og 23 år sto utenfor, godt påkledd, som alltid. De var så varme at de trodde de skulle renne vekk, og de lurte på om Sandra ville være med ned på Sandodden og bade.

– Jeg måtte spørre mamma om lov først. Hun sa det var greit, for hun trodde jo at de andre også kunne svømme, sier Sandra.

Sprutet vann

Ikke lenge etter var de fire jentene på plass på stranda. Sandra fikk på seg den hvite og blå badedrakta si i en fei, men de tre andre hadde bare tepper med seg i sine poser.

– Da begynte jeg å lure litt. Men så husket jeg på at jeg hadde lest i samfunnsfagsboka mi at noen religioner gjør at folk ikke vil vise kroppen sin. Så da spurte jeg ikke noe mer, forteller Sandra.

Hun hoppa uti fra brygga. Jenta på nitten kom etter. Hun sa hun hadde litt erfaring med svømming, men spurte om Sandra kunne lære henne mer. Sandra kunne brystsvømming og litt ryggsvømming.

Etter en stund plumpa også de to andre jentene uti vannet, kledd i bukse og t-skjorte.

HELTINNE: Sandra Kristine Ese (12) reddet trolig livet til de tre jentene hun bada med da de fikk panikk på dypt vann her ved stranda Sandodden i Vear i Vestfold. - Jeg er ikke sånn jente som leker med dukker og sminke. Jeg er glad for at jeg er litt guttejente, jeg, sier Sandra. Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/DAGBLADET
HELTINNE: Sandra Kristine Ese (12) reddet trolig livet til de tre jentene hun bada med da de fikk panikk på dypt vann her ved stranda Sandodden i Vear i Vestfold. - Jeg er ikke sånn jente som leker med dukker og sminke. Jeg er glad for at jeg er litt guttejente, jeg, sier Sandra. Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/DAGBLADET Vis mer

Det begynte å bli kveld, og Sandra gikk opp av vannet. Jentene begynte å sprute vann og kave i vannet, og Sandra snudde seg bort.

– Jeg trodde de bare koset seg, sier hun.

Tenkte hun var død

Men da hun snudde seg og så på dem igjen, skjønte hun at det ikke var hygge som foregikk i vannet. De tre jentene hadde kommet bort fra den grunne kanten inne ved brygga, og var nå langt uti det brådype vannet. De prøvde å klatre på hverandre for å komme til overflaten, og det var tydelig at ingen av dem kunne svømme. Klærne ble tunge og dro dem ned, og to av dem begynte å rope på hjelp og gurgla vann. Den eldste av dem var ikke synlig.

Sandra hoppet uti og svømte ut til dem. Hun greide å dytte de to yngste jentene innover mot brygga med føttene, slik at de til slutt fikk hendene på land. Så la hun på svøm for å få tak i den eldste.

– Hun lå i vannoverflata med ansiktet ned. Jeg tenkte at hun var død, sier Sandra.

Hun fikk tatt den livløse 23-åringen i den ene armen og svømte til land med den andre. Da alle var på land, tok hun mobiltelefonen til den eldste jenta og ringte ambulansen.

– Eller 1-1-3, som jeg sier. Jeg hadde sett nummeret i katalogen, og kunne det, sier Sandra alvorlig.

Sliten og redd

Samtidig satt far Johnny Haugerud Ese og mor Vigdis Monika Ese på verandaen hjemme og drakk kaffe i kveldssola. Plutselig hørte de voldsomme sirener.

– Jeg tenkte at nå må det ha skjedd en styggelig stor kollisjon på E18, minnes faren.

Men da de så at bilene svingte ned til Sandodden, fikk de en kald følelse. Far Johnny hivde seg i bilen. Nede ved stranda møtte han politisperringene.

– Jeg fikk vite at det hadde vært dramatikk i vannet, og at dattera mi var involvert, forteller Johnny.

Sandra satt på kne foran jentene og prøvde å klapse liv i dem. Ambulansehelikopteret kom, og tok med seg den bevisstløse 23-åringen til Sykehuset Vestfold i Tønsberg. De to andre ble fraktet til sykehus med ambulanse. En politidame tok seg av Sandra.

– Jeg var sliten, og redd for at det skulle skje dem noe. Egentlig trodde jeg at det kom til å gå galt. Jeg var så glad i dem, for de var så snille mot oss, sier Sandra.

Heltinnen Sandra

Dagen etter ville Sandra bare en ting: Komme seg til sykehuset i Tønsberg for å se hvordan det gikk med venninnene. Da de kom inn på rommet til de to yngste, sov de. Men da de omsider våknet, skjønte Sandra at de var friske. 23-åringen lå på intensiven, men sykepleierne sa at hun kom til å bli bra, hun også.

– Og så sa de at hvis jeg ikke hadde vært der, kunne det gått veldig galt, sier Sandra.

De to jentene yngste jentene takket Sandra, og fortalte at de aldri skulle nærme seg vann mer.

Dagen etter, på skolen, skulle alle elevene ha med seg ei avis til et prosjektarbeid. Alle hadde med seg Tønsbergs Blad, og der var «heltinnen Sandra Kristine» på forsida.

– Det var veldig flaut. Men jeg ble jo litt stolt av meg selv også, innrømmer Sandra med et lite smil.

Kunne være farlig

24. august var det stor seremoni på skolen, der Sandra fikk overrakt Norges Livredningsselskaps sin ærespris. «Uten hennes innsats kunne liv gått tapt», sto det i begrunnelsen. I tillegg fikk hun 1000 kroner fra Stokke kommune.

– Jeg brukte litt av pengene på klær, og litt på å begynne på ridning. Og så fikk mamma og pappa litt.

– Det var snilt?

– Jeg er ikke så gjerrig, skjønner du, sier Sandra.

Dagbladet ber den unge Årets Navn-kandidaten bli med til Sandodden. Ute i den kjølige vinterlufta virker sjøen rundt brygga mektig og stor.

– Det er litt ekkelt å være tilbake. Jeg ser det for meg, alt som skjedde, sier Sandra.

Hun blir stille.

– Tenkte du på at det kunne være farlig for deg også, da du sto her på brygga og bestemte deg for å hoppe uti?

– Ja, sier Sandra.

– Men du gjorde det likevel?

– Jeg er ikke sånn som går fra folk.

Som fisken i vannet

Mange har kalt Sandra en heltinne etter redningsdåden i sommer. 12-åringen syns det er litt rart, men ellers ganske vanlig. Hun har flere ganger tenkt over at hun trolig reddet livet til tre personer.

Nå må Sandra hjem. Hun må finne fram den blå og hvite badedrakta si og pakke håndkle. Jenta har ikke fått vannskrekk.

– Jeg skal i svømmehallen.

VERDSATT: Kristine Ese ble tildelt Norges Livredningsselskap (NLS) sin ærespris for heltedåden.