- Jeg er ikke mors beste barn

Shahid Rasool (34) møter i byretten i dag for å svare for 157 tilfeller av grov vold, trusler og drapsforsøk. Hva gikk galt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rasool og Ali nektet straffskyld

- Jeg er ikke slik som politiet framstiller meg. Jeg er ingen voldsmann, sier Rasool, mannen politiet betegner som en av landets farligste voldsmenn. Det siste året har han sittet i varetekt i seks forskjellige celler. I dag startet rettssaka mot ham. I tre måneder framover kommer retten til å få høre grufulle detaljer om torpedovirksomhet, utpressing, og grov mishandling med kniv, pistol og balltre.

Mannen i besøksrommet i Oslo Kretsfengsel utstråler sjarm og karisma. Andre vil si han er det verste marerittet i to sko.

- Slo med balltre

Vitner som skulle møte i rettssaka mot kameraten, Arfan Qadeer Bhatti, før jul glemte det meste de hadde fortalt politiet. Mange møtte ikke opp. En som ikke glemte fortalte retten hvordan han ble slått med balltre minst 20 ganger. Mishandlingen skjedde angivelig i leiligheten til Shahid Rasoon. Ifølge tiltalen har Rasool truet ti menn til å gi fra seg penger - argumentene han skal ha brukt er ladd pistol, kjettinger og kniver. Det er ikke bare menn som skal ha vært offer for vreden hans. Politiet mener han banket opp eks-kona med balltre i en time. Politiadvokat Nicolai Bjønnes kommer til gå gjennom voldsepisodene punkt for punkt for å plassere skylda på 34-åringen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Shahid Rasool er av politiet ansett for å være en av Oslo verste samfunnsfiender og en av lederne i byens underverden.

- Jeg kommer til å forklare meg i retten. En del av tiltalen kommer jeg til å tilstå. Jeg er ikke mors beste barn. Men jeg har gjort bare en brøkdel av det jeg sitter her i retten for. Jeg er jo ikke en gang anmeldt for mye av det jeg skal ha gjort, sier Shahid Rasool.

Bitter

En enslig julestjerne pynter opp det grelle fengselsrommet. Et minne fra ei tid Shahid helst vil legge bak seg. Lørdag 2. januar mistet han dattera Shabina i en trafikkulykke. Den lille jenta ble bare fire år gammel. Omringet av politi og iført håndjern bar Shahid barnekisten til grava.

- Det var så nedverdigende og respektløst at jeg ikke kan finne ord for det. Jeg er en bitter mann. Norge er ingen rettsstat, men et politistat. Det må jeg bare leve med, sier han.

Han må også leve med drapstrusler.

- Jeg er ikke redd for noen på gata. Det har jeg ikke råd til å være, sier han.

Etter en kort pause innrømmer han likevel at alt ikke er så enkelt som øyet ser.

- En ting er hva ansiktet viser, en annen ting er det som skjer i hjertet. Men man må aldri vise redsel.

Jula 1997 ble han ringt opp og truet på livet.

- Jeg ble forbannet og dro rett opp til leiligheten. Mannen sto der med en pistol retta mot meg. Men jeg var raskere enn han, og tok fra han våpenet. Det gjorde nok et sterkere inntrykk enn om jeg hadde banket han opp. Jeg fikk respekt, sier Rasool.

Kampsport

Mye har gått galt siden Shahid Rasool kom til Norge som 11-åring i 1975.

- Barnedommen på Bjølsen i Oslo var en bra tid. Jeg hadde det fint sammen med familien min og kameratene. Vi tilbrakte mye tid ute i gata. Trente og sånt.

Pakistaneren ble så god i thaiboksing at Oslo kommune engasjerte ham for å lære bort sporten til unge innvandrere. Men det var før det såkalte Romsås-drapet i 1988, der en mann ble stukket i hjel i det politiet mener var et gjengoppgjør. Shahid Rasool, som allerede den gang var utpekt som leder av den beryktede gjengen Young Guns, ble tiltalt for drapet. Han ble frifunnet. Etter det har ikke livet vært det samme.

- Politiet har hengt etter meg i ti år nå. Noen av politimennene setter alt inn på å trakassere meg mest mulig. De ringer meg, følger etter meg og ransaker meg uten grunn. De plager mine nærmeste.

Telefonterror

24 september 1996 ringer Rasools mobiltelefon, fem ganger i alt.

- Er det Rasool.....ha, ha, ha, hører jeg i den andre enden. Telefonene ringer igjen igjen, og sjikanen fortsetter. Nummeret lyser i displayet, slik at jeg kan se hvem som ringer. Etter den femte samtalen løper jeg rett opp til advokat John Christian Elden med mobilen. Jeg ville at han skulle se selv.

Advokat Elden fikk et lite sjokk da han slo nummeret. I den andre enden svarte Majorstua politistasjon.

Saken blir anmeldt. I et brev svarer politifullmektigen slik:

- Ingen av nummerne tilhører Oslo-politikammer. Dessuten driver ikke polititjenestemenn med sjikane.

Noen uker seinere måtte Oslo-politiet innrømme at to av de tre nummerne likevel tilhører politiet - Majorstua politistasjon.

Politiet har også innrømmet at Shahid Rasool er blitt stoppet og ransaket uten grunn.

- Det kan synes som om polititjenstemennene har vært mer opptatt av Rasools tidligere forhold enn konkrete besvis, står det i brevet fra Oslo-politiet. I 1997 fikk pakistaneren 15.000 kroner i erstatning.