- Jeg er ikke vaksinemotstander

Narkolepsirammede Janiche Henden (46) mener frykten for vaksinemotstand knebler debatten om svineinfluensavaksinen.

REDDER LIV: - Jeg er utdannet legemiddelkonsulent, og er ikke motstander av vaksiner. Vaksiner redder mange liv, men vi må også snakke om dem som fikk livene sine ødelagt av svineinfluensavaksinen, uten at det handler om vaksinemotstand, sier Janiche Henden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
REDDER LIV: - Jeg er utdannet legemiddelkonsulent, og er ikke motstander av vaksiner. Vaksiner redder mange liv, men vi må også snakke om dem som fikk livene sine ødelagt av svineinfluensavaksinen, uten at det handler om vaksinemotstand, sier Janiche Henden. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
heading
TIPS OSS! Kryptert tips

Dagbladet har skrevet om svineinfluensavaksinen Pandemrix, og hvordan den ikke var testet på barn før den ble godkjent av den europeiske og norske legemiddelmyndigheten. 2,2 millioner nordmenn tok vaksinen under massevaksinasjonen i 2009.

Blant dem var Janiche Henden (46), som er utdannet legemiddelkonsulent og bor på Nøtterøy. I tida etter vaksinen utviklet hun den alvorlige nevrologiske sykdommen narkolepsi.

Hun mener at frykten for vaksinemotstand har kneblet debatten rundt svineinfluensavaksinen.

Selv opplever Henden at hun blir avskrevet som vaksinemotstander hvis hun stiller kritiske spørsmål om svineinfluensavaksinen.

- Vi må ikke snakke om vaksine som én ting. Jeg er ikke vaksinemotstander, selv om jeg er kritisk til én vaksine, sier Henden.

Hun sier det er stor forskjell mellom vaksiner som inngår i for eksempel barnevaksinasjonsprogrammet, og vaksiner som hasteutvikles i forbindelse med en pandemi, slik svineinfluensavaksinen Pandemrix ble.

Henden mener at den manglende testingen av svineinfluensavaksinen har blitt feid under teppet av myndighetene i redsel for å gi næring til vaksinemotstanderes argumenter.

SVINEINFLUENSA: Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg sier de vil være mer åpne om eventuell usikkerhet - hva man vet og ikke vet denne gangen. Det lærte de av svineinfluensaen for 11 år siden. Reporter: Jorun Gaarder. Klipp: Jeanette N. Vik Vis mer

Brannfakkel i selskaper

- Vaksiner redder mange liv. Men vi må også snakke høyt om dem som fikk livene sine ødelagt av svineinfluensavaksinen, uten at det handler om vaksinemotstand, sier Henden.

Totalt har 156 nordmenn fått erstatning for skader etter Pandemrix - blant dem har 125 fått erstatning for narkolepsi, ifølge Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Henden er blant 91 som har søkt for narkolepsi eller katapleksi og fått avslag, og hun vil gå til sak mot NPE.

Henden opplever at det er vanskelig å fortelle andre at hun er vaksineskadet.

- Da blir jeg stemplet som vaksinemotstander, folk blir sinte på meg, sier Henden og legger til:

- Folk tenker at «ja, da tror hun sikkert at jorda er flat også», og at jeg driver med konspirasjonsteorier. Hvis jeg ikke skal være en brannfakkel i et selskap, sier jeg ikke noe om det.

Vaksinemotstand ble i 2019 omtalt som en av de ti største truslene mot global helse av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Akkurat nå er vi mer enn noen gang avhengige av at folk har tiltro til vaksiner. En eller flere covid-vaksiner kan være ferdige allerede tidlig neste år. Tidligere ble det kjent at Pfizers covid-vaksine skal være 90 prosent effektiv. Vaksinen er inne i fase 3-studier, der den testes på 43 000 mennesker, og Pfizers ledelse har uttalt at de veldig snart vil søke om formelle godkjennelser fra verdens legemiddelmyndigheter.

BLE SYK: Janiche Henden har fått narkolepsi type 1, en sykdom som gjør at kroppen mister evnen til å regulere søvn og våkenhet. Henden er avhengig av sterke medisiner, og sliter med utmattelse. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BLE SYK: Janiche Henden har fått narkolepsi type 1, en sykdom som gjør at kroppen mister evnen til å regulere søvn og våkenhet. Henden er avhengig av sterke medisiner, og sliter med utmattelse. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Men i slutten av september sa hele fire av ti nordmenn at de ikke ville ta en covid-vaksine om den kom da, i en undersøkelse på oppdrag fra Dagbladet.

Henden tror skepsisen mot en kommende covid-vaksine ville blitt mindre hvis myndighetene var mer åpne rundt testingen av svineinfluensavaksinen og avgjørelsen om massevaksinasjon i 2009.

- Grunnen til at folk er skeptiske, er at de ikke vet om de får all informasjon. Hadde man vært sikker på den informasjonen man fikk den gangen, ville det vært lettere. I ettertid vet vi at det var manglende informasjon angående utviklingen og testingen av Pandemrix, sier Henden.

Skarp kritiker

Elling Ulvestad er professor, lege og avdelingsleder ved mikrobiologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Han var en av de skarpeste kritikerne av beslutningen om massevaksinasjon i 2009.

- I Norge var det nærmest opplest og vedtatt at gikk du ikke inn for massevaksinasjon, så var du enten vaksinemotstander, eller så var du ikke videre intelligent. Ingen av delene er det særlig gøy å bli omtalt som, sier Ulvestad.

Dagbladet spør Legemiddelverket, ved medisinsk fagdirektør Steinar Madsen, om man var redd for at for mye åpenhet om bivirkninger av svineinfluensavaksinen kunne føre til vaksinemotstand.

- Nei, overhodet ikke. Når det gjelder bivirkninger, har vår holdning alltid vært full åpenhet, svarer Madsen.

- Ikke så sterk motstand

Camilla Stoltenberg, direktør i FHI, uttaler til Dagbladet at åpenheten i dag er større enn hva den var under svineinfluensaen for elleve år siden, blant annet fordi interessen for medisinsk forskning er blitt større, mener hun.

- Er åpenhet nødvendig også for å hindre vaksinemotstand?

- Vi opplever ikke at vaksine-motstanden er så sterk i Norge nå. Det er først og fremst vaksine-nøling, vaksine-skepsis, vaksine-spørsmål. Og det er sunt og bra, svarer Stoltenberg.

Fagdirektør Hanne Nøkleby i FHI har tidligere sagt til Dagbladet at hun mener beslutningen om massevaksinasjon i 2009 var riktig:

- Det var enighet om at det var riktig å gi et tilbud til alle, fordi vi ikke visste nok om hvem som kunne bli alvorlig syke, sier Nøkleby.

Det var FHI i samarbeid med Helsedirektoratet som i realiteten fattet beslutningen.

- Har lært

Men Nøkleby innrømmer at de kunne kommunisert tydeligere hvordan ­vaksinen var testet:

- Det er vel det vi har lært, at vi skal være enda tydeligere i kommunikasjonen vår og fortelle tydeligere hva vi ikke vet. Det lå inne i den skriftlige informasjonen at vaksinen i liten grad var testet på barn.

Legemiddelselskapet GlaxoSmithKline, som sto bak svineinfluensavaksinen Pandemrix, skriver til Dagbladet at pandemi­vaksinen gjennomgikk en omfattende godkjenningsprosess, og at selskapet gjorde alle tester påkrevd av legemiddelmyndighetene.

Alle analyser av sikkerhetsdata under og etter pandemien har konkludert med at det såkalte risiko/nytte-forholdet ved vaksinen var positivt, skriver GSK.

Janiche Henden tok selv svineinfluensavaksinen fordi sønnen hennes hadde astma og dermed tilhørte en av risikogruppene.

Hun sier at hun gjorde det rette for å beskytte sønnen sin.

Hennes oppfordring når folk nå står overfor valget om å ta en covid-vaksine, er:

- Vær sunt kritisk. Ta vaksinen, men staten må sørge for at du har god informasjon og et godt sikkerhetsnett.

heading Les alle sakene her
IKKE MOTSTAND: Camilla Stoltenberg, direktør i FHI, mener det er bra folk stiller kritiske spørsmål. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
IKKE MOTSTAND: Camilla Stoltenberg, direktør i FHI, mener det er bra folk stiller kritiske spørsmål. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer