ÅPEN: Kai Zahl deler åpent fra sitt eget liv, der han gjennom en tiårsperiode har levd med vissheten om at han har en genfeil som ble videreført og gjorde sønnen Børge psykisk utviklingshemmet. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
ÅPEN: Kai Zahl deler åpent fra sitt eget liv, der han gjennom en tiårsperiode har levd med vissheten om at han har en genfeil som ble videreført og gjorde sønnen Børge psykisk utviklingshemmet. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

- Jeg er ingen Adolf Hitler

Dissimilis-general Kai Zahl avviser at han ønsker et samfunn uten barn som er annerledes, når han åpner for gen-selektering av fostere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg ønsker ikke «danske tilstander», der nesten ingen barn med Downs syndrom fødes. Jeg er ingen Adolf Hitler, sier Kai Zahl i et åpenhjertig intervju med Dagbladet.

Zahl lanserte i går boka «Skal vi velge livet?», der han går inn for selektering av fostere som kan bli psykisk utviklingshemmede eller alvorlig syke. Grunnleggeren av Dissimilis ønsker at foreldre skal få mest mulig kunnskap om mulige feil ved fostere, slik at de kan ta et mest mulig informert valg. Disse tankene har møtt mye kritikk, siden økt kunnskap hos foreldre fører til at flere fjerner «annerledesbarn».

I Norge fjernes for eksempel i dag 90 prosent av fostere som får påvist Downs syndrom.

- Jeg skjønner at konsekvensen kan bli at langt færre psykisk utviklingshemmede barn blir født, men det er et valg far og mor må ta, sier Kai Zahl.

- Hva synes du om dem som ønsker å bestemme hva foreldre skal gjøre, som stilles overfor dette valget?

KRITISK: Lars Ødegård, generalsekretær i Norges Handikapforbund og leder for Bioteknologinemda, intervjues i Stortingets vandrehall. Han er sterkt kritisk til Kai Zahls nye tanker om mer informasjon til foreldre som venter barn. Foto: Erlend Aas / SCANPIX
KRITISK: Lars Ødegård, generalsekretær i Norges Handikapforbund og leder for Bioteknologinemda, intervjues i Stortingets vandrehall. Han er sterkt kritisk til Kai Zahls nye tanker om mer informasjon til foreldre som venter barn. Foto: Erlend Aas / SCANPIX Vis mer

- De verste er dem som skal fortelle hvordan andre skal leve livet sitt, og som aldri har levd med en psykisk utviklingshemmet. De som ikke har gått med den skoen på og kjent hvor den trykker, men som likevel ønsker å bestemme over andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Følt meg som en taper For ti år siden fikk Kai Zahl vite at han har en genfeil og at han hadde ført den videre til sønnen Børge (49 år). Mens Kai Zahl er frisk, er Børge sterkt psykisk utviklingshemmet og har en mental alder på fem år. Genfeilen finnes kun i én av hundre celler hos Kai Zahl, mens hos Børge har alle cellene genfeilen.

Kai Zahl forteller nå at han selv også har følt seg mislykket, noe han knytter til den genetiske feilen.

- Jeg har noe som heter mosaikk og jeg har lest at det er beslektet med Downs syndrom. Jeg har følt meg som en taper på mange områder gjennom hele livet, og jeg tror det kan ha noe med det å gjøre. Jeg klarte meg for eksempel aldri på skolen, sier Zahl, som er frisørmester og musiker ved siden av å ha startet Dissimilis.

- Jeg er bortimot den mest dekorerte mannen i Norge, men innerst inne føler jeg meg som en som ikke er verdt noen ting.

Kjærligeten til Børge I boka «Skal vi velge livet?» tar ikke bare Zahl et standpunkt i debatten om selektering av fostere, det er også en rørende vakker kjærlighetserklæring til sønnen Børge.

- Børge betyr alt for meg. Vi har et utrolig nært forhold. Vi er ute i båt sammen og fisker, vi går turer sammen, og hver kveld ringer han meg og sier «nuss». Jeg vet nesten ikke hva jeg hadde gjort uten ham, sier Kai Zahl.

- Hva vil skje med Børge når du dør?

- Det er den bekymringen jeg har. Nå har jeg dattera mi Hege og barnebarna, som har utdannet seg innen vernepleieomsorgen. Jeg føler en trygghet der, men det er ingen foreldre til utviklingshemmede som har anledning til å dø.

- De utviklingshemmede mister ofte den eneste som forstår dem når en forelder dør. Den som har ryddet opp i alle deres problemer og som har snakket deres sak. Plutselig er ikke den hjelpen der lenger, sier Kai Zahl.