- Jeg er ingen morder

Hun er fast i håndtrykket, stø i blikket og klar i stemmen. Hun føler seg ydmyket og krenket. Nå saksøker hun politiet for å få oppreisning og for å få rettens hjelp til å fjerne stempelet som løgner og barnemorder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sykepleierstudenten og hennes advokat mener at Riksadvokaten forhindret et nytt justismord etter at politiet og statsadvokaten gikk inn for drapstiltale.

-Dessverre skapte politiet et bilde av meg i media som førte til at mange mennesker kanskje fortsatt tror jeg drepte Niklas, at riksadvokaten henla saken fordi bevisene liksom ikke holdt. Derfor vil jeg nå si til alle: Jeg er ingen morder. Jeg ble et uskyldig offer fordi politiet trodde blindt på mannen jeg en gang elsket.

-Hvorfor skulle han fabrikere løgner om deg som var kjæresten hans?
-Akkurat det spørsmålet har jeg selv stilt mange ganger. Jeg tviler på om jeg noen gang får svar. Jeg kan bare fortelle hva som skjedde.
De første dagene etter at Niklas døde sørget vi sammen. Kjæresten min hadde skyldfølelse fordi gutten hadde fått i seg dispril som lå på en skjenk i stua, men legene trøstet ham med at det ikke kunne vært dødelig. De trodde først at årsaken var hjernehinnebetennelse, så konkluderte de med krybbedød. Vi bodde i min leilighet og støttet hverandre så godt vi kunne etter at Niklas døde 15.desember.

Jeg tror det ble for mye for ham. Sorg. Skyldfølelse. Tanken på et nytt barn. Det virket som om det bikket over. Problemet var at politiet trodde på ham. At de ikke skjønte at han trengte hjelp. Mitt sjelsliv ble endevendt, med judisielle observasjoner av psykiatere. De fastslo at jeg ikke var det dobbeltmennesket og den løgneren politiet framstilte meg som.
Han derimot, som må ha vært inne i ei krise, ble sett på som helt sannferdig. Alt tyder på at Niklas led en naturlig død. Jeg har aldri trodd at kjæresten min drepte sin egen sønn, men hva som skjedde den natta Niklas døde, vet jeg ingen ting om.
Hun gjentar gang på gang at hun ikke ønsker å sverte et menneske hun har vært så glad i, og som er far til barnet hennes.
-Men jeg må ta til motmæle etter at politiet har skandalisert meg i offentligheten, basert på hans fantasier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ble pappa

De ble kjærester på nyttårsaften 1994 etter å ha kjent hverandre noen måneder.
-Han hadde vært i et annet forhold, men fortalte at det tok slutt et halvt år tidligere. Derfor kom det som et sjokk da han i bilen på vei hjem fra en hyttetur i mars fortalte meg at ex-kjæresten var gravid. Det viste seg at han hadde hatt sex med henne uka før vi ble sammen.
Niklas ble født 28.september 1995. Et par dager etter fødselen, ringte moren fra sykehuset. Jeg stusset på at han var så lite hyggelig i telefonen. Etterpå fortalte han at hun hadde fått en sønn.
Sykepleierstudenten hevder at det var hun som oppfordret kjæresten til å bli kjent med Niklas.
-Jeg er selv skilsmissebarn og vet hvor stor betydning den gode kontakten med pappa og hans nye familie har hatt for meg. Jeg gjorde det klart for ham at forholdet vårt ikke kunne fortsette hvis han skjøv Niklas bort. Rett før jul sa han endelig ja til å dra på besøk under forutsetning av at jeg ble med. I begynnelsen av januar 1996 kom Niklas på sitt første besøk hos faren sin. Det gikk fint, men han ville ikke at naboene skulle se sønnen. Niklas ble også skjermet for venner og familie. Besteforeldrene på farssiden så ikke barnebarnet sitt før på Ullevål sykehus den dagen han døde.

Livredning


På soverommet fant hun Niklas i senga si, bleik, kald og urørlig.
-Pappaen virret rundt, sa han var redd Niklas hadde spist tabletter. På golvet ved telefonen lå esken med dispril strødd utover. Jeg ringte 113 og ba ambulansen komme med en gang.
Operatøren ba meg gi munn til munn og hjertekompresjonen. Jeg løftet Niklas ut av senga og la ham på golvet. Telefonen ringte. Det var ambulanseoperatøren som ville forsikre seg om at jeg tok munn til munn. Jeg forsøkte å blåse liv i den lille gutten. Men verken det eller hjertekompresjonen så ut til å hjelpe. Jeg skjønte vel innerst inne at Niklas var død, men fortsatte med munn til munn helt til ambulansen kom.
På Ullevål sykehus ble det raskt konstatert at Niklas var død.
-Hans foreldre, Niklas' mamma og mine nærmeste ble tilkalt. En sykepleier fulgte oss hele dagen. Til henne forklarte kjæresten min hva som hadde hendt:

Disprilrester


Han hadde tatt to dispril og lagt seg til å sove etter at jeg dro fra leiligheten ved 22-tida. Niklas sov ikke og ble med pappa i senga. Rundt midnatt våknet han av at Niklas sto i døråpningen mellom soverommet og stua. Han hadde puttet Niklas opp i barnesenga. Gutten roet seg. Kjæresten min hadde sovnet igjen. Da han våknet mellom 6.45 og 7.00, fant han Niklas livløs i senga. Han la merke til at en del dispril lå strødd på golvet og ble redd for at Niklas hadde fått i seg tabletter. Så ringte han til meg.


Legen fant rester av dispril i Niklas' blodprøve. Hun beroliget oss med at det ikke kunne ha vært dødelig. Kjæresten min ble spurt om han visste hvorfor pysjamasoverdelen til Niklas var så våt. Han svarte at Niklas pleide å ha med seg vann i en tutekopp i senga, men at han ikke husket om han hadde hatt det denne natta.

Ny dødsårsak

Hun forteller at Niklas' pappa ble lettet da sykehuset konkluderte med at sønnen hadde dødd av hjernehinnebetennelse.

-Han utbrøt til mammas samboer: «For jeg vet ikke om jeg hadde klart å leve med skyldfølelsen over å ha vært uforsiktig med tablettene.»

To dager senere ble Niklas' foreldre informert av sykehuset om at Niklas ikke hadde hatt hjernehinnebetennelse, men at han var rammet av krybbedød. Med den diagnosen ble den lille gutten gravlagt 23.desember.

-I dagene etter tragedien trøstet vi hverandre så godt vi kunne. Tom bodde hos oss. Vi planla å feire julaften sammen med hans foreldre, for deretter å dra på hytta sammen med mamma og samboeren hennes i romjula.

Varslet politiet

Hun hevder at kjæresten forandret alle planer etter at hun fortalte ham om graviditeten.

-Natt til julaften ringte han, helt ugjenkjennelig i stemmen og sa at jeg ødela livet hans hvis jeg ikke tok abort. Neste dag ringte han på nytt, sa at jeg bare kunne dra på hytta og kose meg, men at jeg kunne grue meg til jeg kom hjem etter nyttår.

Jeg ble livredd for at han skulle gjøre seg noe. Moren hans var også bekymret og kontaktet Ullevål-legen, som lovte å ringe ham. Under den samtalen fortalte han at han trodde at jeg hadde drept Niklas. Dermed varslet legen politiet. Selv ante jeg ingen ting før politiet banket på hyttedøra vår 1.nyttårsdag.