- Jeg er kvotert

BERGEN (Dagbladet): - Det er innlysende for meg at jeg er kvotert inn i Statoil-styret fordi jeg er kvinne. Og jeg ser ikke noe galt i det, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Kirsti Kock Christensen (61).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kock Christensen har gjennom en rekke år på vært en varm talsperson for kjønnskvotering og øremerking av stillinger i universitetssystemet.

Rektoren tror selv at hadde hun vært mann og bosatt i Oslo, ville hun aldri blitt tilbudt posten i Statoils styre for tre år siden.

- Selv om man blir kvotert inn, betyr ikke det at man ikke er kompetent til oppgaven man skal utføre. Det finnes hundrevis av kvinner i Norge som er kompetente til å sitte i styrer. I debatten som går nå ligger det at kvoterte kvinner liksom ikke er så flinke som menn, men det er helt feil, mener Kock Christensen.

Uvant språkbruk

Kirsti Kock Christensen er professor i lingvistikk, og har erfaring fra en rekke styreverv innen forskning og utdanning. Hvor utvalget i hovedsak er trygge, stabile, meget kompetente, og litt tilårskomne herrer, ifølge rektoren.

Hun tror kvotering vil vitalisere de ganske så grådresspregede norske styrene.

- På Universitetet i Bergen har kvotering også kommet unge dyktige menn til gode, ikke bare kvinner. Når vi leser søkernes vitenskapelige produksjon, finner vi ikke bare dyktige kvinner, men også svært flinke menn som ikke er brukt tidligere. Det handler om å utvide feltet, påpeker Kock Christensen, som selv opplevde et smertefritt møte med mannskulturen i norske styrer.

Snakker direkte

- Det er i all ubeskjedenhet en kultur jeg kjenner ganske godt. Det var mange av oppgavene til for eksempel styrevervet i Statoil jeg ikke var kjent med på forhånd, men språkbruken og omgangstonen var ikke fremmed for meg. Man legger ikke fingrene imellom, og språkbruken kan være vel så tøff på Universitetet som i næringslivet, sier Kock Christensen.

- Ofte er det viktigere å snakke direkte enn å pakke ting inn. Akkurat dette kan være et problem for kvinner uten erfaring fra kulturen, på samme måten som det vil være det for menn.

- Hvordan da?

- Selv om kvinner gjerne har stor ekspertise på hva et verv medfører, så har kvinner samtidig mindre erfaring med måten man snakker på. Diskursen kan være vanskelig tilgjengelig. Det er viktig at man skjønner hva som blir sagt når det blir sagt, og dette kan kanskje være et problem for mange.

Vulgariserer

Selv om Kirsti Kock Christensen føler seg kvotert, ser hun med blandende følelser på kvoteringsforslaget til ministrene Ansgar Gabrielsen og Laila Dåvøy.

- Jeg er redd for at løpet de kjører kan tilsløre det faktum at selv om kvinner er kvoterte, så betyr ikke det at de ikke er høykompetente. Når Trygve Hegnar snakker om «puppekriteriet», så vulgariseres hele debatten, mener Kock Christensen.

- Det hele dreier seg om å gi et signal om at kvinner er kompetente, og at de er ønsket. Men jeg håper man finner andre pressmidler enn nye lover, sier hun.

JA TIL KVOTERING: - I debatten som går nå ligger det at kvoterte kvinner liksom ikke er så flinke som menn, men det er helt feil, mener Kock Christensen. Hun er for kvotering, men mener vi må finne andre pressmidler enn nye lover.