OPPRØRT OVER KRABBEBÅTENE: - Jeg er overrasket over omfanget, og over at så mange indonesiere på slavekontrakter må ha gått rundt i Båtsfjord - uten at ordføreren har oppdaget noen ting, sier lederen i Norsk Sjømannsforbund Johnny Hansen. Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet.
OPPRØRT OVER KRABBEBÅTENE: - Jeg er overrasket over omfanget, og over at så mange indonesiere på slavekontrakter må ha gått rundt i Båtsfjord - uten at ordføreren har oppdaget noen ting, sier lederen i Norsk Sjømannsforbund Johnny Hansen. Foto: Jørn H. Moen/Dagbladet.Vis mer

Sjømannsforbundets leder om Dagbladets snøkrabbe-avsløringer:

«Jeg er overrasket over at norske myndigheter tillater dette!»

- Bare det at ofrene ikke tør å stå fram er en klassisk indikasjon på at det foregår straffbare forhold.

Krabbekrigen
Dagbladet har i en serie artikler avdekket omfattende sosial dumping og mulig menneskehandel på latviske, litauiske og russiske båter som kom til Norge for å fiske snøkrabbe. Mange nordmenn har tjent gode penger på virksomheten, basert på slavekontrakter i strid med EUs minstekrav. Les alle sakene her

Det sier fagforeningsbossen Johnny Hansen, mangeårig leder av Norsk Sjømannsforbund og nylig gjenvalgt leder av fiskeriseksjonen i Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen (ITF).

Han har med stor interesse fulgt Dagbladets artikkelserie om slaveliknende forhold om bord på utenlandske snøkrabbeskip i Barentshavet.

Indonesiske sjøfolk hadde 18 timers arbeidsdag sju dager i uka, med en månedslønn helt ned i 2600 kroner ifølge kontraktene. Til sammenlikning er gjennomsnittet for sjøfolk på norske snøkrabbeskip 2200 kroner - dagen!

- Er du overrasket?

- Som leder av fiskeriseksjonen i ITF er jeg ikke overrasket over at det er sosial dumping om bord på disse skipene. Men jeg er overrasket over omfanget, og over at så mange indonesiere på slavekontrakter må ha gått rundt i Båtsfjord - uten at ordføreren har oppdaget noen ting!

Han legger til:

- Jeg tror ikke så mange av dem som har lest artiklene i Dagbladet, vil konkludere med noe annet enn at de som står bak disse båtene er kjeltringer.

- Hva vil du kalle den virksomheten vi har beskrevet?

- Kriminell aktivitet!

Sjømannsforbundets leder sier han også er overrasket over «at norske myndigheter tillater dette!».

Som Dagbladet har skrevet, har det vært varslet både til politi og andre myndigheter, uten at noen har tatt affære – utover å utarbeide en etterretningsrapport.

- Dette holder ikke

En politiaksjon mot snøkrabbebåtene, med mistanke om menneskehandel, hvitvasking og skatteunndragelse, ble avblåst fordi man regnet med at aktørene stakk fra landet, da den latviske båten «Senator» i januar 2017 ble tatt for ulovlig fiske.

- Dette holder ikke, mener Hansen.

Etter Dagbladets avsløringer ble han før jul innkalt til et møte med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hansen ga statsråden et klart råd om å endre instruksen til Sjøfartsdirektoratet: Nå må de prioritere kontrollen av arbeids- og levevilkår for sjøfolk også, ikke bare sikkerhet og båtens tekniske stand, når de gjennomfører kontroller!

Røe Isaksen lyttet på det øret, og i tildelingsbrevet for 2019 heter det under «Overordnede og prioriterte oppgaver» at «Direktoratet skal føre tilsyn med og fremme gode arbeids- og levevilkår på norske fartøy og utenlandske fartøy i norske farvann».

Det er første gang dette kommer inn i departementets årlige instruks til etaten. Uten at forbundslederen er helt fornøyd likevel:

- Vi hadde forventet en noe mer framoverlent holdning fra departementets side når det gjelder kontroll og oppfølging av arbeids- og levevilkår, kommenterer Hansen.

Han viser til teksten som Samferdselsdepartementet har gitt Arbeidstilsynet i sin instruks. Den er langt mer utfyllende og understreker blant annet at Arbeidstilsynet har «en sentral rolle i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet.»

Det er noe sånt Hansen kunne tenkt seg også i sjøfarten.

LES ALLE SAKENE OM KRABBEKRIGEN

- Mangler kunnskap

- Sjøfartsdirektoratet har ikke tilstrekkelig kjennskap til lønn og sosiale forhold, og derfor har vi tilbudt oss å bistå i denne forbindelse. Det er derfor ikke uvanlig at vi og Sjøfartsdirektoratet samarbeider ved inspeksjoner, fortsetter Hansen.

Det finnes ingen internasjonale minstelønnsbestemmelser. Men det finnes bestemmelser for arbeids- og hviletid i EU, som omfatter de latviske og litauiske skipene. Det gjelder også internasjonale regler for lugarfasiliteter. Om sjøfolk ikke har reell mulighet til å si opp og reise hjem når de ønsker, nærmer man seg definisjonen av menneskehandel i straffeloven.

I en konvensjon fra det internasjonale LO, ILO 188, som Norge er tilsluttet, fikk lokale myndigheter fra 2017 langt større mulighet til å gripe inn overfor utenlandske skip.

- ILO-konvensjonen gir norske myndigheter mulighet til å inspisere utenlandske skip i norske farvann – med utgangspunkt i de sosiale rettigheter konvensjonen gir. Det gjelder selv om flaggstaten ikke har ratifisert konvensjonen, forteller Hansen.

Han sier Norge kan nekte utenlandske skip å anløpe norske havner og i verste fall ta dem i arrest og nekte dem å fiske ved alvorlige brudd på konvensjonen. Hansen mener at norske myndigheter med dette har fått et kraftfullt redskap som kan brukes i kampen mot sosial dumping og menneskehandel om bord på utenlandske skip i norske farvann.

- Men det gjenstår å se hvordan norske myndigheter følger opp dette, understreker han.

Fiskerettigheter og sosiale krav

Sjømannsforbundet har forsøkt å koble sosiale krav til fiskerettigheter, slik at det stilles bestemte krav om arbeids- og levevilkår for alle skip som fisker i norske farvann, uansett flaggstat.

- Norske myndigheter har ikke vært interessert i en slik kobling, hevder Hansen.

Han mener ellers at både EU-kommisjonen, som har utstedt fiskerilisenser til snøkrabbebåtene, og de nasjonale skipsregistrene som har gitt skipene sitt flagg, burde konfronteres med hva slags virksomhet de legitimerer.

Hansen spør retorisk:

- Hvorfor kontrollerer ikke flaggstatene i EU om rederiene bryter EU-direktivet om arbeidstid?

Forbundslederen viser til EU-direktivet som etter strek ved 13 timers arbeidsdag, mens indonesiernes kontrakter på snøkrabbebåtene har opptil 18-timers dag.

– Eksperter Dagbladet har snakket med kaller det menneskehandel. Er du enig i det?

- Mye kan tyde på det. I alle fall er det menneskehandel-liknende virksomhet, svarer Hansen, og legger til:

- Vi er meget opptatt av at dette ikke skal skje, verken i Norge eller internasjonalt.

Norsk Sjømannsforbund har engasjert seg i flere saker omkring snøkrabbeskipene med base i Båtsfjord og Finnmark for øvrig.

Forbundet har fått flere henvendelser fra ITF om kritikkverdige forhold om bord på disse båtene, både dårlige arbeids- og boforhold og lønn for flere måneder som ikke har blitt utbetalt.

Tre års kamp for lønn

I ett tilfelle finansierte de også en rettssak på vegne av fire russere som ikke hadde fått lønnen sin. Fordi forbundet i dette tilfellet fikk tatt arrest i båten, vant de fram. Etter tre års kamp fikk de fire sjømennene utbetalt lønn fra rederiet.

- Vi kan gå inn på prinsipielt grunnlag, selv om det ikke dreier seg om våre egne medlemmer. Sosial dumping på utenlandske skip er også urimelig konkurranse mot våre medlemmer. Norske snøkrabberederier betaler i snitt 2200 kroner per dag, og så skal de konkurrere mot åtte dollar dagen og en kartong sigaretter …

- Hvor utbredt er den type behandling av sjøfolk som vi har sett i snøkrabbeflåten?

- Dessverre veldig vanlig, men det er veldig mye mer av det i Asia, sier forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund Johnny Hansen.