KRISE: Ayda Abdulrazag (49) ønsker aller helst å sette bort barna sine på barnehjem. Foto: HAMADA HAMADA
KRISE: Ayda Abdulrazag (49) ønsker aller helst å sette bort barna sine på barnehjem. Foto: HAMADA HAMADAVis mer

- Jeg er redd at barna vil søke hevn når de blir voksne

Nibarnsmora Ayda Abdulrazag (49) i Gaza fortviler. Hun klarer ikke å gi barna det de trenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I GAZA BY (Dagbladet): Vi møter henne ute i Gazas gater, hvileløst gående sammen med sin ti år gamle sønn. De to er utslitt og forvirret. Gutten gråter, og Dagbladet lurer på hvorfor.

- Jeg er sulten. Hele familien er sulten. Vi har ikke spist på to dager, og vet ikke hvor vi skal gå, sier gutten.

Moren tar over ordet: "Jeg er en husmor, min mann er syk og ligger i senga. Vi bor elleve mennesker på ett rom og jeg leter etter noe å spise".

Lever på andre
Familien Abdulrazaq har levd på hjelp fra veldedige organisasjoner. Nå er alle disse stengt, ifølge mor Ayda.

- Jeg leter og leter. Vi har ingen penger å ta drosje eller buss.

Dagbladet stopper en drosje og blir med de to hjem: Hele familien, som består av foreldre og ni barn, bor i ett rom. Det fungerer som kjøkken, bad og soverom.

- Vi lever med Guds hjelp. Av snille mennesker som hjelper oss og hjelpeorganisasjoner. Mannen min er gammel og kan ikke gjøre noe, forklarer den palestinske kvinnen.

Sønnen trøster
Familien har verken elektrisitet eller penger til stearinlys. De har også gått tomme for sukker og te. Melk og brød.

- Jeg gruer meg til hver ny morgen, for å høre at barna mine er sultne, sier mamma Ayda.

Når hun sier det, kommer en tiåringen og klemmer henne.

Han sier: "Jeg vil ikke spise lenger, mamma. Jeg er ferdig med det, så ikke vær så trist."

Når bombene ikke ramler ned over Gaza, pleier familien å ha spise brød og drikke te. Middagen består helst av poteter.

- Men hvor er de som pleide å hjelpe oss med brød, te og poteter? Israel bomber dem nå. De har skylda, sier mora.

HVORFOR ER VERDEN SÅ STILLE? Aydas syke mann reagerer på at ikke verden griper inn i Israels angrep på Gazastripen.  Foto: HAMADA HAMADA
HVORFOR ER VERDEN SÅ STILLE? Aydas syke mann reagerer på at ikke verden griper inn i Israels angrep på Gazastripen. Foto: HAMADA HAMADA Vis mer

Gitt opp livet
Hun viser Dagbladet rommet de bor i. Det er ikke mange eiendeler der. Bare nakne vegger og fattigdom.

- Jeg har gitt opp livet. Jeg er lei alt. Mannen min har heller ikke hatt medisiner på lenge, og det er ikke bare vi som har det slik. Mange andre og.

Om natten klarer barna ikke sove. De kaster seg i fanget til mammaen. Det er der livet føles tryggest. Israelerne har sendt ned bomber like ved familiens hjem flere ganger disse dagene. Det gjør barna livredde.

- De er blitt redde for alle høye lyder. Hvis én åpner døra eller hvis noe faller på bakken og lager lyd, kaster de seg i fanget mitt igjen, sier den fortvilte mammaen.

Utenfor familiens enkle rom er gatene tomme. Mange mennesker er i sorg fordi de har mistet noen av sine kjære. Hatet mot Israel øker, frykter Ayda.

- Jeg er redd for at barna kommer til å søke hevn når de vokser. Jeg har vurdert å plassere barna i barnehjem, men det går ikke, for de tar bare inn foreldreløse barn.

Bøttetoalett
Da Dagbladet lurer på hvor familiens toalett befinner seg, viser 49-åringen fram en bøtte som er plassert under senga.

- Ikke åpne flere sår. Israel har jaget oss én gang, og så kom vi hit. Og nå vil de jage oss enda en gang til, sier Aydas mann fra madrassen han lever på i 24 timer i døgnet på grunn av sykdommen sin.

Den aldrende og syke mannen har opplevd mange bombedager og netter med et langt liv i Gaza.

Han har aldri vært noen andre steder enn på den knøttlille og overbefolkede stripa.

- Aldri har jeg opplevd så grusom bombing. Men hvorfor er verden så stille? Hvis det hadde vært lignende bombing i Israel hadde hele verden kommet for å hjelpe, sier han.

STORFAMILIE PÅ ETT ROM: Familien på 11, to voksne og ni barn, har mistet hjemmet sitt og bor nå på ett rom som brukes som soverom, kjøkken og stue. De er helt avhengig av humanitær hjelp for å overleve. Foto: HAMADA HAMADA
STORFAMILIE PÅ ETT ROM: Familien på 11, to voksne og ni barn, har mistet hjemmet sitt og bor nå på ett rom som brukes som soverom, kjøkken og stue. De er helt avhengig av humanitær hjelp for å overleve. Foto: HAMADA HAMADA Vis mer