- Jeg er så redd for at han skal drepe meg

Faizas siste samtale til nødsentralen ble spilt av i retten.

RINGTE SELV: Faiza Ashraf ble kidnappet og drept 3. februar i fjor. Siste livstegn fra henne var en nødsamtale til 112. Den ble i dag spilt av i Asker og Bærum tingrett. Foto: Politiet
RINGTE SELV: Faiza Ashraf ble kidnappet og drept 3. februar i fjor. Siste livstegn fra henne var en nødsamtale til 112. Den ble i dag spilt av i Asker og Bærum tingrett. Foto: PolitietVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):  - Jeg er redd han skal gjøre meg noe, sier en gråtkvalt Faiza Ashraf på telefon til operatøren ved 112-sentralen.

Faizas fortvilte bønn om hjelp fra bagasjerommet ble i dag spilt av i Asker og Bærum tingrett.

Familien hennes var tilstede, og var tydelig berørt av å høre nødsamtalen fra datteren og søsteren.

- Jeg har blitt kidnappet Klokken 06:44 den 3. februar ringer Faiza nødnummeret 112.

- Hei, jeg har blitt kidnappet, sier hun.

- Det er en mann, jeg ligger i bagasjerommet. Jeg heter Faiza, redd han skal høre meg.

- Hvem har gjort det? Spør operatøren.

- Vet ikke. Jeg dro hjemmefra på vei til bussen. Han sto utenfor.

- Hvor bor du?

- Haslum,  Høvik. Vær så snill og hjelp meg, han har slått meg mye, sier Faiza.

Operatøren gjentar flere ganger spørsmål om hun vet hvem det er som har kidnappet henne.

- Jeg hører ikke motordur?

- Vær så snill hjelp meg

- Vet du hvilken bil det er?

- Jeg er så redd for at han skal drepe meg. Jeg var på vei til bussen, skal til Oslo skal til jobb. Ved Prix like ved meg, der sto han. Han tok tre fire skritt — tok tak i meg, dro meg slang meg i bilen. Nå stopper han nå stopper han — jeg må legge på.

Etter tre minutter blir telefonsamtalen brutt, og operatøren forsøker å ringe Faiza tilbake uten hell.

Navngir Shamrez Khan Etter et par nye minutter får de tak i Faiza — den neste samtalen varer i nesten 20 minutter.

Operatøren fortsetter å gjenta spørsmål om Faiza vet hvem som har kidnappet henne, om hun vet hvor hun er på vei og hva slags bil hun kjøres i. Faiza forteller at mannen som kjører bilen har stoppet opp, og slått henne.

Han har forklart at han ikke skal skade henne, men at han gjør dette på oppdrag fra noen han skal få 100 000 kroner av.

Faiza forteller operatøren at hun tror det kan være Shamrez Khan som står bak — hun forteller at han har plaget henne i over fem år.

Hun oppgir nummeret til Khan.

Operatøren sier hun ikke hører noen lyder fra veien, og ber Faiza holde mobilen mot veien. Operatøren gjentar flere ganger at det er vanskelig for dem å finne Faiza fordi hun ikke kan oppgi hvor de er på vei, eller hva slags bil hun blir fraktet i.

Hun spør flere ganger om sjåføren er norsk, og om Faizas forhold til Khan.

- Fikk du sett noe av personen da det skjedde? Da du sto på bussholdeplassen?

- Jeg hadde ikke kommet så langt, han sto utenfor butikken. Har du mulighet til å gi beskjed til min søster? Spør Faiza.

 - Ja, skal ta kontakt med dem også.

 - Hva er navnet? Faiza oppgir navnet på søsteren.

 - Jeg vil ikke at du skal bekymre henne

Fazia oppgir navn og alder på søsteren, hun forteller også om en lillebror som er hjemme — men ber operatøren ikke fortelle dette til ham fordi han ikke vil forstå.

Astma Etter å ha kjørt 15 minutter forklarer Faiza at hun har astma.

- Nå kjører han kjempefort veldig fort, sier Faiza.

- Da er dere kanskje ute på en hovedvei, svarer operatøren.

- Ja... - Men altså, du ligger i bagasjerommet. Du kan ikke se noe som helst?

- Nei...Jeg har astma, jeg greier ikke puste her inne.

- Har du astma?

- Ja

- Forsøk å dunke i bilen — se hva han gjør, ber operatøren.

- Tørr ikke..., svarer Faiza.

Så høres dunk.

- Bare dunk litt til, sier operatøren.

Lyd av flere dunk høres.

- Han reagerer ikke.

- Ja.....Virker det som det skjer noe når du dunker?

- Nei

- Problemet vårt er at vi vet ikke hvilken retning dette går. Om det er Oslo eller Drammen.

Faiza gjentar spørsmålet om operatøren har varslet søsteren.

Hun forteller at hun ikke lengre har følelse i den ene armen som er bundet bakpå ryggen hennes. Etter tretti minutter begynner det å bli dårlig med luft i bagasjerommet:

- Hvordan går det?

- Det går ikke så bra

- Hvordan går det med armen?

- Jeg er tørr i munnen, på leppen, vondt i hode, nese.

- Pust helt rolig — begynner du å kave deg opp, prøv å ikke gjør det. Pust rolig, nå prøver vi å spore telefonen - vi skal holde kontakt med deg - pust helt rolig — rolig som du kan. Tenker på astmaen din. Klarer du det?

- Ja...

- Bare gjør det.

- Jeg er så redd

Selv etter tretti minutter fortsetter operatøren å gjenta spørsmål om hvor Khan bor, og Faiza forklarer at hun ikke vet det fordi hun aldri har besøkt ham og at hun ikke er kjent i Oslo.

- Men hvor lang tid tar det å spore opp telefonen. Pleier det å ta lang tid?

- De må starte søk. Derfor må du forsøke å ha på deg tlf hele tiden, ikke slå den av.

- Han stopper nå Sist del av samtalen ble lest opp av aktor Carl Fari. Telefonen hadde brutt, trolig fordi dekningen brøt. Operatøren ringer tilbake til Faiza:

- Hallo?

-Hei, Faiza.

- Jeg mista dekningen

- Det jeg tenkte

- Nå kjører han fort. Jeg tror han stopper. Han stopper nå.

- Han stopper nå?

- Der slutter det, sier aktor Fari. 

Klokken 07.21 den 3. februar slutter telefonkontakten med Faiza.
Familien stiller spørsmål om tidsbruken Familien forklarte i går i retten at de har stilt spørsmål om hvorfor det tok tid fra Faiza ringte til nødsentralen, til sporingen av bilen tiltok:

- Jeg kjenner ikke inngående til politiets metoder i en kriminalsak, men det  har  utvilsomt vært et spørsmål fra familien - hvorfor tok det så lang tid fra hun ringte og sa hun var kidnappet til samtalesporingen skjedde, forklarte broren, Ahmed Fawad Ashraf, i retten.