FOR DYREPOLITI: Tidligere politileder, nå forfatter og foredragsholder, Hanne Kristin Rohde er sjeleglad for at det nå blir satt i gang en prøveordning med dyrepoliti. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FOR DYREPOLITI: Tidligere politileder, nå forfatter og foredragsholder, Hanne Kristin Rohde er sjeleglad for at det nå blir satt i gang en prøveordning med dyrepoliti. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Jeg er sjeleglad. Dette handler om levende og følende vesener, og deres rett til ikke å bli utsatt for kriminalitet

Tidligere politileder Hanne Kristin Rohde mener det er på høy tid med dyrepoliti.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det var nok mange dyrevernere som jublet høyt da landbruksminister Sylvi Listhaug denne uka annonserte at regjeringen skal teste ut et prøveprosjekt med dyrepoliti.

Én av dem var Hanne Kristin Rohde, som i årevis var leder i politiets seksjon for volds- og seksualforbrytelser. Hun er nå forfatter og foredragsholder, og har flere ganger tatt til orde for at Norge trenger et dyrepoliti.

- Det var hyggelig og gode nyheter å få. Nå får politiet ressurser til dette og får skjerpet innsatsen mot dyrekriminalitet og mishandling. Samtidig vil dyrepoliti bidra til bedre holdninger i folket, sier Rohde til Dagbladet.

- Straffene må heves Det er første gang i Norge skal teste en ordning med dyrepoliti. Først ut er Sør-Trøndelag politidistrikt, der «dyrepolitimester» Nils Kristian Moe lovte å ta dyrekriminalitet på alvor.

- Det aller viktigste er at det ligger under politiet. I tillegg må straffene for kriminalitet mot dyr heves. Det kan ikke være større bøter å stjele en sykkel enn å drepe en katt. Det må være straffer som svir, sier hun.

Derfor er Rohde meget glad for prøveordningen som nå settes i gang, og mener også denne må evalueres nøye i tida framover.

- Det sender et signal om at dyr er levende og følende vesener og beskytter deres rett til å ikke bli utsatt for kriminalitet, sier hun.

- Det er også viktig at det er kritisk søkelys på prøveordningen totalt sett og at midlene blir brukt riktig til dyrenes beste.

- Litt seint for meg Rohde opplever at folket har en positiv innstilling til dyrepoliti, og at det har vært et oppsving i mediene, og at dyrevernsorganisasjonene har blitt stadig mer aktive.

- Det avspeiles dermed i lovverk og politiets innsats, samtidig som politikerne legger til rette for det.

- Vil du selv inn i dyrepolitiet?

- He, he. Det kommer nok litt seint i karrieren min, men jeg er veldig glad i dyr og er glad for denne ordningen uansett, sier Rohde.

Hun sier politiets utfordring er kampen om ressurser.

- Det positive her er at folk i Sør-Trøndelag nå får et sted å melde fra til om dyr vanskjøttes, og dermed øker også oppdagelsesrisikoen for dem som mishandler. Det handler om å bry seg på dyras vegne, og med et dyrepoliti får også politiet mulighet til å følge opp meldingene, sier Rohde.

Hun peker også på studier som viser at vold mot mennesker ikke sjeldent har begynt med vold og mishandling av dyr.

- Det er en helhetlig problemstilling, og dette gir politiet flere og større muligheter til å følge opp sakene.

Svensk modell - Det er ingen hemmelighet at Frp har vært opptatt av at vi skal få til en form for dyrepolitiordning. Jeg og justisministeren har innledet et tett samarbeid der vi skal se på hvordan vi kan organisere et slikt arbeid, sa landbruksminister Sylvi Listhaug i går.

Et sted de har hatt en slik ordning siden 2011 er i Sverige. Der er djurskyddspolisen en egen avdeling i Stockholms-politiet.

Der har de etterforskere, administrasjon og operative betjenter. Dyrepolitimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag varsler også at det vil være egne etterforskere i det norske dyrepolitiet, i tillegg til minst én jurist.

LES OGSÅ: - De får det til i Sverige, så hvorfor skal vi ikke få det til i Norge?