TRUET: Hetsen og truslene kom i forbindelse med den ekstreme flyktningsituasjonen. KrF-leder Knut Arild Hareide legger likevel skjul på at truslene har vært ubehagelig for de nærmeste. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TRUET: Hetsen og truslene kom i forbindelse med den ekstreme flyktningsituasjonen. KrF-leder Knut Arild Hareide legger likevel skjul på at truslene har vært ubehagelig for de nærmeste. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

- Jeg er truet på livet, og folk har kalt meg landssviker og det som verre er

Likevel føler KrF-leder Knut Arild Hareide seg heldig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Dette har vært den verste høsten siden jeg tok over som partileder, sier Knut Arild Hareide til Dagbladet.

Det har gått i ett siden ferien tok slutt i august, og valgkampen startet. Flyktningkrise. Budsjettkrise. Bistandskrise. Det har vært mange kriser.

- Lisa Maria mener jeg var enklere å leve med som partileder i opposisjon enn som partileder for et samarbeidsparti for regjeringen. Jobben preger meg mer nå. Jeg har til og med fått noen grå hår denne høsten, sier Hareide og smiler.

Truet på livet Hareide framstår for mange som en av de fremste forsvarerne for flyktningene. Mange mener han går for langt. Det gjør også nettrollene og andre innvandringskritikere.

- Denne høsten har hetsen tatt seg betydelig opp. Jeg kan forstå uroen i befolkningen, men nå er det blitt så drøyt at at det er blitt et samfunnsproblem. Det er helt uakseptabelt, sier Hareide, før han legger til.

- Jeg er truet på livet, og folk har kalt meg «landssviker» og det som verre er på grunn av asyl- og flyktningpolitikken jeg står for.

Hetsen og truslene kom i forbindelse med den ekstreme flyktningsituasjonen, men Hareide vil ikke si særlig mye mer. Han legger likevel ikke skjul på at truslene har vært ubehagelig for de nærmeste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det skaper større utrygghet. Men norske politikere er heldige som har et profesjonelt apparat rundt seg, med både rådgivere og politi.

Hareides oppgjør Denne høsten har Hareide også måttet tåle kritikk først for å ha en for liberal flyktningpolitikk, deretter for å ha gått med på et budsjettforlik som kutter i bistand og så et asylforlik uten nevneverdige tiltak for integrering og kommunene.

- Hvordan forsvarer du dette for ditt parti og dine velgere?

- Jeg må innrømme at KrF gikk med på et budsjettforlik som sendte noe av regninga for flyktningkrisa til verdens fattige. Jeg sitter som leder av et parti med 5,6 prosent oppslutning, og det var det vi fikk til. Men jeg er fornøyd med budsjettet, og jeg har lagt merke til at de som jobber med fagfeltet også er imponerte.

Forhandlingene for integrering og tilskudd til kommunene starter først nå, og i diskusjonen med Høyre, Frp, Venstre og Sp kommer Hareide til å ta til orde for at nordmenn må ofre noe.

- Jeg vil ta et oppgjør med tonen i debatten denne høsten. Politikere på både venstre- og høyresiden er så opptatt av at flyktningene som kommer ikke må gå ut over vår velferd eller privatøkonomi nordmenn. Men vi må kunne dele på toppen av kransekaka. Vi går nå inn i jula, og mange kommer til å bruke 10-12.000 kroner på julegaver. Vi hadde klart oss med et lavere forbruk.

Følte seg «lurt» For KrF er det særlig tre punkter som blir viktige i disse forhandlingene:

• Tettere samarbeid med frivilligheten for å sette i gang gode integreringstiltak
• Sikre at kommunene har ressurser til integrering og bosetting
• Styrking av språkopplæring og få folk raskt ut i arbeid

Hareide har ingen illusjon om at det blir enkle forhandlinger, og har bistnadskrangelen fra slutten av november friskt i minne.

Mens KrFs stortingsgruppe var samlet for å vurdere et av de siste budsjettforslagene for 2016 fra regjeringen, innså de at den samme regjeringen hadde forsynt seg grovt av bistandsmidlene for å ikke sprekke budsjettet for det inneværende året.

Regjeringen vil bruke 1,1 milliarder av det inneværende bistandsbudsjettet på asylkostnader i Norge. Hareide sa til DN at han følte seg «lurt».

Krever svar fra Erna - Grunnen til at jeg blir så provosert, er at det er for sent å reversere, ettersom dette er penger som skulle blitt brukt nå. I tillegg er dette en bevisst føring fra regjeringen som endrer det budsjettforliket vi kom fram til i fjor.

Hareide frykter at dette vil gjøre at budsjettforhandlingene i framtiden kan framstå som spill for galleriet.

- Det går på tilliten til regjeringen. Jeg har full respekt for at Norge står overfor en ekstrem utfordring, men svarene Erna ha kommet med på dette er ikke tilfredsstillende, sier Hareide.

- Jeg har ennå ikke fått en god forklaring fra verken Erna eller noen andre statsråder på det de gjorde, og det vil jeg ha.

Forstår irritasjon Hareide var forbanna da det skjedde, og han har tydeligvis ikke noe problem med å si klart i fra til «sjefen». Dagen etter kalte Erna Solberg inn partilederne for å løse budsjettkrisa, og da var det ingen tvil om hvem som hadde kommandoen.

- Jeg ble aldri kalt inn til rektors kontor da jeg gikk på skolen, men det er sånn det føles noen ganger med Erna. Det er hun som er sjefen. Erna gjør en god jobb, og hun bidro til å redde budsjettet den lørdagen.

- Forstår du at hun blir irritert på deg når du i det ene øyeblikket sitter som et samarbeidsparti for regjeringen, og i det andre øyeblikket klager over at bistanden kuttes?

- Ja, jeg skjønner at hun blir irritert på unge Hareide. Men jeg skjønner også at hun blir irritert på Siv Jensen som ber om omkamp om en tilleggsproposisjon hun selv har gått med på.