- Jeg er veldig lettet

AUF-leder Eskil Pedersen håper dommen blir stående.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): AUF-leder Eskil Pedersen reagerer med lettelse på at Anders Behering Breivik i en enstemmig dom fra Oslo tingrett er funnet tilregnelig. Derfor dømmes han til forvaring og ikke tvungen psykisk helsevern.

Tidligere i dag sa han en utilregnelig-dom ville «medføre uro», og legger ikke sjul på at det var dette han ønsket seg.

- Jeg vil minne om at dette var et politisk attentat. Han forsøkte å utrydde en hel generasjon AUF-ere, og han rammet oss kraftig. Men han har ikke beseiret oss, sier Pedersen til Dagbladet.

- Men la det ikke være noen tvil om at dette er en politisk høyreekstrem terrorist, og det skal jeg bruke resten av livet på å bekjempe.

Tenker på de etterlatte AUF-lederen møtte pressen i en pause i domsforkynnelsen, som er ventet å ta seks timer, sammen med Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen.

DOMMEN HAR FALT: AUF-leder Eskil Pedersen fotografert på vei fra retten i Oslo Tinghus tidligere i år. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
DOMMEN HAR FALT: AUF-leder Eskil Pedersen fotografert på vei fra retten i Oslo Tinghus tidligere i år. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

De to var samstemte på at deres tanker nå først og fremst går ut til de pårørende og etterlatte.

- Dommen er en påminnelse om at det er én mann som er ansvarlig for 22. juli-terroren. Samtidig blir vi minnet om at denne saken handler om de 77 uskyldige fantastiske menneskene som ble drept. Jeg og AUF sender tankene våre til alle etterlatte og berørte i dag.

Pedersen er glad for at terroristen har fått straffelovens strengeste straff.

- Jeg er glad for han er dømt til forvaring, med en minstetid på 10 år, der kriteriet for om han slipper ut er faren for gjentakelse, sa  Pedersen videre.

- Ankesak ingen reprise Nå håper han punktum er satt i rettsoppgjøret mot massedrapsmannen, som drepte 69 mennesker på AUFs sommerleir i fjor.

FAKTA: Forvaring

• I strafferetten innebærer det en straffeart der hovedformålet er å beskytte almenheten mot en farlig forbryter for fremtiden.

• Forvaring har fra 2002 avløst det som tidligere het sikring. En som finnes skyldig i å ha begått en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, kan idømmes forvaring i stedet for fengselsstraff.

• Normalt vil dette bare skje dersom lovbryteren tidligere er dømt til fengselsstraff uten at dette har hjulpet, men hvis gjentagelsesfaren er stor, kan det skje allerede ved første gangs domfellelse.

• Den som dømmes til forvaring vil ikke vite når vedkommende igjen skal løslates. Dette skal vurderes fortløpende ut fra utvist adferd i fengslet og vurdering av gjentagelsesfare ved løslatelse.

• Domstolen kan imidlertid ikke når dommen avsies bestemme at den domfelte skal sitte lengre enn 10 år fengsel ("maksimal minstetid"), og det kan ikke bestemmes en ytterramme som er lengre enn 21 år.

Kilde: Store norske leksikon

- Hva tenker du om en mulig ankesak?

- Jeg håper dommen blir stående. Jeg, og jeg tror flere andre i AUF, ble lettet da en kom. Men samtidig vil jeg minne om at en ankesak ikke vil utgjøre en reprise av rettssaken vi har hatt.

FAKTA: Forvaring

• I strafferetten innebærer det en straffeart der hovedformålet er å beskytte almenheten mot en farlig forbryter for fremtiden.

• Forvaring har fra 2002 avløst det som tidligere het sikring. En som finnes skyldig i å ha begått en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, kan idømmes forvaring i stedet for fengselsstraff.

• Normalt vil dette bare skje dersom lovbryteren tidligere er dømt til fengselsstraff uten at dette har hjulpet, men hvis gjentagelsesfaren er stor, kan det skje allerede ved første gangs domfellelse.

• Den som dømmes til forvaring vil ikke vite når vedkommende igjen skal løslates. Dette skal vurderes fortløpende ut fra utvist adferd i fengslet og vurdering av gjentagelsesfare ved løslatelse.

• Domstolen kan imidlertid ikke når dommen avsies bestemme at den domfelte skal sitte lengre enn 10 år fengsel ("maksimal minstetid"), og det kan ikke bestemmes en ytterramme som er lengre enn 21 år.

Kilde: Store norske leksikon

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer