Dødsvåren på veiene:

- Jeg er veldig redd

Dødstallene på veiene i april og mai er de høyeste på 13 år. Bekymringsfullt, mener UP-sjef Knut Smedsrud.

BEKYMRET: UP-sjef Knut Smedrud er bekymret for utviklingen med tanke på antall dødsulykker i trafikken hittil i år. Nå frykter han at fjorårets tall på totalt 80 omkomne slås allerede etter sommeren. Foto: NTB
BEKYMRET: UP-sjef Knut Smedrud er bekymret for utviklingen med tanke på antall dødsulykker i trafikken hittil i år. Nå frykter han at fjorårets tall på totalt 80 omkomne slås allerede etter sommeren. Foto: NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Så langt i 2022 har 55 mennesker mistet livet på norske veier, men Statens vegvesen understreker at det er et foreløpig tall og ikke kvalitetssikret.

Bekymringsverdig

Seinest lørdag mistet en mann i 60-åra livet i en MC-ulykke. Det var den femte dødsulykken politiet bekreftet - bare på én uke.

Det mener sjef for utrykningspolitiet (UP), Knut Smedsrud, er bekymringsfullt.

Totalt omkom 80 mennesker i trafikken i fjor, 93 mennesker i 2020 og 108 mennesker i 2019, ifølge tall fra Statens vegvesens ulykkesstatistikk.

Spesielt har vårmånedene krevd mange liv i år. UP-sjefen opplyser at vi må helt tilbake til 2009 for å finne tilsvarende tall på antall omkomne i trafikken i april og mai.

- Jeg er veldig redd vi overstiger fjorårets tall allerede etter sommeren, da tallet har passert 50 bare ved inngangen til sommeren, sier Smedrud.

Ifølge både han og avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, er sommeren tida på året der flest dør i trafikken. Han legger til at gjennomsnittet for antall omkomne i sommermånedene i Norge er i underkant av 30.

- Det er ingen tvil om at tallene er høye, mye høyere enn vi har vært vant med de siste åra. Det var egentlig relativt lave tall i januar og februar, men i april, mai og juni har det vært veldig mange. Uvanlig mange, sier Smedsrud.

Ønsker en holdningsendring

Det er foreløpig registrert 21 trafikkrelaterte dødsfall i mai. Statens vegvesen opplyser at tallene er foreløpige fordi de kan hentes ut av statistikken ved for eksempel etterforskning av en sak. Tilsvarende tall for 2021 var 8.

Smedsrud kan ikke peke på konkrete årsaker til den enorme økningen.

- Det vi vet er at det er mer trafikk nå enn de to foregående åra. Noe av forklaringen ligger der, men det er klart det må til en holdningsendring hos trafikanter. Vi vet at enkelte årsaker alltid går igjen. Det er for høy fart etter forholdene, eller over fartsgrensa, kjøring i ruspåvirket tilstand og uoppmerksomhet. Her er mobiltelefonen en synder, forteller Smedsrud.

Det er anslått at det er ti prosent mer trafikk nå enn under pandemien.

For tida holder UP på med en veikantundersøkelse. Foreløpig har de talt 26 000 passerte trafikanter. Av de er det 2,6 prosent som er observert med ulovlig mobilbruk.

- Det er en foruroligende høyere andel nå som bruker mobil til teksting eller lesing, kontra å snakke i telefonen, som var vanligere før. Vi ser også at stadig flere prøver å skjule mobilbruken og sitter med den i fanget. Da beveger blikket seg enda lenger bort fra veien, noe som er livsfarlig, konstaterer Smedsrud.

- Hold fartsgrensa, kjør rusfritt og legg bort mobiltelefonen mens du kjører bil, oppfordrer Smedrud avslutningsvis.

«Ny normal»

Statistikken den siste tida gjør også avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Guro Ranes, urolig.

Hun understreker at dødsulykkene de siste månedene ikke er ferdig etterforsket av politiet eller analysert av Statens vegvesen, og at det derfor er umulig å vite sikkert årsakssammenhengen.

UROLIG: Guro Ranes følger trafikkulykker på norske veier nøye, og er klart urolig for det høye antallet omkomne i trafikken den siste tida. Foto: Kjersti Lien / Dagbladet
UROLIG: Guro Ranes følger trafikkulykker på norske veier nøye, og er klart urolig for det høye antallet omkomne i trafikken den siste tida. Foto: Kjersti Lien / Dagbladet Vis mer

Ranes peker imidlertid på økt trafikk etter pandemien, noe hun mener helt klart har en betydning.

- En annen ting vi vet er at antall ulykker kan variere over tid og ha helt naturlige, statistiske variasjoner. Det er ikke uvanlig.

Statens vegvesen har også hypoteser knyttet til trafikkatferden.

- Det kan være om vi for eksempel kjører fortere, og at flere opplever «nyvunnet frihet» etter pandemien og tar mer risiko. Det er også grunn til å tro at vi nå opplever en «ny normal», og altså ikke er tilbake der vi var før corona. Vi reiser annerledes og med andre transportformer. Dette er noe vi vil undersøker, sier Ranes.

- Uavhengig av pandemien er det tre faktorer som alltid har hatt stor betydning for at det skjer alvorlige ulykker. Det er fart, rusbruk og uoppmerksomhet i trafikken. Disse forholdene har tydelige trafikkregler vi oppfordrer alle til å overholde, i tillegg til bruk av bilbelte. I Norge har vi en nullvisjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Dette er en visjon alle kan ha for seg selv og sine nærmeste, legger Ranes til.

På grunn av de mange dødsulykkene de siste månedene har UP innført grønne uker hele sommeren som et konkret tiltak i et forsøk på å øke bevisstheten hos de som ferdes i trafikken.

Til forskjell fra tidligere år, hvor grønn uke har vært innført totalt tre uker i løpet av sommermånedene, vil UP i år prøve å være til stede på Europaveier og riksveier 75 prosent av tida. I tillegg øker de bemanning på kvelds- og nattetid, samt helger.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer