«Jeg fant ikke grunn til å informere UD»

Terje Rød-Larsen hevder han har verdens beste samvittighet i forhold til fredsprisen på 50 000 dollar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Etter Fideco-saken har jeg måttet være ekstra påpasselig med privatøkonomien. Derfor sjekket jeg med en advokat da jeg fikk prisen om det var noe juridisk problematisk. Alt skal være i orden, sier han.

I en skuddsikker bil på vei fra Amman til Jerusalem forteller spesialutsendingen for FNs generalsekretær Dagbladet over telefon bakgrunnen for Peres-senterets fredspris.

- De siste ti åra har jeg alene eller sammen med andre mottatt en rekke fredspriser, noen med penger og noen uten. I 1999 fikk jeg to pengepriser. Den ene fikk jeg av Peres-stiftelsen sammen med Mona. Den andre, gitt av The Gleitzman Foundation, delte jeg med en rekke andre. Begge prisene ble gitt i full offentlighet, sier Terje-Rød Larsen.

Private penger

Prispengene fra Peres-senteret i Israel til Terje Rød-Larsen og Mona Juul er gitt av private givere og kommer ikke fra norske skattepenger eller andre lands regjeringer.

- Når Sharons regjering anklager Rød-Larsen for å ha mottatt pengene som takk for at Shimon Peres fikk fredsprisen, er det vrøvl. Målet er å tilskitne fredsprosessen, sier Ron Pundak, lederen for senteret.

Ubrukt

Han understreker at han bare kan snakke for sin egen del siden Mona Juul har fått munnkurv fra Utenriksdepartementet. Ekteparet fikk selve prisen i januar 1999 under en høytidelig overrekkelse i Tel Aviv, men pengene, 50000 dollar til hver, ble ikke gitt før i juni. Etter det Dagbladet erfarer, står hele prisbeløpet Juul mottok ubrukt på konto.

I dag får Rød-Larsen trolig vite hvordan Norge vil håndtere saken.

Da skal UD ha klar en foreløpig vurdering. Den vil klargjøre om det får konsekvenser for Rød-Larsen og Juul at de ikke fortalte UD at de mottok pengene.

UDs pressetalsmann Karsten Klepsvik sier UD kjente til at Rød-Larsen og Juul mottok en fredspris i 1999, men ikke at de mottok 100000 dollar.

Klepsvik mener de fleste i ettertid er enige om at det hadde vært en fordel om UD var blitt informert om dette.

Rød-Larsen sier at han fikk vite at det var penger inkludert i prisen like etter utdelingen.

- Det er ikke protokollær kutyme å opplyse om penger under en slik seremoni, sier han.

Dekket utgifter

- Hvor er pengene nå?

- En del av pengene har gått til å dekke utgifter i den mellomperioden jeg verken jobbet i UD eller FN. Resten av pengene vil bli brukt til ulike typer fredsarbeid i Midtøsten seinere. For jeg kan ikke som Kofi Annans sendemann drive veldedig virksomhet i vanskelige konfliktsituasjoner nå.

- Hvor mye har du brukt?

- Nei, det kan jeg ikke si eksakt, men de pengene som er igjen, står på en vanlig konto.

- Hvorfor informerte du ikke UD?

- Jeg fant ikke grunn til å informere UD, fordi saken ikke berørte tjenestemannsloven. Det er mulig, sett nå i ettertid, at jeg burde ha gjort det.

- Vil du beklage det overfor UD?

- Nei, jeg kan ikke beklage noe jeg ikke visste var galt. Hvis det viser seg at jeg har brutt noen interne regler, får UD kontakte meg. Jeg vet at flere nordmenn før meg, blant annet Johan Jørgen Holst og Gro Harlem Brundtland, har vært i samme situasjon. De fikk også mange priser.

- Har UD kontaktet deg?

- Nei, jeg har ikke hørt noe, sier Rød-Larsen.

I april 1997 ila Økokrim den tidligere planleggingsministeren et forelegg på 50000 kroner fordi han ga uriktige eller ufullstendige opplysninger om kjøp og salg av aksjer i fiskeriselskapet Fideco på sin selvangivelse for 1986. Sakens innhold - og ikke minst Rød-Larsens håndtering av avsløringen - tvang ham til å trekke seg fra Jagland-regjeringen etter bare fire uker høsten 1996.

- Er du redd for at du enda en gang får en skadelig pengesak mellom hendene?

- Nei, etter den forrige saken har jeg måttet være ekstra påpasselig med privatøkonomien. Derfor sjekket jeg med en advokat da jeg fikk prisene om det var noe juridisk problematisk. Svaret var nei. Jeg har oppgitt alt til skattemyndighetene, og alt skal være i orden.

- Hvordan ser du på kritikken i israelske aviser?

- I forhold til mitt arbeid er dette en liten ting. Både jeg og Mona var rørt og glad for prisen da vi fikk den. Men jeg husker jeg til og med sjekket hvor mye selve statuetten var verdt, og oppga det til likningsmyndighetene.

Fått mange priser

- Hvorfor har du ikke brukt mer av pengene på deg selv?

- Det er ikke noe hinder for å bruke dem privat, men jeg og Mona bestemte oss for å sette pengene av til fredsarbeid.

- Hvordan ser du på at prisen fra en framstående jødisk stiftelse blir brukt mot deg?

- Jeg har mottatt mange priser fra jødiske organisasjoner. Jeg har aldri sett på det som et problem å få anerkjennelse for fred. Uttalelsene mine i Jenin illustrerer at det ikke har hatt innflytelse på hvordan jeg rapporterer.

- Israelske aviser skriver at prisen var en motytelse for at Peres fikk Nobels fredspris?

- Det faller på sin egen urimelighet, sier Rød-Larsen.

- Er fokuset på deg og prispengene et forsøk på å undergrave ditt arbeid i Midtøsten?

- Jeg kan ikke svare på det i den spente situasjonen vi er i nå, sier Rød-Larsen.

- INGENTING Å SKJULE: FN-utsendig Terje Rød-Larsen forteller at en del av fredsprispengene har gått til å dekke utgifter i perioden han verken jobbet i UD eller FN. Han kan ikke si nøyaktig hvor mye han har brukt. - Pengene som er igjen står på en vanlig konto, sier Rød-Larsen. Her fotografert i flyktningeleiren i Jenin.