Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Jeg får fortsatt sinte telefoner midt på natta

Astronom og kavliprisvinner Mike Brown drepte Pluto i 2006. Han angrer ingenting.

«PLUTODREPEREN:» Professor Mike Brown er direkte årsak til at Pluto nå «bare» er en dvergplanet. Det har gjort ham til alt annet enn populær hos mange. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
«PLUTODREPEREN:» Professor Mike Brown er direkte årsak til at Pluto nå «bare» er en dvergplanet. Det har gjort ham til alt annet enn populær hos mange. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Pluto var solsystemets niende. En rar, liten outsider med personlighet, som til tross for sine åpenbare feil og mangler fikk være medlem av den eksklusive planetklubben.

Helt til dr. Michael Brown og kolleger ved California Institute of Technology dro opp sabelen.

Med hans oppdagelse av den større kloden Eris i 2005, ble det klart at Pluto ikke var så spesiell. Den var bare én av mange små objekter nå kjent som dvergplaneter - massive nok til at tyngdekraften har formet de runde, men for små til å være «vanlige» planeter.

Sinte telefoner Brown fikk sinte e-poster fra Pluto-tilhengere over hele verden. Han ble stoppet på gata av fremmede og konfrontert med «Hvorfor måtte Pluto gå?». Og fortsatt får han «ondsinnede telefoner» midt på natta, av folk som har gått rundt med et horn i siden i seks år og endelig drukket seg til mot.

NÅDESTØTET: Ved å se på bilder av himmelen, natt etter natt, så Brown etter små objekter som flyttet på seg i forhold til de stillestående stjernene. I disse bildene fant han Eris, dvergplaneten som førte til Plutos fall. Foto: AP Photo/NASA/Nasa JPL
NÅDESTØTET: Ved å se på bilder av himmelen, natt etter natt, så Brown etter små objekter som flyttet på seg i forhold til de stillestående stjernene. I disse bildene fant han Eris, dvergplaneten som førte til Plutos fall. Foto: AP Photo/NASA/Nasa JPL Vis mer

- Jeg tror det er de samme sjetteklassingene som ble opprørt i 2006, som nå er blitt voksne. De ringer alltid på fredager eller lørdager, og det er alltid lyden av fest i bakgrunnen, sier Brown til Dagbladet.

Astronomen besøkte Oslo denne uka for å motta den prestisjetunge Kavli-prisen i astrofysikk, som han deler med David C. Jewitt og Jane X. Luu - de to forskerne som oppdaget Kuiperbeltet. Dette området ligger utenfor banen til Neptun, og inneholder rester fra solsystemets barndom, inkludert Pluto.

- Hva følte du selv etter det som skjedde?

GULLMEDALJE FRA KONGEN: David C. Jewitt (t.v.) ved University of California, Jane X. Luu ved Massachusetts Institute of Technology og Michael E. Brown ved California Institute of Technology mottok i forrige uke den gjeve Kavli-prisen i astrofysikk i Oslo,  «for oppdagelsen og beskrivelsen av Kuiperbeltet og dens største medlemmer arbeid som førte et stort framskritt i forståelsen av historien til solsystemet». Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
GULLMEDALJE FRA KONGEN: David C. Jewitt (t.v.) ved University of California, Jane X. Luu ved Massachusetts Institute of Technology og Michael E. Brown ved California Institute of Technology mottok i forrige uke den gjeve Kavli-prisen i astrofysikk i Oslo, «for oppdagelsen og beskrivelsen av Kuiperbeltet og dens største medlemmer arbeid som førte et stort framskritt i forståelsen av historien til solsystemet». Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix Vis mer

- Jeg var ikke trist over at Pluto ble degradert, men litt vemodig over at det samme skjedde med Eris. Mange kalte den for planet i ett år. Folk spurte «hvordan er det å oppdage en planet?». Det føltes bedragersk, for jeg visste at den egentlig ikke var det, sier Brown.

- Og faktisk elsker dagens barn at Pluto ikke er en planet. De vet noe foreldrene ikke visste da de var unge. Når jeg sier til datteren min, «da du ble født, var det ni - kanskje ti - planeter?», svarer hun, «vet du, dere voksne er så teite. Det er latterlig», fortsetter Brown.

En mygg Sannheten er at Pluto var dømt fra helt oppdagelsen i 1930, sier professoren. Alle de andre planetene er svære. De ligger i ett plan og beveger seg rundt sola i «vakre, sirkulære omløpsbaner». Alt annet kastet ut i ubalanse om du fjerner én av dem.

Pluto er derimot mindre enn vår egen måne. Den sleper seg rundt i en rar, eggeformet og skjev bane. Om den plutselig forsvant, ville det hatt nøyaktig null innvirkning på resten av solsystemet. I det store bildet er den betydningsløs.

ADJØ: Pluto var outsideren «alle» var glad i. I 2006 ble den imidlertid fratatt planetstatusen, til stor fortvilelse for mange. Her er den avbildet med alle månene sine. Foto: NASA ESA / M. Showalter
ADJØ: Pluto var outsideren «alle» var glad i. I 2006 ble den imidlertid fratatt planetstatusen, til stor fortvilelse for mange. Her er den avbildet med alle månene sine. Foto: NASA ESA / M. Showalter Vis mer

Pluto var en mygg som prøvde seg blant ørner.

- Om de hadde visst i 1930 det vi vet i dag, ville ingen ha drømt om å kalle den en planet. På den tida trodde de den var mye, mye større. På forsida av New York Times sto det «Ny planet kan være like stor som Jupiter, og iallfall så stor som jorda».

- Og selv da astronomer fant ut sannheten, ble unnskyldningen at den fortsatt var mye større enn noe annet i området. Ingen ville irritere folket, så de stakk fingrene i øret, fortsetter Brown.

Flere «plutodrepere» Spørsmålet var en tikkende bombe. Da Jewitt og Luu oppdaget Kuiperbeltet i 1992, ble det klart at dette området - som strakk seg fra 30 AU (1 AU er avstanden fra sola til jorda) til cirka 50 AU - var fullt av objekter og skrot fra solsystemets barndom.

FJERN: Dette er de beste bildene så langt tatt av Pluto, som ligger mellom 30 og 49 ganger så langt unna sola som jorda.
FJERN: Dette er de beste bildene så langt tatt av Pluto, som ligger mellom 30 og 49 ganger så langt unna sola som jorda. Vis mer

- Jeg var helt, helt sikker på at det måtte være noe der ute som var større enn Pluto. Det bare måtte være. Det måtte! sier Brown og lyser opp.

Så sikker var astronomen, at han risikerte karrieren med mange års resultatløs leting.

Han fikk forsiktige hint fra sjefene om at han kanskje burde finne noe annet å forske på. Dag etter dag satt han på kontoret i California og gikk gjennom bilder av nattehimmelen, på jakt etter lyssvake prikker som beveget på seg i forhold til de stillestående bakgrunnsstjernene.

SOLSYSTEMET: Eris og Pluto, som er en del av det såkalte Kuiperbeltet, har sære omløpsbaner i forhold til de åtte store planetene. Grafikk: NASA
SOLSYSTEMET: Eris og Pluto, som er en del av det såkalte Kuiperbeltet, har sære omløpsbaner i forhold til de åtte store planetene. Grafikk: NASA Vis mer

En morgen i 2005 tok niplanets-solsystemet slutt. Prikken var funnet. «Sett deg ned og pust dypt», skrev Brown i en e-post til kollegene Chad Trujillo og David Rabinowitz som deltok i jakta.

«Mag (lysstyrke) = 18,8, noe som gjør den mer lyssterk enn noe annet der ute, bortsett fra Santa (et kallenavn for det som ble dvergplaneten Haumea, journ.anm.) Avstand = 120 AU», fortsatte den historiske meldingen.

Krigerprinsessen Eris, som først ble kjent under det uformelle kallenavnet Xena etter heltinnen i tv-serien «Xena: Warrior Princess», var tydelig å se i bildene. Solsystemet hadde nå enten åtte eller ti planeter. Astronomer måtte bestemme seg.

- Enten var også den en planet, eller så var ikke Pluto det. Da sa de, klokt nok, at vi ikke skulle gjenta tabben som ble begått i 1930, sier Brown.

SKEIV: Alle de åtte planetene har sirkulære baner som ligger flatt i ett plan rundt sola. Plutos omløpsbane går imidlertid skrått gjennom. Grafikk: NASA
SKEIV: Alle de åtte planetene har sirkulære baner som ligger flatt i ett plan rundt sola. Plutos omløpsbane går imidlertid skrått gjennom. Grafikk: NASA Vis mer

Avgjørelsen ble tatt under et møte i Den internasjonale astronomiske unionen (IAU) i midten av august 2006, året etter oppdagelsen. Astronomer gikk til urnene og stemte over en trepunkts definisjon av hva som utgjør en planet.

Resolusjonen slår fast at objektet må gå i bane rundt solen. Objektet må være tilstrekkelig massiv til å bli kulerund på grunn av sin egen gravitasjon. Objektet må ha ryddet nabolaget rundt sin egen bane, altså støvsugd opp mindre objekter og steiner.
Pluto, og andre legemer som tilfredsstiller de to første punktene, men ikke det siste, skal klassifiseres som dvergplaneter.

- Astronomer er en rasjonell gjeng, og avstemningen viste at et overveldende flertall var for å reklassifisere Pluto, fordi det var fornuftig. Deretter fortsatte astronomer med det de holdt på med, og brydde seg ikke mer om det, sier Brown.

Kritikere Men det gjaldt ikke alle. Avgjørelsen fant enkelte tungt for brystet, og flere gikk i ettertid ut for å kritisere avgjørelsen. En av de argeste motstanderne er Alan Stern, leder for NASAs New Horizon-fartøy som ankommer Pluto i 2015.

- Ett problem jeg har med definisjonen, er at den er unøyaktig når den sier at et tilstrekkelig stort objekt må rydde nabolaget rundt sin egen bane. Ingen av plantene i solsystemet har ryddet banen helt. Alle har en form for asteroider, kometer eller Kuiperbelte-legemer som passerer gjennom sin egen sone, sier Stern i et intervju med Space.com.

STORE, MEN SMÅ: En grafikk som viser størrelsen på de største Kuiper-legemene, relativt til hverandre og jorda. Merk at «Xena» var det midlertidige kallenavnet på det som nå er kjent som dvergplaneten Eris. Foto: AP Photo / NASA / NTB Scanpix
STORE, MEN SMÅ: En grafikk som viser størrelsen på de største Kuiper-legemene, relativt til hverandre og jorda. Merk at «Xena» var det midlertidige kallenavnet på det som nå er kjent som dvergplaneten Eris. Foto: AP Photo / NASA / NTB Scanpix Vis mer

- Men et større problem er at så mange av tilhengerne av resolusjonen sa at IAU-definisjonen var ment å begrense antallet planeter. Det er ikke vitenskapelig, slik som jeg ser det. Det er et sted mellom personlige preferanser og politikk, fortsetter han.

Mike Brown avviser kritikken, og sier de fleste forskere som kritiserer degraderingen av planeten «har en tendens til å være tilknyttet New Horizon» som er på vei til Pluto.

- De hater meg. Eller, hat er kanskje et for sterkt ord. Eller ikke. Jeg antar at det er ganske deprimerende å sende en rakett til en annen planet, også blir den degradert mens du er på vei. Det er veldig få astronomer som er uenige i avgjørelsen, men de er høylytte. Det fikk folk til å tro at dette var en stor, intern kontrovers, sier Brown.

- Dårlig definisjon Mens Brown åpenbart er enig i avgjørelsen om å degradere Pluto, er han sterkt uenig i selve definisjonen IAU formulerte.

HVA ER EN PLANET? Merkur er nå solsystemets minste planet, men er likevel mye mer massiv enn Pluto. Om Merkur plutselig forsvant, ville det få store konsekvenser for omløpsbanen til de andre planetene. Om Pluto forsvant, ville ingenting skje, sier Brown. Han mener du må se på hele arkitekturen til solsystemet for å avgjøre hva som er en planet. Foto: AP Photo/NASA/NTB Scanpix
HVA ER EN PLANET? Merkur er nå solsystemets minste planet, men er likevel mye mer massiv enn Pluto. Om Merkur plutselig forsvant, ville det få store konsekvenser for omløpsbanen til de andre planetene. Om Pluto forsvant, ville ingenting skje, sier Brown. Han mener du må se på hele arkitekturen til solsystemet for å avgjøre hva som er en planet. Foto: AP Photo/NASA/NTB Scanpix Vis mer

- Den er altfor advokataktig. Og når noe er advokataktig, blir advokater involvert. Vi holder ikke på slik i astronomi; vi holder på med konsepter, ikke definisjoner. Det finnes for eksempel ingen offisiell definisjon på hva som er en stjerne eller galakse, men nå har vi en for planeter. 

- Men hva er egentlig en planet?

- Solsystemet gjør en veldig god jobb i å sortere ut hva som er planeter og ikke. Du kan for eksempel se på størrelser. Selv Merkur, den minste planeten, er så mye mer massiv enn Pluto, sier Brown.

PÅ VEI TIL PLUTO: En rakett med NASAs New Horizons-fartøy ble skutt opp mot Pluto i 2006, mens den lille kloden fortsatt var en planet. Foto: AP Photo / Terry Renna / NTB Scanpix
PÅ VEI TIL PLUTO: En rakett med NASAs New Horizons-fartøy ble skutt opp mot Pluto i 2006, mens den lille kloden fortsatt var en planet. Foto: AP Photo / Terry Renna / NTB Scanpix Vis mer

- Men jeg synes den mest interessante måten å gjøre det på, er å se på hele arkitekturen. Planetene går i sirkelrunde, stabile baner. Alt annet er i avlange og skrå baner, fordi de har blitt sparket rundt av gravitasjonen til planetene. De store tingene blir ikke sparket rundt på denne måten. Jeg liker ikke å se på én ting og si at «dette er en planet, og det der er ikke en planet». Du må se på hele systemet, og se på hva som er viktig. Om du kvittet deg med en planet, ville det fått store følger. Om du kvittet deg med Pluto, ville ingenting skje, sier Brown.

Flere plutodrepere Det finnes i dag fem godkjente dvergplaneter, og en håndfull flere kjente objekter som trolig er det. Brown tror det fortsatt lurer flere «plutodrepere» der ute, som fortsatt gjenstår å bli oppdaget.

Spesielt oppdagelsen av Sedna i 2003 antyder dette. Objektet ligger tre ganger så langt unna sola som Neptun, og er en av fjerneste funnet i solsystemet. Verken størrelsen eller massen er kjent, men det kan være en dvergplanet.

- Sedna bruker 12 000 år på én runde rundt sola, og det er bare mulig å se den fra jorda i 200 av disse årene. Det hinter om at det må finnes mye mer der ute. Det er tonnevis av objekter der, sier Brown.

KALDT: En illustrasjon som viser hvordan den frosne dvergplaneten Eris kan se ut. På denne avstanden er sola bare en liten prikk. Foto: AP Photo / NASA / NTB Scanpix
KALDT: En illustrasjon som viser hvordan den frosne dvergplaneten Eris kan se ut. På denne avstanden er sola bare en liten prikk. Foto: AP Photo / NASA / NTB Scanpix Vis mer

Og det er noe mystisk med Sedna. Den burde nemlig ikke vært så langt borte. Kloden har trolig blitt dannet nærmere sola, men slynget ut av noe større.

- Det viser at ett eller annet har skjedd i solsystemet, på ett eller annet tidspunkt. Kanskje noe stort passerte gjennom. Å granske disse objektene er den beste måten å finne ut av solsystemets tidligste tider, sier Brown.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media