ANONYMT:  Både soldater, familie og veteranene som svarer opptrer anonymt på www.hjelpestotte.no, sier prosjektleder Inger Ellingsen. FOTO: TORBJØRN BERG.
ANONYMT: Både soldater, familie og veteranene som svarer opptrer anonymt på www.hjelpestotte.no, sier prosjektleder Inger Ellingsen. FOTO: TORBJØRN BERG.Vis mer

- Jeg får ikke sove - og hvor finner jeg psykolog?

Afghanistan-soldatene bruker et halvt år på å lande. Her er bekymringene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Soldater som kommer hjem fra Afghanistan bruker lang tid på å lande, som de kaller det, ofte opp til et halvt år. Anonyme forsvarsveteraner svarer under fornavn til anonyme soldater og pårørende som søker råd og hjelp de ikke finner hos Forsvaret.  

- Jeg har store problemer med å få sove, og jeg har ingen å snakke med selv om familie og venner er her. Hvor finner jeg en psykolog, og hva koster det, spør en hjemkommet, ung soldat som nylig har vært i Afghanistan.  

Prosjektleder Inger Ellingsen plukker fram et typisk spørsmål til nettforumet www.kameratstotte.no, som har vært drevet i to år i samarbeid mellom Mental Helse og Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner.  I løpet av to døgn får soldaten eller familien et svar fra noen som skjønner spørsmålene på kropp og sinn.  

Helt normale spørsmål - Soldaten i dette tilfellet fikk råd om først å oppsøke fastlegen. Og siden han forteller hvor han bor, så gir vi informasjon om privatpraktiserende psykologer  og offentlige helsetjenester.i området. Dessuten henviste vår veteran til Forsvarets stressmestringsteam og fortalte at det var helt normale spørsmål soldaten stilte.

- Det er viktig at hver og en skjønner at de ikke er aleine om slik spørsmål etter en tjeneste med stort press, sier Ellingsen til Dagbladet.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens de fleste soldatene som spør om hjelp er menn, er det kvinner og ungdom som dominerer med spørsmål fra soldatenes familier.

- Savner pappa Hun viser til et annet, typisk spørsmål fra en gutt i tenårene som savner faren sin og som er fryktelig lei seg for at han har vært stasjonert flere år i utlandet, blant annet i Afghanistan.  

- Jeg er veldig redd for at det skal skje noe med pappa. Det er mamma også, og jeg er bekymret for henne. Jeg er lei meg for at vi ikke greier å snakke sammen om det. Jeg har behov for å få ut følelsene mine, skriver gutten.  

I dette tilfellet skjønte veteranen i svarenden at faren til den bekymrede gutten ikke er oppe i den aller mest risikofylte tjenesten. Det ga et litt beroligende svar.  

- Det hjelper for noen at de som svarer kan sette ord på tanker og følelser. I dette tilfellet oppfordrer veteranen gutten til å snakke med noen andre voksne hvis han ikke greier å snakke med moren direkte. Erfaringene viser at en prat sammen er nødvendig på et eller annet tidspunkt, sier prosjektleder Inger Ellingsen i Kameratstøtte.