- Jeg fikk se tekstmeldinger som handlet om på hevn og å tjene penger på saken

Assanges svenske advokat med oppsiktsvekkende påstand under utleveringshøringen i London.

NY DAG I RETTEN: Her ankommer Wikileaks-grunnlegger Julian Assange ( i midten) høringen sammen med Wikileaks-talsmann Kristinn Hrafnsson (t.v), advokat Jennifer Robinson (2. t.h) og Frontline Club-grunnlegger Vaughan Smith (t.h). Foto: AFP Photo/Carl Court/Scanpix
NY DAG I RETTEN: Her ankommer Wikileaks-grunnlegger Julian Assange ( i midten) høringen sammen med Wikileaks-talsmann Kristinn Hrafnsson (t.v), advokat Jennifer Robinson (2. t.h) og Frontline Club-grunnlegger Vaughan Smith (t.h). Foto: AFP Photo/Carl Court/ScanpixVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON/OSLO (Dagbladet): Etter en opphetet første dag i Belmarsh Magistrates' Court i London, er man nå i gang med dag 2 - som kan være avgjørende for Julian Assange. Se oppsummering av gårsdagen i faktaboksen til høyre.

Det er bare satt av to dager til spørsmålet om utlevering til Sverige, men det er foreløpig uklart om dommeren vil ta standpunkt til utleveringsspørsmålet allerede i dag.

Dagbladet vil følge rettssaken direkte fra Melmarsh sørsøst i London, med det nyeste øverst:

SISTE NYTT: Dagens høringsrunde er avsluttet, og dommer Riddle kokluderer med blir tid for avslutningsprosedyren fredag klokka 11.30 norsk tid.
18.05:
Julian Assanges svenske forsvarer, advokat Björn Hurtig, forteller at han i går anket Nys avgjørelse om ikke å avhøre Assange i England, før han fikk lov av dommeren å dra for å rekke flyet.

18.00:
- Visste du at Assange forsvant fra Sverige 27. september?

- Nei, men jeg trodde han hadde gjort det før. Jeg fortalte ham trolig 15. september at Ny sagt at han sto fritt til å reise.

17.57: - Ville det vært noe hinder for at det kunne blitt tatt DNA av Assange? spør advokat Robertson.

- Nei, det ville vært mulig, men vi fikk aldri noe spørsmål om det, sier Hurtig.

17.55: Montgomery avslutter for at Hurtig skal rekke flyet sitt fra Heathrow. Robertson har flere spørsmål.

17.54: - Fortalte du noen gang til sjefsankalger Ny at Julian Assange ikke hadde noen intensjon om å komme tilbake til Sverige?

- Det kan jeg ikke huske. Vi hadde kommet med forslag på datoer da Assange kunne la seg avhøre.

- Fra 10. oktober til 17. november, kom Assange til Sverige?

- Ikke som jeg vet.

17.50: - Er du enig at Ny ønsket sterkt å avhøre Assange?

- Det var klart at de ville avhøre ham, men ikke at avhørene ville foregå i Sverige.

- Men du visste vel at man måtte ha en DNA-undersøkelse?

- Hvorfor skal man bevise det når begge parter har erkjent sex?

- Det vil avhenge om man har brukt kondom og hatt utløsning, svarer aktor Montgomery.

- Hvorfor det? Det kan gjøres i England og sendes forseglet til Sverige. Jeg har vært advokat i en sak der finsk politi kom til Sverige og tok en DNA-test.

17.41: Hurtig bekrefter at han 30. september 2010 snakket med Erika Leinfors ved påtalemyndigheten i Sverige.

- Leinefors og jeg var enige om at søndag 10. oktober ikke var en god dag, så vi diskuterte avhør 8. oktober, sier Hurtig.

- Men at du ikke fikk tak i klienten din 12 oktober?

- Ja.

17.40: - Er du enig i at Ny kan ha ringt deg 21. september?

- Ja, jeg har gått gjennom SMS-meldingene og kan ikke se bort fra det.

Hurtig erkjenner at det kan være mulig at Ny ba om å få avhørt Assange så raskt som mulig.

17:38: Advokat Hurtig viser altså til at han har mye å gjøre, og at det er årsaken til at han glemte å nevne henvendelser fra påtalemyndigheten om at de ønsket å intervjue Assange.

17.35: Montgomery gjentar spørsmålet om han har sagt det samme til ekspertvitnet og tidligere aktor Svein Erik Alhem, og Hurtig gjentar at heller ikke det stemmer.

- Du innser, Hurtig, at det ville bli viktig for saken om Ny hadde forsøkt å avhøre Assange?

- Jeg oppdaget det ved å gå gjennom SMS-meldingene mine, og ville rette det opp.

- En stor sak for deg, advokat Hurtig?

- Ja.

- Og at du ei hel uke kunne tekstet han?

- Ja, det er en stor sak for meg, men ikke den eneste, jeg har 250 klienter, og har sagt at til deg at jeg gjorde en feil, sier Hurtig.

17.32: Har du sagt til Brita Sundberg-Weitman (tidligere dommer som var i vitneboksen i går, se oppsummering i faktaboks, red.adm.) at Marianne Ny hadde overtatt etterforskningen 1. september og ikke gjorde noen forsøk på å avhøre Assange før 27. september?

- Nei, jeg har aldri snakket med henne før i dag.

- For det ville ikke vært sant?

- Nei, det ville det ikke.

17.26: - Advarte du Assange mot at han kunne bli arrestert 27. september.

- Jeg ringte, men la ikke igjen beskjed, sier Assanges svenske forsvarer, advokat Björn Hurtig.

- Er det mulig at Assange forlot landet etter at du fikk beskjeden om at han var ønsket til avhør?

- At jeg advarte ham? Jeg har ingen notater om at han kunne arresteres, og har ikke noe minne om det. Bare at han 30. september skulle arresteres in absentia.

17.09-17-25: Jeg har lest SMS-meldingene mine nøye nå, sier advokat Hurtig.

- Det kan tolkes som om Ny og jeg har hatt en samtale tidligere, men om det var 21. eller 22. september, kan jeg ikke si sikkert.

- Betyr det at du kan ha fått spm fra Ny 22. september om å avholde et avhør så fort som mulig og at du ikke hadde fått kontakt med Assange. Hvorfor?

- Jeg hadde telefonnummeret hans, men fikk ikke svar.

- Sendte du en SMS eller la du igjen noe beskjed?

-
Nei, tror ikke jeg sendte noe beskjer, og jeg husker ikke om jeg la igjen beskjed.

- Hvilken beskjed la du igjen?

- Jeg husker ikke om jeg la igjen beskjed og jeg vet ikke om han mottok den hvis jeg gjorde det.

- Ville det vært normalt å legge igjen beskjed?

- Selvsagt, men jeg verken vet eller husker om jeg gjorde det.

Så skal Ny  ha sendt en melding til Hurtig dagen etterpå. Deretter skal Hurtig ha ringt til Assange og lagt igjen en beskjed. Hurtig sier han deretter ringte han dagen etter også.

- Vi kan gå ut fra at du har forsøkt å få tak i ham flere ganger fram til 27. september?

- Ja, og tar for gitt at jeg har lagt igjen beskjed, sier Hurtig.

27. september sendte Hurtig en SMS til Marianne Ny om at han ikke fikk kontakt med Assange.

- Som erfaren advokat regnet du da med at Assange ble arrestert?

- Nei, en sånn slutning kan du ikke dra, det er bare fem dager fra 22. til 27. september, men risikoen var tilstede, erkjenner Hurtig.

- Men Ny sendte deg en ny sms?
- Jeg kunne ikke utfra det anta at han ble anholdt, men at muligheten var tilstede. - Sendte du sms til Assange 27. september om at han risikerte å bli anholdt?
- Jeg husker ikke det og har ingen notater om det, men vil tro det. Hvis Ny hadde fortalt at hun skulle arrestere ham, er jeg sikker på at jeg ville forsøke å få kontakt med Assange.
16.50:
- Men du henviser til en telefonsamtale i et SMS-svar til Ny 22. september. Betyr ikke det at du har snakket med henne? spør Montgomery.

- Jeg skal sjekke, sier Hurtig og tar opp telefonen og leter etter SMS-meldingene.

- Betyr ikke det at dere hadde diskutert et tidspunkt for avhør? gjentar Montgomery

- Jeg må tenke meg om nå, slik at jeg ikke sier noe feil, sier Hurtig og ber om fem minutter for å sjekke SMS-innboksen sin, noe dommeren tillater.

16.49: Aktor Clare Montgomery overtar utspørringen av advokat Hurtig. Han spør om det han sier om at han ikke fikk svar fra sjefsanklager Ny 15. september er sant.

- Nei, jeg har sett at jeg fikk sms 22. september, men har glemt å føre det opp i notatene mine.

16:45: Advokat Hurtig sier at alle forslag om avhørsdatoer han kom med ble avslått, men at Erika Leinefors ved svensk påtalemyndighet på et tidspunkt hadde sagt at hvis Julian skulle arresteres i London, burde de reise over sammen for et avhør.

- Jeg syntes det var utmerket, men jeg tror forslaget ble lagt dødt av Marianne Ny.

16.40: - Jeg tror politiet spanet på Assange og trodde han skulle komme til Afghanistan-høringen i Stockholm 4. oktober, sier Assanges svenske forsvarer, advokat Björn Hurtig.

16.35: Forsvarer Geoffrey Robertson har nå startet sitt kryssavhør av advokat Hurtig.

Hurtig sier at han ble informert av Erika Leinefors 30. september at Julian var arrestert i sitt fravær (etterlyst).

- Jeg husker samtalen med henne, og noterte underveis. 27. september fikk jeg beskjed fra Ny om at hun skulle komme tilbake til meg. Det gjorde hun ikke, og jeg er sikker på at jeg ville ha notert det eller husket det, fordi det var viktig.

16.20: - Politiet bestemte på et tidlig tidspunkt å levere ut etterforskningsmaterialet til pressen. Selv dette fikk jeg først se 17. november, sier advokat Hurtig.

Han forteller at han 18. november fikk jeg lese flere hundre SMS-meldinger mellom kvinnene og venner.

- Jeg fikk ikke lov å ta kopier eller notere, forteller Hurtig.

- Erika Leinefors sa at det fantes informasjon i SMS-meldingene ikke var bra for kvinnene. Det er meldinger som går mot det voldtektsanklagen, SMS-meldinger om hevn og å tjene penger på saken.

I en av SMS-meldingene står det at kvinnen som sa hun ble voldtatt mens hun sov bare halvsov, som også betyr at hun var halvvåken.

- Jeg tok kontakt med Marianne Ny, som sa at det kunne stride mot god advokatskikk å fortelle om SMS-meldingene i høringen. Jeg søkte råd hos juseksperter som mente at alt jeg hadde fått vite som Assanges forsvarer kunne jeg fritt snakke om. Så her er jeg!

8. september, 15. september, 30. september, 1. og 8. oktober ba jeg om at Assange kunne avhøres i Sverige. Jeg vil si at Marianne Ny og jeg har hatt kontinuerlig kontakt.

16.12: Første gang jeg fikk se etterforskningsdokumenter av substansiell verdi var 18. november - flere måndere etter at han spurte om dem.

16.08:
8. oktober spurte advokat Hurtig om det var mulig å telefonavhøre Assange, og sa at det ville være uproporsjonalt å tvinge Assange tilbake til Sverige, og viste til en tilsvarende sak.

- Jeg fikk til svar at det ikke gikk. Siden foreslo jeg skype eller at britisk politi skulle avhøre Assange med videoopptak, som kunne oversettes umiddelbart.

- Jeg fikk nei til alle forslag. 11. januar fikk jeg for første gang en begrunnelse, at det var av etterforskningstekniske grunner.

16.05: - To dager seinere ble jeg ringt opp av en reporter fra Expressen som spurte hvorfor ikke Assange hadde møtt opp til avhøret 6. oktober. Jeg ba reporteren ringe tilbake til sin kilde om han fikk lov til å fortelle hvem kilden var. Han ringte meg tilbake og sa oops. Jeg forsto at det var en ny lekkasje fra politiet, forteller Hurtig fra vitneboksen.

- Så ringte jeg Leinefors i politiet, som ble bestyrtet.

16.00: - 5. oktober fikk jeg en SMS-melding fra Ny at hun ville avhøre Assange dagen etter, men jeg fikk ikke tak i ham.  6. oktober var jeg forsvarer i en drapssak i Svea hovrett. I en pause sa Ny at Assange skulle avhøres samme kveld, og at  jeg måtte avbooke andre gjøremål, sier Assanegs advokat Björn Hurtig i vitneboksen.

- Jeg ble overrasket og trodde at Assange var utenlands. Jeg dro til kontoret mitt, droppet andre avtaler og satte meg og ventet. Ti på seks ringte jeg Leinefors, som sa at jeg måtte holde meg klar, fordi det ville bli avhør raskt, sier Hurtig.

Klokka 19.30 samme kveld spurte ham på SMS om det ble noe avhør, og 19.37 fikk han svar om at han måtte vente. Rett etter klokka 20 fikk han en ny SMS-melding om at det ikke ville bli noe av.

15.53: Hurtig sier han deretter ringte 30. september og sa at Assange stilte til avhør, men fikk til svar fra assisterende etterforskningsleder at det ikke var mulig i helga, men lettere i uka.

- Jeg ble garantert at Assange ikke ville bli arrestert og at Erika Leinefors sa at Assange etter all sansynlighet ville kunne forlate landet etter avhøret. Og at årsaken til saken var en sosial kollaps mellom Assange og kvinnene.

Hun skulle snakke med Marianne Ny og komme tilbake til meg. Begge tok kontakt. Ny sendte meg 1. oktober en sms om at det var for lenge å vente på avhøret.

15.45:
Hurtig forteller at han 22. september fikk jeg en SMS-melding fra sjefsanklager Ny om at hun ville avhøre Julian Assange 28. september.

- Jeg fikk ikke tak i ham og forklarte det til Ny dagen etter, 23. september. På 27. september på morgenen fikk jeg sms fra Ny der hun takket for meldingen og at hun skulle komme tilbake til meg.

29. september mottok Hurtig en telefonsamtale fra Assange fra Tyskland.

- Han var bekymret for at vesken hans var forsvunnet under flyturen og ba meg om bistand. Han fortalte meg at han hadde dratt 27. september, sier Hurtig.

Jeg fortalte Julian at Ny ville avhøre ham og ba ham sjekke når han kunne dra tilbake. Han sa han kunne komme til Sverige lørdag 9. oktober og la seg avhøre den helga eller uka etter. Jeg ba sekretæren min legge inn i almanakken om at jeg skulle melde dette til påtalemyndigheten, fortsetter Hurtig.

15.42: - Jeg ringte Julian etter samtalen med Ny 15. september og sa at han var fri til å forlate Sverige, sier advokat Hurtig.

- I perioden jeg har kjent Julian har han fått dødstrusler, og at amerikanske politikere foreslo dødsstraff. Julian var redd, og skulle kontakte meg når han var på et trygt sted.

15.39: Hurtig går gjennom en del av korrespondansen han hadde med Ny.

- I brevet 14. september tok jeg også opp om Assange kunne forlate Sverige. Det snakket vi også om dagen etter. Hun sa at han var fri til å reise fra landet. Jeg spurte om han ikke skulle avhøres. Da svarte hun at det ikke var mulig fordi en politimann var sjuk.

- Jeg stilte spørsmål om det, fordi jeg visste at det fantes mange politifolk. Svaret var at hun ville ha denne spesielle politimannen.

15.34:
- Jeg sendte henne en mail til Ny for å få vite innholdet i beskyldningene mot Assange. Assange har rett på dette, og hvis påtalemyndigheten ikke vil utlevere slike opplysninger, må det begrunnes. Det har jeg ikke fått. Jeg fikk beskjed om jeg ikke ville få det, uten begrunnelsen. Heller ikke da jeg tok det opp på nytt i november., sier Hurtig.

15.28: Julian Assanges svenske advokat Björn Hurtig forklarer om sin befatning med saken etter at han ble oppnevnt 8. september 2010.

- Jeg spurte Marianne Ny om hun hadde tenkt å avhøre Assange, men det hadde hun ikke da. Jeg møtte Julian 12. september, der vi forberedte forsvaret, jeg var interessert i hva som hadde skjedd. Jeg kontaktet Ny igjen 14. september, sier advokat Hurtig.

15.25: Vi får nå opplysninger om at det mest sannsynlig ikke vil komme en kjennelse i dag.

15.20: Da er det snart klart for andre omgang. Julian Assange sitter bakerst i rettssalen i samtale med blogger Göran Rudling, som vitnet i går om slettede blogg- og Twitter-innlegg.

14.20: Dommeren forklarer til Hurtig at det blir lunsjpause, og at han ikke har lov til å snakke med noen. Hurtig svarer at moren hans lærte ham ikke å snakke med mat i munnen. Brak-latter!

Halvtimes pause i retten, altså.

14.15: Advokat Björn Hurtig forteller at man har sendt en klage om dette til justisombudsmannen, men den ble avslått.

- Den eneste måten å få erstatning for dette er å ta saken inn for den europeiske konvensjonen, sier Hurtig.

14.13:
- Politi og påtalemyndighet har fra første stund gitt ut opplysninger til media i Assenge-saken. Etter at det ble opplyst en av våre aviser at Julian var mistenkt for voldtekt, var det etter kort tid mer enn to millioner treff på internett ved å skrive Assange + rape, fortsetter advokat Hurtig fra vitneboksen.

14.11: - Jeg har aldri vært borti en sak med større medieoppmerksomhet, selv om jeg har vært involvert i de største sakene i Sverige de senere årene, sier advokat Hurtig.

14.08:
Stengte dører i retten i Sverige er igjen tema. Hurtig, som har 15 års erfaring som advokat innenfor strafferett, forteller at han aldri har vært i en voldtektssak som har vært åpen.

Hurtig forteller om en sak fra 2004-2005 kalt Tilfellet Ulf, som hadde fått mye medieoppmerksomhet, der man ba om åpne dører, fordi saken var såpass offentlig fra før. Men det ble avslått.

- Både jeg og kolleger har bedt om åpne dører, men det blir alltid avslått, sier Hurtig.
14.02: Robertson går gå gjennom korrespondanse mellom Hurtig og Ny, som blant annet skal omhandle en SMS-logg.

13.58: Robertson starter med å spørre om ankesaken i Svea-retten. Hurtig forteller at det var skriftlig behandling, slik det pleier.

13.53: Assanges svenske advokat Björn Hurtig er nå på plass i vitneboksen og skal utspørres av en av Assanges britiske forsvarere, advokat Geoffrey Robertson.

13.40: Det blir nå en 10 minutter lang pause før Assanges svenske advokat Björn Hurtig går i vitneboksen.

13.35: - Ville du ha vendt tilbake til Sverige hvis du var Assange? spør Assanges advokat John Jones.

- Ja, men jeg vet ikke hvilke grunner han hadde for ikke å vende tilbake, sier Alhem, som mener den eneste grunnen for å utsende arrestordren er den eventuelle fluktrisikoen.

Alhem forklarer videre at domstolen avgjør om man må ha en adresse for å kunne løslates i Sverige, og at dtte vurderes ut fra hensynet til alvorlighetsgraden. Videre forklarer han at bevisene i saken ikke blir offentlige etter en lukket rettssak, og at det bare er konklusjonen som offentliggjøres.

13.30:
Forsvarersbenken tar over utspørringen av Alhem, og spør ham om han visste om advokat Hurtig hadde sagt seg uenig i sjefsanklager Nys synspunkt.

- Ja, Hurtig fortalte meg på telefonen at det var uenighet, sier Alhem.

13.25: Latter i salen etter at Alhem sier at han er trøtt etter å ha stått opp kl 4 for å fly til London, og sier smilende: Men bare fortsett. Jeg liker atmosfæren her i retten!

13.20: Alhem sier at Assange ikke risikerer å bli utlevert til USA fra Sverige.

- Det mener jeg  er helt usannsynlig, uten en vanvittig mediastorm. Selv skulle jeg nok skrive minst tre debattinnlegg.

13.15:
Ekspertvitnet Svein Erik Alhem forklarer at det er retten i Sverige som bestemmer om Assange skal fengslet og betingelsene. Han forklarer på nytt hvordan det svenske rettssystemet fungerer i forbindelse med lukkede og dører i svenske voldtektssaker.

13.10: Ekspertvitnet får beskjed om å svare på spørsmål, og ikke holde foredrag.

- Ja, jeg vil svare, men på min måte.

- Hvis du var etterforskningsleder, ville du har utstedt arrestordre? spør aktor.

- Ja, men etter at å ha forsøkt det andre først, svarer den tidligere aktoren.

- Mener du Marianne Ny var i sin rett til å utstede arrestordre?

- Ja, det er ingen tvil om det.

13.06: - Hvis Ny har levert en korrekt uttalelse og Hurtig ikke ha gjort det, ville jeg likevel som etterforskningsleder brukt de internasjonale samarbeidsmulighetene, sier tidligere aktor Svein Erik Alhem.

13.03: - Hvis man som anklager ikke har arrestert Assange umiddelbart, på voldtektsmistanke, kan det Ny sier være sterke grunner for europeisk arresterordre, men som etterforskningsleder ville jeg tatt kontakt med britiske myndigheter for å gjøre avhør der, sier Alhem.

- Jeg er ikke her i egenskap av objektiv etterforskningsleder, men som samfunnsdebattant. Du forsøker å sette meg i en rolle jeg ikke trives i, Montgomery, og jeg håper du forstår mitt grunnsyn på rettssikkerhet, understreker han.

13.00:
På spørsmål fra Montgomery om også tidligere aktor Svein Erik Alhem ville utsendt arrestordre, sier han at han ville arrestert han umiddelbart mens han fremdles var i Sverige.

- Men disse opplysningene stemmer ikke med de jeg har fått av Hurtig. At en politimann blir syk, kan ikke føre til at avhør utsettes. Da får man ta en annen av de 20 000 politimennene, sier Alhem om meldingen Hurtig skal ha fått av Ny om at en syk politimann sto i veien for et avhør.

12.50: Aktor Montgomery leser opp en uttalelse fra sjefsanklager Ny:

- Under starten av etterforskningen og kontakten jeg hadde med Hurtig, blant annet med spørsmål om Assange kunne forlate landet, sa jeg at det ikke var noe hinder for det. Jeg ba om et møte med Assange og spurte Hurtig når han kunne være tilstede, men fikk til svar at han ikke fikk kontakt med klienten. Deretter ble det forelsått et møte 28. september. Jeg var de neste dagene i kontakt med Hurtig, men 27. sept sa Hurtig at han ikke fikk kontakt med Assange, da besluttet jeg å utstede arrestordre, noe jeg informerte Hurtig om. Den dagen forlot Assange Sverige.

Videre leser Montgomery opp følgende fra Ny:

- 30. sept opplyste Hurtig at Assange hadde forlatt landet. Vi ble opplyst at Assange skulle komme til Stockholm 4. oktober, og da ønsket vi å avhøre ham, men han kom ikke. Jeg ble informert om at Assange var utenlands, men at han kunne la seg avhøre 14. oktober. 8. oktober sa Hurtig at Assange kunne la seg telefonavhøre, noe jeg sa nei til fordi det dreide seg om en voldtektssak.

- Det ville være mulig for Assange å bli avhørt diskret i Sverige, og han måtte forstå at ønsket om å avhøre ham var sterkt. Hurtig var informert om at vi ville bli kontaktet i forbindelse et avhør. 15. nov opplyste Hurtig om at Assange ville la seg avhøre via videolink, men vi sa at han måtte avhøres i Sverige.

- Ut fra dette mente vi at Assange utgjorde en fluktrisiko og at det ikke var uproporsjonalt å ønske og arrestere ham.

12.45: Det ble et øyeblikk ganske opphetet i rettssalen her igjen, da aktoratet og forsvarerne kranglet om et dokument.

- Kan forsvarerne Stephens og Robertson være vennlig å sitte, spurte Montgomery krasst etter å ha levert dokumentet til rettens medlemmer.

Dokumentet skal angivelig vise en rekke forsøk på å få gjort en avhør med Julian Assange.

12.40: Clare Montgomery fra påtalemyndigheten antyder at tidligere aktor Svein Erik Alhem ikke kjente til alle detaljer før han kom med sine meninger om saken.

- Jeg er enig i at jeg burde ha sett alle dokumenter, men det forhindrer meg likevel ikke å uttale meg om at avhørene burde vært gjennomført i Sverige før han forlot landet eller eventuelt i England i etterkant.
12.35: Den tidligere aktoren sier også han ville gått for å sende ut en europeisk arrestordre, men at han først måtte ha forsøkt å gjøre avhøret i Sverige eller England.

- Man kan ha synspunkter på Assanges måte å takle dette på. Hvis jeg var i hans sko, ville jeg umiddelbart reist til Sverige for å la meg avhøre, utfra at han mener han er uskyldig, og har muligheten til å la seg renvaske.

12.30: Clare Montgomery fra påtalemyndigheten overtar vitnet, og spør om han baserer sine uttalelser på opplysinger fra Assanges advokat Hurtig.

- Ja, men også dokumenter, sier Alhem, men innrømmer at han ikke har sett noen av rettsdokumentene fra Ny eller Hurtig.

12.25:
Ekspertvitne og tidligere aktor Svein Erik Alhem diskuterer videre om åpne eller lukkede rettssaler, og sier han selv har deltatt i debatter om dette i Sverige.

- Det er viktig å beskytte ofrenes integritet. Man burde passe på at saker om seksuelle overgrep kan føres uten at det rammer ofrene. De aller fleste saker som gjelder voldtekt holdes bak lukkede dører, mens visse deler kan holdes åpent, sier Alhem.

Han er likevel klar på at det er veldig sjeldent åpent i forbindelse med framlegging av bevis, det måtte i så fall være at begge parter ønsker det.

- Om den tiltalte ønsker det har man har rett til å spørre, men det er opp til domstolen å avgjøre om det blir åpne eller lukkede dører.

12.19: - Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor Assange ikke ble fengslet umiddelbart i Sverige. Han var da mistenkt for voldtekt, som betyr at det var obligatoriske grunner til fengsling, sier Alhem.

Den tidligere svenske aktoren forteller at det skal finnes spesielle grunner for ikke å fengsle, og at han aldri har hørt om noen fra Australia som ikke er fengslet i en slik sak.

- Det var først i Svea hovrett at det ble endret fra voldtekt til uaktsom voldtekt. Det er grunn til å tro at Assange blir fengslet om han kommer til Sverige. Og jeg har oppdaget at det er mye fokus på åpne eller lukkede dører, og det er alltid en vurdering av hensyn til ofrene og offentligheten.

12.16:
Den tidligere svenske aktoren forteller at han kom i kontakt med Assanges advokat Björn Hurtig gjennom hans kollega Johan Eriksson, som Alhem har undervist sammen med om rettferdig rettergang.

12.13:
- Jeg forstår ikke hvorfor ikke Assange kunne avhøres i England, i dette rettssikre landet. Man kan forvente seg at en britisk avhørsleder ville tillate svensk påtalemyndighet og politi å stille spørsmål, selv om avhøret ledes av britene, sier Alhem.

- Ville gitt samme kvalitet på avhøret som om det ble gjort i Sverige, fortsetter eksperten, som understreket at han som tidligere aktor har hatt erfaring med lignende tidligere.

12.10: -
Jeg er veldig kritisk til saken, men må si at jeg bygger dette på informasjon fra advokat Hurtig. Om Assange ble mistenkt for voldtekt da Marianne Ny bestemte seg for å endre beslutningen om ikke å anklage Assange, fordi hun mente det fantes mistanke om voldtekt, burde hun da omgående han gitt Assange sjansen til å gi sin versjo i detalj, sier ekspertvitnet og tidligere aktor Svein Erik Alhem.

- Om det går lang tid etter at saken ble kjent, blir det spesielt merkelig at ikke begge siders versjon av hendelsesforløpet, både for påtalemyndigheten og retten.

12.06: -
Den som er mistenkt har full rett til å se alt materialet som er samlet inn under etterforskningen, skal få anledning til å hente inn nye vitner, sier ekspertvitne Alhem.

12.05: - Forskjellen på mistenkt og anklaget/siktet er et viktig punkt, sier Alhem og fortsetter: Den mistenkte har rett til, skal på et språk han forstår, i detalj få vite hva mistanken består i, og få sjansen til å si fortelle  sin versjon av hendelsforløpet og kommentere det den andre parten påstår.

- En gylden regel er at begge sider skal bli hørt, og først deretter kan påtalemyndigheten og retten få et fullstendig bilde av grunnlaget til å avgjøre noe i saken, for eksempel i spørsmål om siktelse/fensgling, sier ekspertvitnet.

12.00: Tidligere aktor Svein Erik Alhem sier han ikke har møtt Assange før i dag, og at det har vært feil av sjefsanklager Marianne Ny å bruke ordet anklaget (accused) om Assange, når det riktige er mistenkt, som er uttrykket Svea-retten brukte i forbindelse med arrestordren. Han mener også svenske myndigheters bekreftelse overfor avisa Expressen om at Assange var mistenkt for voldtekt var feil og brudd på prosedyre. 

11.50: Dagens første vitne er ekspertvitnet og tidligere aktor Sven Erik Alhem. Han forteller at han var kritisk til Assange-saken lenge før han ble kontaktet av Assanges svenske advokat Bjørn Hurtig, og at han har skrevet en ekspertrapport om saken.

- Et viktig punkt for meg er at jeg ikke kan kjøpes for penger, selv om jeg skriver en kritisk artikkel om en rettsprosess, sier Ahrem og benekter dermed tidligere påstander om at han er et kjøpt vitne i saken.