PLASTFLASKE: Torsken, som veide 12 kilo, hadde en avskåret plastflaske i magen. Foto: Bjørn Ingvaldsen / Privat
PLASTFLASKE: Torsken, som veide 12 kilo, hadde en avskåret plastflaske i magen. Foto: Bjørn Ingvaldsen / PrivatVis mer

Plast i havet:

- Jeg fikk vondt av å oppdage dette

Bjørn Ingvaldsen trodde ikke sine egne øyne da han skar opp fisken. - Trist syn, sier fiskeribiolog.

(Dagbladet): - Jeg trodde ikke det var mulig, sier Bjørn Ingvaldsen.

PLAST: Slik så fisken ut før den ble skåret opp. Man kan se konturene av flasken. Foto: Bjørn Ingvaldsen/ Privat
PLAST: Slik så fisken ut før den ble skåret opp. Man kan se konturene av flasken. Foto: Bjørn Ingvaldsen/ Privat Vis mer

Fredag avsluttet han årets sildefiske i Grindheimsvåg i Bømlo. Han bruker makrellgarn til å fange silden, og i ett av garnene dro han opp en 12 kilo stor torsk.

Torsken hang fast i garnet etter tennene.

1,5 liters plastflaske

- Den var stor i buken, så jeg tenkte at det kanskje var rogn, sier Ingvaldsen til Dagbladet.

Men der tok han feil.

For da han skar opp fisken så han at magen var full av plast. Fisken hadde svelget en 1,5 liters plastflaske, hvor toppen var skåret av.

- Vi leser stadig om plastforrurensing i de store havene. Men nå har det også kommet hit til Bømlo, sier Ingvaldsen.

SKÅRET AV: Toppev av flasken som fisken hadde svelget, var skåret av. Foto: Bjørn Ingvaldsen / Privat
SKÅRET AV: Toppev av flasken som fisken hadde svelget, var skåret av. Foto: Bjørn Ingvaldsen / Privat Vis mer

Han ber folk tenke seg godt om før de kaster plast og annet søppel på sjøen.

- Jeg fikk vondt av å oppdage dette, sier han.

- Trist syn

Nils-Roar Hareide er fiskeribiolog og daglig leder ved Runde Miljøsenter utenfor Ulsteinvik i Møre og Romsdal. Han reagerer når han får se bildene Bjørn Ingvaldsen har tatt:

- Jeg reagerer sikkert som alle andre som ser slike bilder. Det er et trist syn. I tillegg medfører plastflaska lidelse for fisken. Det vil ikke være mulig for denne fisken å ta til seg næring og fordøye mat. Trolig vil fisken bli avmagra og dø som resultat av denne flaska, sier han til Dagbladet.

Han og kollegaene ved Runde Miljøsenter har fått tilsendt en colaboks som ble funnet i magen på en torsk, så han er godt kjent med problemet som avfall utgjør for livet i sjøen.

- Torsken er laget slik at den kan sluke relativt store matbiter, og derfor kan en stor torsk lett sluke flasker og ølbokser, forteller fiskeribiologen.

- Klart dyreplageri

Hareide forteller at problemet er vanlig, og viser til en undersøkelse i havneområdet i Bergen, der 27 prosent av torsken som ble undersøkt hadde spist plast.

- Jeg kjenner ikke til hvor mye smerte torsken føler, men dette er helt klart dyreplageri, og fører mest sannsynlig til at fisken dør.

Han vet ikke hvor stor dødelighet problemet påfører fiskebestandene, og mener at det avhenger av hvilket område torsken lever i.

- Det som skjer under havets overflate, er ikke like synlig som det som skjer på land, sier han.

Plasthvalen

I februar i fjor fant forskere 30 plastposer og annet plastavfall i magen på en hval utenfor Sotra i Hordaland. Hvalen måtte avlives, og hendelsen satte fart på debatten om plast i havet.

TORSK: Bjørn Ingvaldsen med torsken, før han forstod hva den hadde i magen. Foto: Bjørn Ingvaldsen/ Privat
TORSK: Bjørn Ingvaldsen med torsken, før han forstod hva den hadde i magen. Foto: Bjørn Ingvaldsen/ Privat Vis mer

I etterkant av funnet ga regjeringen 35 millioner kroner i støtte til prosjekter som rydder langs stranda. I mars i fjor ble det bevilget 100 millioner kroner til plastopprensking i havet og lansert en egen havstrateg i utenrikspolitikken.

- Vi skal ta en lederrolle internasjonalt for bærekraftige hav, uttalte daværende utenriksminister Børge Brende (H) i forbindelse med annonseringen.

SØPPELØYA: Det flyter over med plast og søppel på Midwayøyene. I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet. Video: CNN Vis mer

Mer plast enn fisk

Marin forurensning er et økende problem og ifølge FNs miljøprogram havner over åtte millioner tonn plastsøppel i verdenshavene årlig.

Minst åtte millioner tonn plast ender hvert år i havene verden over, og det meste er engangsemballasje. Det betyr at 95 prosent av plastmaterialene, til en årlig verdi av mellom 700 og 1000 milliarder kroner, kastes bort.

Plast i havet er en stor utfordring og mange hevder at det i 2050 vil inneholde mer plast enn fisk.

Forskere sier at de økologiske konsekvensene av søppel i havet er alvorlige, og plast som havner i fordøyelsessystemet hos fisken, kan ende hos mennesker.