- Jeg følte dette var min beste måte å bidra på

Nå snakker Synne Sørheim ut om presset hun opplevde som rettspsykiater i Breivik-saken.

PREGET: Synne Sørheim legger ikke skjul på at både rettssaken og det enorme fokuset på henne som person, har vært belastende. Mest rystet er hun over at mange kollegaer var blant de som kom med sterkest kritikk, sier hun. - Jeg er både skuffet og rystet over hvordan enkelte kollegaer har vent seg bort fra saken og over på personkarakteristikker, sier hun. Alle foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
PREGET: Synne Sørheim legger ikke skjul på at både rettssaken og det enorme fokuset på henne som person, har vært belastende. Mest rystet er hun over at mange kollegaer var blant de som kom med sterkest kritikk, sier hun. - Jeg er både skuffet og rystet over hvordan enkelte kollegaer har vent seg bort fra saken og over på personkarakteristikker, sier hun. Alle foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JOHANNESBURG  (Dagbladet): Med en hånd på rattet passerer Breivik-psykiater Synne Sørheim (46) vaktsperringen inn til det skjermede området Dainfern, nord i Johannesburg i Sør-Afrika.

- Noen sier man blir sterkere av alt man ikke dør av. Det tror ikke jeg. Jeg tror man vokser på positive erfaringer, og må klare å håndtere de negative. Jeg er fornøyd med at jeg fikk lagt fram vår erklæring i retten på den måten jeg håpet. Så på den måten er jeg tilfreds, men styrket er jeg ikke.

Hun har vært gjenstand for massiv kritikk etter at hun og kollegaen Torgeir Husby i desember i fjor la fram rapporten som konkluderte med at Breivik var utilregnelig.

HELDIG: - Nå har jeg det veldig bra. Og jeg føler meg heldig som får anledning til å leve og bo i en annen del av verden, sier Synne Sørheim. Rettspsykiateren legger imidlertid ikke skjul på at mye ikke har vært bra i året som har gått.
HELDIG: - Nå har jeg det veldig bra. Og jeg føler meg heldig som får anledning til å leve og bo i en annen del av verden, sier Synne Sørheim. Rettspsykiateren legger imidlertid ikke skjul på at mye ikke har vært bra i året som har gått. Vis mer

Sørheim retter på Dolce & Gabbana-solbrillene, svinger til høyre og parkerer foran dobbeltgarasjen til sitt afrikanske hjem, og roper vennlig «Hallo» til de tre hagearbeiderne som står i innkjørselen.

Det er cirka ett år siden Sørheim, sønnen Tobias (18), mannen Ole Kristian (48) og deres to felles døtre Lotta (5) og Fanny (7) flyttet til Dainfern i Johannesburg. Ektemannen var blitt tilbudt jobb som medisinsk direktør i et legemiddelfirma, og familien ville ikke la sjansen gå fra seg. Her har Sørheim lært å kjøre i venstrefila, begynt på zulu-språkkurs og engasjert seg i frivillig arbeid.

Samtidig har hun i løpet av året, i rollen som Breiviks første rettspsykiater, opplevd ubehageligheter som hun sier vil prege henne resten av livet.

Ønsket å bidra Sørheim var spent da hun den 10. august i fjor møtte Breivik for første gang. Redd eller nervøs var hun ikke.

- IKKE FORBEREDT: Fra sitt hjem i sørafrika forteller en åpenhjertig Synne Sørheim om hvordan Breivik-jobben ble en belastning for henne.  - Vi var forberedt på at konklusjonen ville bli omstridt. Men følesesmessig er man ikke like forberedt på hvordan det er å radbrekkes og hudflettes på den måten vi ble. Jeg opplevde vel underveis at vår erklæring, og jeg og min kollega som personer, ble gått etter i sømmene med en nitidighet som ikke ble den andre erklæringen til del, sier hun.
- IKKE FORBEREDT: Fra sitt hjem i sørafrika forteller en åpenhjertig Synne Sørheim om hvordan Breivik-jobben ble en belastning for henne. - Vi var forberedt på at konklusjonen ville bli omstridt. Men følesesmessig er man ikke like forberedt på hvordan det er å radbrekkes og hudflettes på den måten vi ble. Jeg opplevde vel underveis at vår erklæring, og jeg og min kollega som personer, ble gått etter i sømmene med en nitidighet som ikke ble den andre erklæringen til del, sier hun. Vis mer

- Jeg følte dette var min beste måte å bidra på, sier Sørheim om at hun takket ja til jobben.

Den kvelden lagde hun middag til familien, som da bodde i Norge.

- Så forsikret jeg barna, som hadde lest i avisene at møtet fant sted, om at det var trygt og at jeg arbeidet slik jeg alltid gjør.

WELCOME HOME: På inngangsdøra til Sørheims afrikanske hjem er det festet en barnetegning med påskriften: «Welcome. Love you mom».

- Døtrene mine laget den til meg da jeg kom hjem etter rettssaken, og jeg har ikke hatt hjerte til å ta det ned, sier hun, og forklarer at jentene ble passet av besteforeldrene i de ti ukene saken varte.
WELCOME HOME: På inngangsdøra til Sørheims afrikanske hjem er det festet en barnetegning med påskriften: «Welcome. Love you mom». - Døtrene mine laget den til meg da jeg kom hjem etter rettssaken, og jeg har ikke hatt hjerte til å ta det ned, sier hun, og forklarer at jentene ble passet av besteforeldrene i de ti ukene saken varte. Vis mer

Dette ble ikke siste gang Breivik-jobben ble samtaleemne i familien. Personfokuset og kritikken ble uforberedt massiv.

- Jeg var ikke i stand til å forestille meg i hvilke former det kom til å ta, og hvilket personfokus det skulle bli på meg og min kollega. Journalister har stått utenfor døra vår, og telefonhenvendelsene fra pressen har vært utallige. De har ringt mannen min og barna mine også, sier hun.

Ville ikke gjort det igjen At familien ble påvirket i så stor grad, er for Sørheim årsaken til at hun i etterpåklokskapens lys sier at hun ikke hadde tatt jobben om hun hadde visst hva den ville koste.

- Jeg kan ikke si at jeg angrer, for jeg visste ikke at det kunne bli sånn da jeg sa ja til arbeidet. Men hadde jeg visst det jeg nå vet, hadde jeg ikke sagt ja til oppgaven.

SAVNET FAMILIEN:  Å være så lenge borte fra familien var tøft, forteller Sørheim, og sier at hun savnet både barna og mannen mye.
SAVNET FAMILIEN: Å være så lenge borte fra familien var tøft, forteller Sørheim, og sier at hun savnet både barna og mannen mye. Vis mer

- Det skyldes hensynet til familien min, og ikke minst de store barna som har opplevd medietrykket, men også fått spørsmål fra omgivelsene som det har vært vanskelig å forholde seg til. Jeg er lei meg på deres vegne for hva de har måttet stå i. Det er ingen som har lyst til å se barna sine gjennomgå noe sånt, sier hun.

De to yngste døtrene går på den amerikanske internasjonale skolen i Johannesburg. Klokka 15.00 kommer de hjem med skolebussen, og Sørheim sier at da må intervjuet være avslutta. Hun vil ikke trekke dem noe mer inn i saken, enn de allerede er blitt.

- Hadde du dårlig samvittighet for barna da det sto på som verst?

TUNGT: De ti ukene i rettssal 250 var en påkjenning for Sørheim.

- Det var vondt å høre alle vitnemålene, se bevisførselen og alle som var skadet, høre om de som hadde mistet noen, og alt det grusomme som hadde skjedd. Samtidig hadde jeg et arbeid å gjøre, og forsøkte etter beste evne å holde fast ved det, sier hun.

Foto: HANSEN NINA / Dagbladet
TUNGT: De ti ukene i rettssal 250 var en påkjenning for Sørheim. - Det var vondt å høre alle vitnemålene, se bevisførselen og alle som var skadet, høre om de som hadde mistet noen, og alt det grusomme som hadde skjedd. Samtidig hadde jeg et arbeid å gjøre, og forsøkte etter beste evne å holde fast ved det, sier hun. Foto: HANSEN NINA / Dagbladet Vis mer

- Ja, over å måtte la barn stå i et sånt type trøkk, uten å ha valgt det selv, og uten å ha noen mulighet til å påvirke noe av det.

Eldstesønnen Tobias har flyttet hjem til Oslo mens eldstedatteren Sofie (19) studerer i København. De tre stebarna Magnus (22), Eirik (19) og Sigrid (16) har bodd i Norge hele tida.

- Følte du at de måtte forsvare deg?

I JOHANNESBURG: I Johannesburg har Synne Sørheim blant annet lært seg å kjøre bil i venstrefila.
I JOHANNESBURG: I Johannesburg har Synne Sørheim blant annet lært seg å kjøre bil i venstrefila. Vis mer

- Jeg tror de fem eldste forsøkte å beskytte meg fra noe av det ubehaget de opplevde, og ikke fullt ut brakte det tilbake til meg. Jeg er sikker på at det ikke var lett, og at det var veldig krevende for dem, og trist.

Såret av kollega-kritikk Sørheim sier at mye av det som er skrevet om henne har vært usant.

- Og det som har stått mellom linjene har vært enda mer usant. Derfor fortalte jeg barna om hva som faktisk foregikk, minnet dem om prosessen, om det som var mitt mandat og arbeid, og forsikret dem om at dette ville gå fint.

Hun legger ikke skjul på at hun har latt seg såre av kritikken, og at det overrasket henne at mange kollegaer var blant de mest kritiske.

MAMMA: Sørheim bor i Johannesburg med ektemannen Ole Kristian og deres to felles døtre. Hun bruker mye tid på å engasjere seg i jentenes skolehverdag, og sier at hun setter pris på å ha tid til sånt.
MAMMA: Sørheim bor i Johannesburg med ektemannen Ole Kristian og deres to felles døtre. Hun bruker mye tid på å engasjere seg i jentenes skolehverdag, og sier at hun setter pris på å ha tid til sånt. Vis mer

- Jeg er både skuffet og rystet over hvordan enkelte kollegaer har vent seg bort fra saken og over på personkarakteristikker, sier hun.

Noen kritikere påpekte at Sørheim og Husby utførte samtalene med Breivik i fellesskap, og at de hadde samarbeidet flere ganger før. Sørheim forteller at det første møtet med Breivik var spesielt. Sikkerhetstiltakene på Ila var svært strenge, og hun og Husby hadde ingen innvirkning på ytre rammer, som valg av rom eller hvem andre som for øvrig skulle være til stede.

- Meningen med en psykiatrisk samtale er å få den man snakker med til å fortelle det de vil fortelle, og det de kanskje ikke hadde planlagt å fortelle, men som likevel er viktig. Kirurger som opererer er alltid to, og piloter som kjører fly er alltid to. De fleste opplever det som betryggende. Jeg er helt sikker på at vi psykiatere ikke er annerledes der det er viktig å holde presisjonsnivået oppe, og at kvaliteten på de første samtalene med Breivik ble god nettopp fordi vi var to, sier Sørheim.

- Kunne ikke gå av Hun snakker varmt om Husby, og sier det vil være en glede å samarbeide med ham igjen om muligheten byr seg. Da de la fram rapporten i desember, diskuterte de lenge hva slags reaksjoner de trodde den ville få.

DRO TIL ZANZIBAR:  Ektemannen Ole Kristians støtte har betydd mye for Sørheim i året som har gått. Her er han sammen med deres to døtre Lotta og Fanny, på Zanzibar. Familien reste rett hit på ferie da rettssaken var over.  Foto: Privat
DRO TIL ZANZIBAR: Ektemannen Ole Kristians støtte har betydd mye for Sørheim i året som har gått. Her er han sammen med deres to døtre Lotta og Fanny, på Zanzibar. Familien reste rett hit på ferie da rettssaken var over. Foto: Privat Vis mer

- Vi var forberedt på at det ville bli omstridt. Men følesesmessig er man ikke like forberedt på hvordan det er å radbrekkes og hudflettes på den måten vi ble. Jeg opplevde vel underveis at vår erklæring, og jeg og min kollega som personer, ble gått etter i sømmene med en nitidighet som ikke ble den andre erklæringen til del, sier hun.

Siden rapporten var taushetsbelagt kunne hun aldri ta til motmæle, noe hun sier hun heller aldri hadde behov for.

- En politiker som får mediene etter seg, kan gå av. Det var ikke en mulighet her. Derfor sto det raskt for meg at jeg måtte ha fokus på det som var min oppgave: å ta erklæringen med i retten, og fortelle om den der.

- ENESTÅENDE: Synne Sørheim har vært gift med Ole Kristian Kleivenes (48) de siste ti årene. - For mannen min har jeg aldri vært den personen man har lest om i avisene. For ham har jeg vært kone og mor til barna. Skal man klare seg gjennom en sånn periode som jeg har det siste året, gjelder det å ha riktig ektefelle. Det har jeg. Ole Kristian har vært enestående, og har hjulpet meg til å holde kursen også gjennom de verste vindkastene, sier Sørheim. Foto: Privat
- ENESTÅENDE: Synne Sørheim har vært gift med Ole Kristian Kleivenes (48) de siste ti årene. - For mannen min har jeg aldri vært den personen man har lest om i avisene. For ham har jeg vært kone og mor til barna. Skal man klare seg gjennom en sånn periode som jeg har det siste året, gjelder det å ha riktig ektefelle. Det har jeg. Ole Kristian har vært enestående, og har hjulpet meg til å holde kursen også gjennom de verste vindkastene, sier Sørheim. Foto: Privat Vis mer

Sørheims afrikanske hus strekker seg over to plan. Hun har stor hage der arbeiderne luker og raker. I annen etasje er barnas soveværelser, og 46-åringen går opp for å re døtrenes senger. De har lært seg engelsk nå, noe Sørheim mener er en av gavene som følger med det å flytte til en annet land.

Det er en helt annen Sørheim vi møter i Johannesburg. Hun smiler og ler, forteller om vaffelsteking og barna, mens hun leker med valpen Fiona. Her er hun kone og mamma, og langt fra den alvorlige kvinnen vi kjenner fra rettssal 250.

Truslene Sørheim har jobbet som privatpraktiserende rettspsykiater på heltid siden 2006. Før det har hun vært leder og nestleder i Den rettsmedisinske kommisjon, og hun har og mange års erfaring fra akuttpsykiatrien, psykiatrisk poliklinikk og Psykiatrisk Legevakt.

Hun sier hun har lært å takle vanskelige situasjoner, og å ta fare på alvor. I løpet av rettssaken så hun seg nødt til nettopp det.

- Å skille mellom det som reelt er farlig og det som ikke er det, er noe av det vi psykiatere forhåpentligvis kan. I denne saken har det vært noe av begge deler, sier hun.

Hun ønsker ikke å utdype truslene hun ble utsatt for, men sier hun anså noen av dem som alvorlige.

- Det er bakgrunnen for at jeg viderebrakte dem til retten og politiet, som håndterte det på en utmerket måte.

- Vondt å sitte i retten De ti ukene i rettssal 250 var en påkjenning for Sørheim, også av helt andre årsaker.

- GRUSOMT: Synne Sørheim satt ved siden av kollegaen Torgeir Husby og psykiaterne Terje Tørissen og Agnar Aspaas  i rettsal 250 i ti uker i strekk. - Omfanget av grusomheter i denne saken, overgikk alt jeg og noen av oss har hørt om før. Det er klart det var en påkjenning, sier Sørheim. 
Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet.
- GRUSOMT: Synne Sørheim satt ved siden av kollegaen Torgeir Husby og psykiaterne Terje Tørissen og Agnar Aspaas i rettsal 250 i ti uker i strekk. - Omfanget av grusomheter i denne saken, overgikk alt jeg og noen av oss har hørt om før. Det er klart det var en påkjenning, sier Sørheim. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet. Vis mer

- Det var vondt å høre alle vitnemålene, se bevisførselen og alle som var skadet, høre om de som hadde mistet noen, og alt det grusomme som hadde skjedd. Samtidig hadde jeg et arbeid å gjøre, og forsøkte etter beste evne å holde fast ved det. Men omfanget av grusomheter i denne saken overgikk alt jeg og noen av oss har hørt om før. Det er klart det var en påkjenning, sier Sørheim.

Hun fortsetter:

- Når ettermiddagen kom var jeg helt utkjørt. Jeg bodde hos en god venninne under hele perioden, og det vi faktisk gjorde i alle disse ukene var å krølle oss opp i hver vår dype stol med hver vår kopp te og se Sherlock Holmes.

HAR DET BRA: Det er snart tre måneder siden Sørheim la fram konklusjonen sin for dommerne i Oslo Tingrett.
- Nå har jeg det veldig bra. Jeg føler meg heldig som får anledning til å leve og bo i en annen del av verden, sier hun.
HAR DET BRA: Det er snart tre måneder siden Sørheim la fram konklusjonen sin for dommerne i Oslo Tingrett. - Nå har jeg det veldig bra. Jeg føler meg heldig som får anledning til å leve og bo i en annen del av verden, sier hun. Vis mer

Støtten fra venner, kollegaer og ikke minst ektemannen Ole Kristian hadde hun ikke greid seg uten, sier hun.

- For mannen min har jeg aldri vært den personen man har lest om i avisene. For ham har jeg vært kone og mor til barna. Skal man klare seg gjennom en sånn periode som jeg har det siste året, gjelder det å ha riktig ektefelle. Det har jeg. Ole Kristian har vært enestående, og har hjulpet meg til å holde kursen også gjennom de verste vindkastene.

Står for konklusjonen Da hennes jobb for retten var over, reiste Sørheim og familien på ferie til Zanzibar. Hun har lagt Breivik-jobben bak seg nå, er fornøyd med jobben hun gjorde, og angrer ikke på konklusjonen hun la fram.

- Når man etter å ha fått noen i tale gjør en vurdering som bygger på skjønn, står man til slutt bare til ansvar for seg selv. For meg er konklusjonen vi kom til den eneste jeg kan innestå for. Det synes jeg at jeg fikk anledning til å forklare i retten. Så var det opp til retten hvordan de ville bruke opplysningene jeg ga. Jeg er helt rolig i forhold til at retten og vi ikke var enige i hvordan disse skulle forstås.

GODT SAMARBEID: Synne Sørheim snakker varmt om kollega Torgeir Husby. - Meningen med en psykiatrisk samtale er å få den man snakker med til å både fortelle det de vil fortelle, og det de kanskje ikke hadde planlagt å fortelle, men som likevel er viktig. Kirurger som opererer er alltid to, og piloter som kjører flyr er alltid to. De fleste opplever det som betryggende. Jeg er helt sikker på at vi psykiatere ikke er annerledes der det er viktig å holde presisjonsnivået oppe, og at kvaliteten på de første samtalene med Breivik ble god nettopp fordi vi var to, sier hun. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
GODT SAMARBEID: Synne Sørheim snakker varmt om kollega Torgeir Husby. - Meningen med en psykiatrisk samtale er å få den man snakker med til å både fortelle det de vil fortelle, og det de kanskje ikke hadde planlagt å fortelle, men som likevel er viktig. Kirurger som opererer er alltid to, og piloter som kjører flyr er alltid to. De fleste opplever det som betryggende. Jeg er helt sikker på at vi psykiatere ikke er annerledes der det er viktig å holde presisjonsnivået oppe, og at kvaliteten på de første samtalene med Breivik ble god nettopp fordi vi var to, sier hun. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

- Hvordan tror du Breivik-jobben vil prege din videre karriere som rettspsykiater?

- Jeg tror ikke den vil ha noe å si. I retten er man vant til uenighet og ulik tolkning av fakta. En dom i tingretten kan for eksempel bli annerledes enn en dom i lagmannsretten. Jeg har vondt for å tro at dette vil påvirke rettens vurdering av mitt arbeid i framtida.

- Er du skuffet over at retten ikke trodde på deres konklusjon?

OPPTATT AV KVINNEROLLEN: I løpet av rettssaken var det tidvis fokus på at Sørheim er kvinne. - Jeg har hatt kanskje femti drapssaker bak meg, og opplever at å gjøre arbeid som gjør at man blir sett og hørt er helt uproblematisk som kvinne inntil noen blir uenig med deg. Da er det dessverre fortsatt slik at det blir brukt mot deg,sier hun.
OPPTATT AV KVINNEROLLEN: I løpet av rettssaken var det tidvis fokus på at Sørheim er kvinne. - Jeg har hatt kanskje femti drapssaker bak meg, og opplever at å gjøre arbeid som gjør at man blir sett og hørt er helt uproblematisk som kvinne inntil noen blir uenig med deg. Da er det dessverre fortsatt slik at det blir brukt mot deg,sier hun. Vis mer

- Jeg står inne for vår konklusjon, og lever rolig med at retten ikke valgte å lytte til vårt råd.

- Har du opplevd at det har skjedd før?

- Jeg har ikke inntrykk av at det er noe som skjer ofte. Men at man har to ulike rettsmedisinske konklusjoner er jo heller ingen alminnelig situasjon.

Kvinnerollen I løpet av rettssaken var det tidvis fokus på at Sørheim er kvinne. Blant annet uttalte Einar Kringlen under sitt vitnemål at Sørheim kan ha blitt blendet av sin mer erfarne og 15 år eldre mannlige kollega:

ENGASJERT: I Johannesburg jobber Sørheim for organisasjonen EDU FUN som hjelper barn ved Diepsloot Combined school i den lutfattige forstaden Diepsloot. Som en av tolv frivillige undersøker hun hvert år alle skolens 1500 elever, med mål om å finne de barna som ved hjelp av enkle tiltak kan få en bedre skolehverdag.
ENGASJERT: I Johannesburg jobber Sørheim for organisasjonen EDU FUN som hjelper barn ved Diepsloot Combined school i den lutfattige forstaden Diepsloot. Som en av tolv frivillige undersøker hun hvert år alle skolens 1500 elever, med mål om å finne de barna som ved hjelp av enkle tiltak kan få en bedre skolehverdag. Vis mer

- En kan tenke seg at den ene her er en eldre overlege, den andre en yngre psykiater, og at det kan spille en rolle, sa han.

Kringlen har seinere beklaget uttalelsen som kom i åpen rett, kringkastet til hele landet.

Sørheim sier at uttalelser som dette faller på sin egen urimelighet, og ler når hun tilføyer at det er mange år siden hun var ung. Men hun legger ikke skjul på at kvinners rolle er noe hun er opptatt av.

 UTGJØR EN FORSKJELL: - Barn som nesten ikke ser, og har foreldre som ikke har penger til briller, blir hjulpet helt til brillene sitter på nesen.  Barn som ikke klarer å konsentrere seg fordi de har tannpine blir fulgt til tannlege. Kanskje utgjør dette forskjellen som gjør at de kan komme seg ut av skurene en gang i fremtiden, sier Sørheim om jobben hun gjør for EDU FUN.
UTGJØR EN FORSKJELL: - Barn som nesten ikke ser, og har foreldre som ikke har penger til briller, blir hjulpet helt til brillene sitter på nesen. Barn som ikke klarer å konsentrere seg fordi de har tannpine blir fulgt til tannlege. Kanskje utgjør dette forskjellen som gjør at de kan komme seg ut av skurene en gang i fremtiden, sier Sørheim om jobben hun gjør for EDU FUN. Vis mer

- Er det ikke sånn iblant at når det kommer til uenighet eller tilspissede situasjoner, er det legitimt å angripe både alder og kjønn, spør hun retorisk.

- Jeg har har så mange som kanskje femti drapssaker bak meg, og opplever at det å gjøre arbeid som gjør at man blir sett og hørt er helt uproblematisk som kvinne inntil noen blir uenig med deg. Da er det dessverre fortsatt slik at det blir brukt mot deg, fortsetter hun.

- Følte du deg noen gang latterliggjort?

MENINGSFULLT:  -  Nå er jeg jo her, og vil veldig gjerne fortsette å bruke kreftene mine og dagene mine på noe som har betydning for noen. Det er meningsfullt for meg som er lege å gjøre noe som er relatert til det jeg synes jeg kan, sier Sørheim.
MENINGSFULLT: - Nå er jeg jo her, og vil veldig gjerne fortsette å bruke kreftene mine og dagene mine på noe som har betydning for noen. Det er meningsfullt for meg som er lege å gjøre noe som er relatert til det jeg synes jeg kan, sier Sørheim. Vis mer

- Nei, ikke latterliggjort, men aktivt forsøkt diskreditert. Ikke bare gjennom en faglig diskusjon, men også gjennom karakteristikker og bruk av adjektiver som jeg opplever som både fremmed og uverdig.

- Hva slags adjektiver eller karakteristikker var det?

- Det har jeg sørget for å glemme, sier Sørheim og smiler.

Engasjerer seg frivillig Det er snart tre måneder siden hun la fram konklusjonen sin for dommerne i Oslo Tingrett. Skuldrene er senket nå, og hun sover godt om natta.

- Nå har jeg det veldig bra. Jeg føler meg heldig som får anledning til å leve og bo i en annen del av verden, sier hun.

SMILENDE: På grunn av stor arbeidsløshet, får ikke Sørheim arbeidstillatelse i Johannesburg. På kort tid har hun likevel engasjert seg i det sørafrikanske samfunnet. Hun jobber på et senter for døende aids-syke, og mater barn som venter på adopsjon på et barnehjem.
Her er hun smilende på vei fra arbeidet ved Diepsloot Combined school i den fattige forstaden Diepsloot, nord i Johannesburg.
SMILENDE: På grunn av stor arbeidsløshet, får ikke Sørheim arbeidstillatelse i Johannesburg. På kort tid har hun likevel engasjert seg i det sørafrikanske samfunnet. Hun jobber på et senter for døende aids-syke, og mater barn som venter på adopsjon på et barnehjem. Her er hun smilende på vei fra arbeidet ved Diepsloot Combined school i den fattige forstaden Diepsloot, nord i Johannesburg. Vis mer

På grunn av stor arbeidsløshet, får ikke Sørheim arbeidstillatelse i Johannesburg. På kort tid har hun likevel engasjert seg i det sørafrikanske samfunnet. Hun jobber på et senter for døende aids-syke, og mater barn som venter på adopsjon på et barnehjem.

Mest entusiastisk forteller hun likevel om arbeidet i organisasjonen EDU FUN ved Diepsloot Combined school i den lutfattige forstaden Diepsloot, nord i Johannesburg. De tolv frivillige undersøker hvert år alle skolens 1500 elever, med målsetting om å finne de barna som ved hjelp av enkle tiltak kan få en bedre skolehverdag.

-   Barn som nesten ikke ser, og har foreldre som ikke har penger til briller, blir hjulpet helt til brillene sitter på nesen. Barn som ikke klarer å konsentrere seg fordi de har tannpine blir fulgt til tannlege. Kanskje utgjør dette forskjellen som gjør at de kan komme seg ut av skurene en gang i fremtiden, sier Sørheim.

- Meningsfullt I det lille grå rommet i en av skolens brakker tar hun plass på den ene siden av en liten pult. Pappesker, bøker og gamle VHS-filmer er stablet opp langs veggene. Rett overfor den norske rettspsykiateren setter 4-klassingene seg ned, en etter en, noen smilende, noen sjenerte.

- MANGE GAVER: Sørheims afrikanske hus strekker seg over to plan.  I annen etasje er barnas soveværelser, og 46-åringen rer opp døtrenes senger. De har lært seg engelsk nå, noe Sørheim mener er en av gavene som følger med det å flytte til en annet land.
- MANGE GAVER: Sørheims afrikanske hus strekker seg over to plan. I annen etasje er barnas soveværelser, og 46-åringen rer opp døtrenes senger. De har lært seg engelsk nå, noe Sørheim mener er en av gavene som følger med det å flytte til en annet land. Vis mer

Sørheim ser barna blidt inn i øynene når hun spør om de spiser frokost hver dag, om de pusser tennene og om de har vondt noe sted i kroppen. 

- Nå er jeg jo her, og vil veldig gjerne fortsette å bruke kreftene mine og dagene mine på noe som har betydning for noen. Det er meningsfullt for meg som er lege å gjøre noe som er relatert til det jeg synes jeg kan, sier hun.