-Jeg følte meg som en slave

STOCKHOLM (Dagbladet): - Ukene som praktikant i Holmenkollen var de verste i mitt liv. Jeg følte meg som en slave. Alt jeg gjorde ble kontrollert. Stakkars meg hvis jeg irettesatte ungene i familien, sier Anna (22) fra Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Opptil 14 timers arbeidsdag med ansvar for tre småbarn, rengjøring og matlaging ble Annas møte med Norge.

Tusenvis av unge, eventyrlystne jenter fra inn- og utland flytter i disse dager hjem til en fremmed familie for å være praktikant. Det er vanlig med svart betaling, og rettighetene er få. Svenske Anna grøsser fremdeles ved tanken på oppholdet som underbetalt, overarbeidet tjenestejente i Norge.

Bar fruens veske

22-åringen gledet seg til jobben, men illusjonen brast allerede første helga. Hun ble overlatt til seg selv uten mat eller penger. Første arbeidsdag varte i ti timer. Etter to ukers slit og dårlig behandling nærmest rømte hun fra den styrtrike familien i Holmenkollen.

- Jeg ville så gjerne vise at jeg er sterk. Samtidig følte jeg meg nedverdiget - at jeg ikke var noe verdt. På handleturene måtte jeg bære veska til husfruen i tillegg til alle posene og ungene. De viste meg ingen respekt som menneske, sier hun.

- Min jobb skulle være å passe de tre barna - alle under tre år. Etter hvert ble oppgavene mange flere enn avtalt. Jeg måtte stryke, vaske, rydde, støvsuge, vanne blomster, lage middag til hele familien og alle måltidene til barna. Samtidig skulle ungene lekes med, skiftes på, vaskes og legges.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svart

Hun jobbet svart for Holmenkoll-familien. Den avtalte lønna var 5000 kroner i måneden pluss kost og losji. Da kontrakten skulle skrives, ble den redusert til 4500 kroner.
- Det verste var at jeg ikke fikk lov å gjøre noe på eget initiativ. Alt skulle være på helt spesielle måter, og barna var utrolig bortskjemte. Treåringen kunne kommandere meg til å smøre seks brødskiver med forskjellig pålegg, så hun fikk smake én bit av hver, forklarer Anna.

Ville flykte

I desperasjon kontaktet Anna et norsk praktikantbyrå for å spørre om rettighetene sine. Det viste seg at hun ikke hadde noen, fordi hun jobbet svart og hadde fått stillingen gjennom en privatannonse.

- De var ufattelig rike, med høy status. Jeg hadde ingen penger. De kunne gjøre hva de ville med meg. Til slutt orket jeg ikke mer, sier 22-åringen.
- Jeg planla hvordan jeg skulle rømme. La opp en fluktrute så ingen skulle oppdage meg. Men familien skjønte at noe var galt. Da sa jeg at jeg ville reise. De svarte at jeg måtte vaske hybelen min først, sier Anna.

Da Anna forlot herskapshuset i Holmenkollen, hadde hun jobbet mer enn 100 timer for den velstående familien. Men hun fikk aldri penger for strevet. Oppholdet kostet henne 2000 kroner i billettpenger.

- Jeg tenkte ikke på pengene. Ville bare bort. Da toget kjørte over grensa til Sverige, gråt jeg av glede.

Mørkt kjellerrom

En annen svensk jente, Jeanette (20) fra Västerås, forteller at hun via arbeidsformidlingen i hjembyen fikk kontakt med fire Oslo- og Bærums-familier som trengte praktikant. Alle tilbød svart betaling.

- Hos den første familien jeg var på intervju hos, skulle jeg vaske et kjempestort hus, passe to barn og lage middag til foreldrene kom hjem hver dag. De hadde et digert bad med svarte fliser som daglig skulle pusses. Og jeg måtte være hjemme til bestemte tider. Lønna var 3500 kroner måneden - svart, forteller Jeanette, som takket nei.

Hos en annen familie var arbeidsoppgavene overkommelige, men praktikanthybelen var et møkkete, lite kjellerrom uten vindu. 20-åringen endte opp med «hvit» praktikantjobb hos en familie, hybelleilighet og 4000 kroner utbetalt i måneden.