- Jeg forstår ikke dette

EGERSUND (Dagbladet): Stille leser 19-åringen og hovedtiltalt i Egersund-saken dommen som bringer henne i fengsel i to år og tre måneder for mishandling og to voldtekter på venninnen. - Stefaren min misbrukte meg som 13-åring. Han fikk ett og et halvt år. Jeg forstår ikke dette, sier hun.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun er ikke forberedt på den strenge straffen. At hun er frifunnet for to andre voldtektstilfeller mot den to år eldre venninnen hjelper lite.

Forsvareren Monica Solberg støtter henne: Dommen vil bli anket.

I bilen sitter 19-åringens samboer og venter spent.

- Jeg vil ikke snakke om saken med ham, og vil heller ikke at han skal synes synd på meg. Jeg gjør meg hard og stenger alt inne, sier hun alvorlig og fortsetter:

- Jeg er redd jeg ikke skal glemme alt det vonde hvis jeg snakker om det.

«Vi var gale»

Dagbladet møter den hovedtiltalte jenta i hennes hjem et par timer før dommen faller. Hun kommer rett fra jobb og byr på kaffe i arbeidsforkle. Hun er nervøs, men viser det ikke.

Bare en gang har hun grått siden arrestasjonen i november 1996. Det var da hun satt i varetekt og alvoret gikk opp for henne.

- Det er jævlig det vi gjorde. Vi var gale. Det var kaos i huset. Får jeg to-tre måneder fengselstraff, ber jeg om å få sone med en gang. Får jeg mer, vet jeg ikke hva jeg gjør.

En av de andre tiltalte har allerede ringt for å høre hvordan det går. Søsteren på 15 år har også ringt:

- Søster min er redd for hva som vil skje med meg. Jeg er som en mor for henne. De skulle aldri latt en 15-åring vitne i retten, sier hun opprørt.

Lot være å lytte

Under rettsaken hadde hun problemer med å beherske seg. I motsetning til sidekameraten som to ganger brøt sammen i gråt, satt 19-åringen for det meste med steinansikt:

- Jeg ble veldig irritert fordi jeg hele tida fikk skylda. Men jeg prøvde å la være å høre på det som ble sagt. Jeg måtte koble ut, ellers tror jeg det hadde klikket for meg.

Det var særlig da sakkyndig psykolog Thore Langfeldt snakket om hennes egen vonde barndom, at hun forsøkte å lukke ørene.

- Men jeg prøvde å følge med litt på hvordan de andre tiltalte har hatt det i barndommen, sier 19-åringen, som helst ikke vil snakke om det som er vanskelig:

- Jeg har alltid bare lyttet til andres problemer. Jeg har aldri nesten snakket om mine egne.

Psykologhjelp?

Hun syntes det var OK å snakke med sakkyndig før rettssaken.

- Sosialkontoret lovte at de skulle finne en psykolog til meg, men jeg har ikke hørt noe mer.

Hjemme i stua hennes er det pyntet med store buketter av tørkede blomster og grønne planter. Her trives hun. Når noen som ikke har kjent til hennes rolle har spurt om hun vet noe om voldssaken, har hun kort og godt svart: Jeg er tiltalt.

Hun regner med at hele byen nå vet hvem hun er.

Ikke svar

- Jeg har vært med på dette, men fortsatt har jeg flere spørsmål enn svar. Jeg kommer vel aldri til å fatte hvordan det skjedde, og hvorfor. Det begynte med litt dytting, og utviklet seg til noe mye verre. Jeg hadde ingen medfølelse. Jeg var helt kald. Hun fikk fram et sånt merkelig hat i meg. Nå synes jeg synd på henne, sier 19-åringen om sin tidligere romvenninne.

Hilser igjen

Folk i byen har begynt å hilse på henne igjen, men hun har vært redd hjemme i sin egen stue flere ganger, også etter rettssaken:

- Jeg tør ikke åpne, ikke se ut. De kommer på døra og vil plage meg. Jeg har måttet ringe til politiet.

Egersund-jenta blir omtalt som den hovedtiltalte, hovedgjerningsmann eller «dronningen» i gjengen. Retten mener det er mindre interessant om hun var leder av gjengen eller ikke, men konstaterer i dommen at hun «i alle fall framstår som en sterk personlighet med avgjørende innflytelse på det som skjedde».

VIL GLEMME: - Jeg er redd jeg ikke skal glemme alt det vonde hvis jeg snakker om det, sier 19-åringen.