VIL TILBAKE: Randi Kjøs forteller om hvordan det var å bli pågrepet av israelske kommandosoldater som stormet nødhjelpsskipet hun var med på. Nå har hun kommet hjem til familien på Hamar. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
VIL TILBAKE: Randi Kjøs forteller om hvordan det var å bli pågrepet av israelske kommandosoldater som stormet nødhjelpsskipet hun var med på. Nå har hun kommet hjem til familien på Hamar. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

- Jeg frykter aldri for livet mitt, og vi gir oss ikke nå

Les Randi Kjøs' historie fra israelsk fangenskap: - Geværene var rettet mot ansiktene, og om noen beveget seg ropte de «Down, down, down!».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| HAMAR/OSLO (Dagbladet): Da Dagbladet møtte Randi Kjøs hjemme på Hamar i går kveld hadde hun ikke sovet på to døgn, men var likevel opplagt nok til å fortelle om da skipet de var på, «Mavi Marmara», ble stormet av israelske kommandosoldater.
Ni personer ble drept og flere skadd i konfrontasjon med soldatene.

Hun forteller at hun er overveldet over at saken har vakt så stor interesse, og sier at hun er veldig lettet over å være tilbake i Norge.

Hørte ikke skuddene Da soldatene bordet skipet befant Kjøs seg innendørs på et lavtliggende dekk.

- Vi var litt beskyttet, sier hun til Dagbladet.

Med mange journalister om bord på båten, skjønte de at noe skjedde og at israelske styrker var på vei, forteller hun.

- Kvinnene fikk beskjed om å gå ned på et lavere liggende dekk og holde oss innendørs, sier Kjøs til Dagbladet.

Fra der hun oppholdt seg, kunne hun ikke høre skuddene.

Måtte gå over lik Da de israelske styrkene hadde tatt over båten, ble kvinnene beordret opp på dekk. Alle mennene ble stripset og bakbundet, mens kvinnene stort sett fikk slippe det.

- Hele tiden så vi hvordan de israelske styrkene drev med forskjellsbehandling. Vestlige fikk mye bedre behandling enn de med bakgrunn fra arabiske land, forteller Kjøs.

På vei opp måtte hun gå over ett lik, i tillegg til at hun så flere såra.

Over høytalerne ble de israelske soldatene gjentatte ganger bedt om å slutte å skyte, og sykepleiere og leger ble bedt om å melde seg.

Surrealistisk På vei inn til kaia i Ashdod befant de seg i et varmt og trangt rom omringet av maskerte soldater med geværene rettet mot dem.

- Geværene var rettet mot ansiktene, og om noen beveget seg ropte de «Down, down, down!».  

- De var maskert hele tiden. Jeg så ikke et eneste ansikt, sier Kjøs, som beskriver opplevelsen om surrealistisk.

Men det var ikke det verste:

Måtte sitte i bur - De verste minnene fra turen er fra transporten fra havna og til fengselet. Vi satt i gammeldagse gitterbur i en buss, og inni hvert bur satt det en rekke mennesker. Det var mørkt, og man kunne ikke se om det var natt eller dag. Vi fikk ikke vite hvor vi skulle eller hva klokka var, sier Kjøs.

HER STARTER REISEN:Her er Nidal Hejazi (t.v.), Randi Kjøs og Espen Goffeng avbildet da de forlot kai på Kypros. Foto: Privat
HER STARTER REISEN:Her er Nidal Hejazi (t.v.), Randi Kjøs og Espen Goffeng avbildet da de forlot kai på Kypros. Foto: Privat Vis mer

- Det minnet om scener fra andre verdenskrig, forteller hun videre.

- Vi gir oss ikke Til tross for dette sier Kjøs at hun er klar for å ta samme tur på nytt. De forsøker nå å organisere en norsk-svensk båt.

- Jeg frykter aldri for livet mitt, og vi gir oss ikke nå.

Hun mener det var vært verre for de tre barna hjemme.

- De har vært engstelige. Spesielt den tiden der heller ikke ambassadøren fikk kontakt.

Randi Kjøs fikk som eneste nordmann ringe fra fengselet. Hun fikk ett minutt og måtte snakke på engelsk.

- Det gjorde det verre på datteren min, som spurte hvorfor jeg snakket på engelsk, sier Kjøs.

- SURREALISTISK: Randi Kjøs måtte gå over et lik og sitte i bur da hun ble pågrepet av israelske soldater. Foto: Håkon Eikesdal
- SURREALISTISK: Randi Kjøs måtte gå over et lik og sitte i bur da hun ble pågrepet av israelske soldater. Foto: Håkon Eikesdal Vis mer