VÅPENET PÅ HOFTA: Når en av Norges mest erfarne operative politifolk, Thor Langli,  går nattpatrulje i Oslos partygater, holder han godt om våpenet som han nå bærer med seg i et hylster på hofta.  Selv om politiets våpeninstruks sier at han skal gå med kule i kammeret, gjør han ikke dette. - Jeg vil ha en ekstra sikkerhet. Hvis jeg blir overmannet, vil jeg ikke bare at det skal være å trekke av, sier han. Foto: Hans Arne Vedlog  // Dagbladet
VÅPENET PÅ HOFTA: Når en av Norges mest erfarne operative politifolk, Thor Langli, går nattpatrulje i Oslos partygater, holder han godt om våpenet som han nå bærer med seg i et hylster på hofta. Selv om politiets våpeninstruks sier at han skal gå med kule i kammeret, gjør han ikke dette. - Jeg vil ha en ekstra sikkerhet. Hvis jeg blir overmannet, vil jeg ikke bare at det skal være å trekke av, sier han. Foto: Hans Arne Vedlog // DagbladetVis mer

- Jeg går ikke med skudd i kammeret

Thor Langli har 37 år i politiet bak seg - 17 av dem i beredskapstroppen. Av sikkerhetshensyn vil han ikke bære skarpladde våpen og skudd i kammeret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Rundt ham løper politibetjenter i full utrustning, med automatvåpen i armene og politiets standardpistol i hylsteret på hofta.

Denne gangen er det bare en øvelse. Thor Langli (59) er her som instruktør, men med den midlertidige bevæpningen har også han pistolen på hofta.

Ifølge Politidirektoratets (POD) våpeninstruks skal politiets våpen være ladd, usikret og med et skudd i kammeret, som betyr at det er klart til å skyte. Det har ikke Langli, som trolig er Norges mest erfarne politimann i operativ tjeneste. Langli ble kjent nasjonalt da han var innsatsleder i Regjeringskvartalet de første timene etter terrorbomba 22. juli 2011.

- Jeg har ikke skudd i kammeret. Det er flere grunner til det. I store folkemengder kan det være uoversiktlig og kaotisk, jeg har fått meg en «på trynet» før, og man kan bli satt ut av spill noen sekunder. Da vil jeg ha en ekstra sikkerhet. Om noen skulle klare å ta pistolen fra meg kan de ikke bare avfyre skudd ved å dra i avtrekkeren, sier Langli til Dagbladet.

POD har blant annet begrunnet instruksen med at politiet bruker skarpladde våpen på væpnede oppdrag utenom den midlertidige bevæpningen. Det er det politiet har trent og er i beredskap til. På Politihøgskolen trenes det også med skudd i kammeret. Praksisen har blant annet blitt kritisert av generalløytnant Robert Mood.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere tusen væpna oppdrag Denne dagen er alle nødetatene på øvelse på nedlagte Fossum skole i Oslo. Langli er nasjonal instruktør i det såkalte PLIVO-programmet, og er i dag en del av trenerteamet som skal lære opp nye instruktører som i løpet av de neste månedene igjen skal lære opp innsatspersonell fra alle nødetatetene i nye rutiner for situasjoner med pågående livstruende vold.

- Jeg har vært med på flere tusen væpna oppdrag, men er sterkt for et ubevæpnet politi i en normalsituasjon. Nå som vi har en forhøyet trusselsituasjonen, er det nesten uakseptabelt om våpenet er låst i bilen, slik det er ved en normalsituasjon. Får vi et terrorangrep må politiet bruke all energi på oppdragsløsningen, og ikke på alle håndgrepene som må gjøres for å få våpenet klart til bruk.?, sier Langli, som også har 17 års erfaring i politiets spesialstyrke Beredskapstroppen.

I hylsteret har han politiets standardpistol, Heckler & Koch P30L. Der er det romlslig på grunn av tjenestelykta som sitter på. Langli bekrefter at det er godt mulig at noen kan få fingeren ned i hylsterer og fyre av, likt det som skjedde i Stavanger i juli.

Langli mener at han med halvladd pistol også legger til et trinn på eskaleringsstigen.

- Bryter du ordre fra Politidirektoratet?

- Jeg tolker det dit hen at det er gitt anledning til å ha skudd i kammeret, ikke at man må ha det. Jeg følger alltid ordre, sier han.

- Synes du Politidirektoratet burde endre rutinene og gå over til halvladde våpen?

- Jeg hadde ikke vært ukomfortabel med det, sier Langli.

- Godt nok trent Inne i skolebygget smeller det løsskudd fra politiets automatvåpen. Langli følger nøye med når styrkene beveger seg fra bygg til bygg for å fange gjerningsmannen under øvelsen. Samtidig raser debatten om den midlertidige bevæpning, som onsdag ble utvidet til 15. oktober.

ØVELSE: PLIVO-programmet skal trene alle nødetater til situasjoner med pågående livstruende vold. Her trener innsatspersonell i lokalene på nedlagte Fossum skole på Stovner i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog  // Dagbladet
ØVELSE: PLIVO-programmet skal trene alle nødetater til situasjoner med pågående livstruende vold. Her trener innsatspersonell i lokalene på nedlagte Fossum skole på Stovner i Oslo. Foto: Hans Arne Vedlog // Dagbladet Vis mer

- Har norsk politi nok våpentrening, Langli?

- Alle operative ønsker mer tid til trening, men ut fra informasjonen jeg har, har norsk politi minst like mye skytetrening som kolleger i våre naboland, som har generell bevæpning. I Oslo har vi 40 timer mer trening enn landet for øvrig. Jeg mener nivået er godt, sier han.

- Du blir fort rusten med våpen, så for å sjekke nivået på skytingen starter man alltid skytetreningene med ett enkeltskudd hvor øvelsen startet med våpenet på hofta. Det skuddet skal sitte.

Langli har vært i politiet i 37 år, og han har tilbrakt svært mange av dem som operativ leder og innsatsleder ute i gata. Han forstår at kritikerne stiller spørsmål ved det demokratiske grunnlaget for midlertidig bevæpning, men mener Norge ikke kan velge seg bort fra en trussel.

- PST og POD vet mer om trusselen enn oss ute i gata, og slik skal det være. Operative mannskaper må kjenne til trusselnivået, og så har vi treninger og mindsetting ut fra det. 

- Ikke for å beskytte politiet Da PST-sjef Benedicte Bjørnland, justisminister Anders Anundsen og politidirektør Odd Reidar Humlegård onsdag holdt pressekonferanse om den videre midlertidige bevæpningen understreket de at trusselnivået i Norge fortsatt var forhøyet, og pekte på at en rekke terroranslag er blitt gjort mot politi i Europa.

- Jeg synes det til dels er blitt framstilt som at politiet er bevæpnet for vår egen sikkerhet, men det er for befolkningen. Vi er obs på at vi kan være hovedmål, men det er for folkets sikkerhet, sier han.

At politiet ser «fryktinngytende og krigerske» ut med våpen, går ikke Langli med på.

- På 17. mai stilte jeg meg litt gjemt et stykke unna barnetoget. Likevel kom det masse barn som ville sitte i bilen, og verken barn eller foreldre nevnte våpenet, med unntak av NRKs filmteam, sier han.