- Jeg gikk til operasjonen på høye hæler, ut derfra i sykebil

Behandlingen på sykehuset gjorde Mai Sandvin invalid. Likevel hevdet staten at hun ikke har krav på erstatning.

INVALID ETTER OPERASJON: Mai Sandvin (61) fikk helsa ødelagt under en operasjon i nakken. Hun kom inn på sykehuset i høye hæler og ble sendt ut derfra i ambulanse. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
INVALID ETTER OPERASJON: Mai Sandvin (61) fikk helsa ødelagt under en operasjon i nakken. Hun kom inn på sykehuset i høye hæler og ble sendt ut derfra i ambulanse. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det var meningen at operasjonen av en for trang ryggmargskanal i januar 2008 skulle bedre Mai Sandvins nakkesmerter, slik at hun kunne komme tilbake til jobben som helsesekretær ved Moss sykehus.

Men en operasjon som skulle være nokså grei skuring, endte katastrofalt.

- Så fort jeg våknet etter inngrepet, skjønte jeg at det hadde gått forferdelig galt. Jeg kom inn til operasjonen på høye hæler og ble sendt ut derfra i sykebil, sier Mai Sandvin til Dagbladet.

Blødning Under operasjonen oppsto en blødning i ryggmargen som førte til at kvinnen, som er bosatt i Rygge, fikk store lammelser i armer og bein.

Medisinsk ekspertise har vurdert hennes invaliditetsgrad til å være på mellom 75 og 80 prosent. Hadde operasjonen forløpt som normalt, ville hun blitt frisk eller hatt en invaliditetsgrad på opp til fem prosent.

Etter operasjonen på universitetssykehuset, ble hun kjørt til slagavdelingen ved et lokalsykehus i ambulanse. Seinere var hun også til rehabilitering på Sunaas sykehus.

- Herregud, de har jo gjort deg invalid, sa legen som hadde henvist meg til operasjonen da han så meg etter inngrepet, forteller 61-åringen som er mor til fire, bestemor til sju og oldemor til to barn.

Nektet erstatning Til tross for at det ikke er tvil om at operasjonen er årsak til de enorme helseskadene, avviste både Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda hennes krav om erstatning.

Pasientskadeordningen viste til at komplikasjonen som oppsto er svært sjelden, kanskje så sjelden at den inntreffer i 0,5 prosent av tilfellene eller mindre, men at dette likevel er en risiko som må anses som «akseptabel».

- Det er ikke akseptabelt i det hele tatt. Mannen min og jeg hadde dansing som vår store lidenskap. Jeg kan ikke danse lenger, og er på ingen måte den jeg var. Jeg er helt avhengig av rullestol og andre hjelpemidler i hevrdagen, sier Mai Sandvin.

Nå er det bestemt at 61-åringen likevel har krav på erstatning. Hennes advokat, Helge Husebye Haug i advokatfirmaet Norman & co, tok ut stevning og det ble innhentet en ny medisinsk sakkyndigerklæring som viste seg å være god for hennes sak.

Snudde før rettssak Dermed kastet Pasientskadenemnda kortene og erkjente erstatningsansvar like før saken skulle opp til rettslig behandling.

Mai Sandviks sak er én av flere saker advokat Haug har hatt den seinere tida hvor sykehusbehandling har påført pasientene store nevrologiske skader og hvor Pasientskadenemnda har gitt seg først etter at det er tatt ut stevning og nye opplysninger i saken er hentet inn.

- Felles for disse sakene er at pasientene etter sykehusbehandlingen er blitt invalide med lammelser og store skader på nervesystemet. Dette var på ingen måte et forventet utfall av behandlingen. Likevel ble deres erstatningskrav avvist i to instanser, først hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE), deretter i Pasientskadenemnda. De fleste slår seg til ro med dette og er således sjakk matt, sier advokat Helge Husebye Haug.

Sterkt kritisk Han er strekt kritisk til hvordan pasientskadeordningen fungerer.

- Jeg ser det som svært beklagelig at vi har et pasientskadesystem som legger opp til at den skadde skal måtte bevise at svikt eller feil er utført i helsevesenet for at det skal tilkjennes erstatning. Det burde være tilstrekkelig for å få erstatning at pasienten har fått en betydelig tilleggsskade som følge av behandlingen, sier Haug og utdyper:

- Systemet er uverdig og legger opp til at den skadde må bevise at leger eller andre har gjort en feil. Dette er verken helsevesenet eller pasientene tjent med. Når pasientskadeerstatningen i tillegg har lagt seg på en svært streng linje, viser det seg at pasientene ikke har de rettigheter de burde ha og som nok politikerne som har laget systemet tror de har, sier Helge Husebye Haug.

- Korrekt å gi seg Direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda ser ikke noe galt i at nemnda i disse sakene har snudd og gitt seg før rettsforhandlingene etter at det har kommet inn nye opplysninger i saken, typisk i form av en rettsoppnevnt sakkyndig vurdering.

- Dette er på ingen måte et uttrykk for at pasientskadeordningen ikke fungerer slik den skal. Vårt mål er at pasientene skal få den erstatning de har krav på, og da er det også korrekt å gi seg når det foreligger nye sakkyndigeuttalelser som kaster nytt lys over en sak, sier Christiansen og understreker:

- Vi skal ikke påstå at vi aldri gjør feilvurderinger. Det skjer i et hvert system - enten det er tale om offentlig forvaltning eller i domstolene. Som regel handler det om at det kommer inn nye opplysninger som man ikke har hatt tilgang til tidligere, og som setter saken i et nytt lys.

Direktøren påpeker at pasienter står fritt til å benytte advokat dersom de ønsker dette. I de fleste tilfeller må de imidlertid dekke kostnadene selv.

- Ingen egeninteresse - Pasientskadenemnda har ingen egeninteresse i sakenes utfall, og har som oppgave å utrede sakene fullstendig og uten kostnad for pasientene. Dette er bakgrunnen for at det i de langt fleste tilfellene ikke skal være nødvendig med advokat - i alle fall ikke slik at man kan regne med at staten dekker kostnadene som dette er forbundet med, sier Christiansen.

Hun legger ikke skjul på at pasientene kan være tjent med advokathjelp i møte med ordningen.

- I noen saker ser vi at pasientene vinner frem etter først å ha fått avslag i Norsk pasientskadeerstatning og også i Pasientskadenemnda. Dette gjelder både pasienter som har vært representert med advokat, et pasientombud eller uten noen bistand i det hele tatt. I tilfeller hvor pasienten har hatt advokat og hvor dette har vært avgjørende for å vinne fram med et erstatningskrav, åpner forvaltningslovens § 36 for at man kan få advokatutgifter dekket. Det skal ikke underslås at bistand fra advokat i noen tilfeller har vært avgjørende for resultatet, uten at man kan påstå at dette gjelder i flertallet av sakene.

Gir seg i 25 prosent av sakene Fra 2004 til 2012 har Pasientskadenemda mottat 951 stevninger, hvorav 741 saker er avsluttet. I 168 av disse sakene har nemda inngått forlik, altså gitt seg før rettsforhandlingene.

- Vi har inngått forlik i 25 prosent av sakene. I 35 prosent av sakene har pasienten trukket saken før rettsforhandlingene, sier Christiansen.

Av de 741 avsluttede sakene mellom 2004 og 2012 har 323 saker endt i rettskraftig dom. Av disse har Pasientskadenemnda tapt 85 saker og vunnet 196. 42 saker er delvis vunnet/delvis tapt, og dette gjelder i hovedsak erstatningsutmålingssaker hvor pasientene har fått litt mer enn hva de ble tilkjent i forbindelse med nemndsbehandling.