-  Jeg gir meg aldri!

Monica Kristensen Solås vil fortsette som generalsekretær for Redningsselskapet. Hun hevder at et flertall av de ansatte støtter henne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Konflikten i Redningsselskapet vil nå sitt klimaks tirsdag, da styret tar stilling til om de skal stille sine plasser til disposisjon. I helga slappet Kristensen Solås av sammen med sin fireårige datter og mann på ukjent sted i Oslo-området. Hun var sliten etter å ha tilbrakt flere dager i Tromsø, der hun også måtte vitne i en straffesak mot en tidligere distriktssekretær.

Sjømannen

Oppslaget i Bergens Tidende i går, om at Kristensen var villig til å fratre jobben hvis det løste konflikten, er ifølge henne selv misvisende.

-  Jeg kommer aldri til å gi meg så lenge selskapet trenger meg. Jeg støtter meg ofte til et sitat av Fridtjof Nansen, som sa: «Når du har gått så langt at du tror du ikke orker mer, da har du kommet halvveis.» Jeg var sykmeldt en periode. Det har jeg vært før også. Forskjellen denne gangen var at jeg ble suspendert da jeg var frisk igjen. Jeg er blitt utsatt for et maktspill fra president Magnus Stangeland og nekter å gi meg fordi han skal redde sitt eget skinn.

-  Tror du dette er til beste for Redningsselskapet?

-  Det eneste som betyr noe for meg, er Redningsselskapet og de ansatte, spesielt de som jobber på våre over 40 redningsskøyter rundt hele kysten. Jeg får så mange tilbakemeldinger om at de ønsker meg tilbake på jobben. De har gitt meg den komplimenten at de sier jeg er en sjømann som dem.

Utestengt

De siste dagene har Kristensen Solås fått over 1000 SMS-er pr. dag fra ansatte og støttespillere.

 KJEMPER:  -  Jeg var ikke klar over at jeg hadde en konflikt med Stangeland. Han har sagt at jeg var hjertelig velkommen tilbake den dagen jeg var frisk. Nå skal jeg plutselig presses ut, men jeg kan ikke svikte de ansatte som støtter meg, sa Monica Kristensen Solås da Dagbladet møtte henne hjemme på kjøkkenet hennes i går. Foto: Torbjørn Grønning
KJEMPER: - Jeg var ikke klar over at jeg hadde en konflikt med Stangeland. Han har sagt at jeg var hjertelig velkommen tilbake den dagen jeg var frisk. Nå skal jeg plutselig presses ut, men jeg kan ikke svikte de ansatte som støtter meg, sa Monica Kristensen Solås da Dagbladet møtte henne hjemme på kjøkkenet hennes i går. Foto: Torbjørn Grønning Vis mer

-  Denne enorme responsen har overrasket og varmet. Det virker som om mange forstår at jeg er utsatt for et maktspill. Jeg tror også mange ledere kan kjenne seg igjen i måten jeg er blitt behandlet på. Også ledere har krav på et rettsvern i sine stillinger.

Den dramatiske konflikten i Redningsselskapet toppet seg sist lørdag, da Monica Kristensen Solås troppet opp på landsrådets møte fem minutter før det skulle åpnes. Vikarierende generalsekretær Kjell Brevik nektet å holde sin innledning med henne til stede i salen.

-  Jeg tilbød meg å forlate møtet under hans innledning og gjorde det, men jeg er tross alt fortsatt generalsekretær og ville derfor gi min egen redegjørelse. Jeg opplevde at jeg fikk mye støtte, sier hun.

Nattmøte

Kristensen Solås stiller seg uforstående til at president Magnus Stangeland hevder han ikke visste noe om at hun ville dukke opp på landsrådets møte.

-  Jeg hadde et møte med ham på Bristol Hotel torsdag, hvor han ga meg en klem og var hyggelig. Vi snakket om flere saker som gjelder Redningsselskapets drift. Vi traff også Lars Martin Kaupang, som ba meg møte på kveldens arrangement i forbindelse med at Redningsselskapet skulle tildeles Sponsorprisen. Det gjorde meg så glad. Fredagen skulle jeg egentlig vært med på et møte med en 95-årig kvinne som ønsket å gi en gave til Redningsselskapet, men jeg ble forhindret og jobbet derfor litt på kontoret.

Landsrådets møte på Gardermoen utviklet seg i en dramatisk retning: Kristensen Solås merket godt at president Magnus Stangeland ikke lenger støttet henne.

-  Han forsøkte å kalle meg inn til et møte ved midnatt søndag. Det kaller jeg en lite seriøs saksbehandling.

Rettsstridig

Natt til søndag skulle sentralstyret altså ta stilling til om Kristensen Solås skulle suspenderes på grunnlag av nye opplysninger om at hennes kontroll av e-post hos ansatte hadde vært mer omfattende enn tidligere antatt. Styret måtte ha et telefonmøte søndag for å ta stilling til suspensjonen. Tre av representantene la på røret da Stangeland ville ha avstemning. Med de resterende fire stemmene ble Kristensen Solås suspendert.

-  Jeg mener dette er et rettsstridig og ugyldig vedtak i sentralstyret. Jeg har jo ikke fått anledning til å forklare meg. Jeg reagerer også kraftig på at jeg hadde møte med Stangeland mandag fram mot klokka 16.00 uten at han nevnte at han to timer seinere skulle holde en pressekonferanse for å fortelle om suspensjonen.

Utestengt

Fra og med i morgen er Kristensen Solås utestengt fra hovedkontoret på Høvik. Hun er fratatt tilgangen til e-post, kontoret er låst og de ansatte har fått beskjed om at de ikke bør ta kontakt med henne.

-  Jeg håper inderlig de vanner blomstene på kontoret mitt. Og jeg føler meg ikke helt ensom. Mange ansatte ringer meg uansett, og det gjør meg glad.

-  Hva bør etter din mening skje tirsdag?

-  Styret bør stille sine plasser til disposisjon, slik at landsrådet kan velge et interimsstyre som fungerer fram til landsmøtet i mai. Men jeg synes de ansattes representanter i styret bør få fortsette, fordi det ligger en omfattende prosess bak valget av dem.

-  Hva med fungerende generalsekretær Kjell Brevik?

-  Han bør forlate arbeidsplassen sin umiddelbart. Jeg reagerer på at Stangeland ikke oppga at de to kjente hverandre fra før. Det sier jo også sitt at Brevik kan bedømme min innsats etter bare seks uker i stolen som generalsekretær. For øvrig har jeg forståelse for at sentralstyret måtte ha en vikar i min stilling så lenge jeg var sykmeldt.

Selvmordstanker

Monica Kristensen Solås står fast ved utsagnet om en slik prosess hun har vært utsatt for, kan drive folk til selvmord.

-  Jeg har vært gjennom slike tanker selv og vet at folk trenger hjelp. Selv fikk jeg helt uvurderlig hjelp av professor Lars Weisæth da jeg kom tilbake fra Antarktis i 1994. Vi ble møtt av en mediestorm, og jeg fikk diagnosen posttraumatisk stress i forbindelse med at vi hadde mistet en god venn i ekspedisjonen. Mitt selvbilde ble ødelagt. Uten Weisæths hjelp ville jeg vært en skadet person.

-  Er du sterk i dag?

-  Ja, jeg får mye støtte og har familie. Min datter på fire år er så ung at hun bare gleder seg hver gang hun ser bilder av meg i mediene, men det er klart at det jeg nå opplever er en stor påkjenning. I og med at jeg har stått på kanten av stupet tidligere, vet jeg mye om hva man skal tenke på for å komme seg helskinnet gjennom slike Kafka-prosesser jeg nå opplever.

Rettssaker

Kristensen Solås ble ansatt for å rydde opp i Redningsselskapet for to år siden. Det har endt med åpen konflikt. Selskapet er under politietterforskning for lovbrudd etter kontroll av e-post, og de siste månedene har hun vært gjennom flere rettssaker i forbindelse med oppsigelser.

-  En sak er forlikt, en er blitt trukket av saksøker og vi har vunnet en. I den fjerde saken, som var en straffesak, er det ennå ikke falt dom.

Disse arbeidsrettssakene har tatt mye tid, og i høst måtte Kristensen Solås sykmelde seg på grunn av stress og høyt blodtrykk. Så fort hun ble frisk, ble hun suspendert.

-  Uverdig situasjon

-  Når det gjelder påstandene om misbruk av e-post, har jeg mye på hjertet. Kort fortalt hadde vi Datatilsynets tillatelse til å kontrollere noen e-poster. Hvis en person sender en e-post med sjikanerende omtale til en kollega som sletter den, opptrer sistnevnte riktig. Hvis derimot denne personen sender e-posten videre til 10 andre før vedkommende sletter, mener jeg det må karakteriseres som en ulovlig handling.

-  Hvordan vil du karakterisere situasjonen i Redningsselskapet?

-  Den er uverdig for de ansatte og de frivillige, men spesielt for sjøfolkene som jobber på sjøen og ofte må sette sine egne liv i fare for å redde andre. Selv har jeg et sterkt ønske om å bruke all min arbeidskraft til beste for selskapet. Det er derfor jeg kjemper for å beholde jobben min, sier hun.