Jeg googler, altså er jeg

Finnes du ikke på Google, ja, da spørs det om du finnes.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKAL DU DATE

i USA, kan du være sikker på at den du skal gå ut med har googlet deg på forhånd, informerte min kursleder for et par uker siden. Google er en søkemotor på Internett, og for at vi journalister skal bli flinkere i den harde digitale hverdag, sendes vi på kurs for å få mer kunnskap om hvordan manøvrere i dette for mange ulendte terreng. Det er bra.

I den forbindelse lærer vi også at væregrunnlaget her i den vestlige verden synes å ha beveget seg over mot en slags digital eksistensialisme. Den eller det som ikke kan googles, stiller svakt i vårt massive informasjonssamfunn, ja, det er som om hele eksistensgrunnlaget svinner.

DET GIR GROBUNN

for ganske utfordrende tanker. Ideen om at vi alle må finnes av en søkemotor klekket ut av kloke hoder i Amerikas forente stater, kan gi mange av oss uheldige assosiasjoner. Vi vil jo så gjerne eksistere i kraft av oss selv og vår egen kultur, fordi vi tenker , som filosofen René Descartes så berømt uttrykte det. Nå kan det altså virke som om det moderne mennesket har beveget seg fra å identifisere seg gjennom tanken til å identifisere seg gjennom søkemotoren Google. Så har vi selvsagt en liten gruppe som identifiserer seg gjennom realityfjernsyn. Det gjelder å holde beina på jorda og fjernkontrollen godt i hånda.

VI SKAL PÅ INGEN

måte kimse av googling. Det er nyttig at noen samler informasjon for oss, kunsten er å skille den dårlige og troverdige. Tidligere denne uka var det til og med slik at en fjernsynsjournalist kanskje fikk livet reddet av googling.

John Martinkus ble som første australier tatt som gissel i Irak sist lørdag. For noen dager siden meldte BBCs nettutgave at journalisten med stor sannsynlighet ble løslatt fordi gjerningsmennene kunne google ham, og fant at John Martinkus var det han ga seg ut for å være. Australieren var verken CIA-agent eller jobbet for et amerikansk selskap, derfor ble han heldigvis frigitt.

Det var godt terroristene som googlet ikke gjorde funn av «feil» karakter.

DEN SOM DATER,

vet kanskje om det er slik her i landet også, at en kvinne eller mann googler opp den de har invitert på en drink i kveld. Om det er slik, bør mulighetene ligge åpne for litt digital forandring i ei tid da det er svært moderne å rette på sine såkalte skavanker. Enhver står for eksempel fritt fram til å flikke på selvtillit og bragder ved å pynte på egen hjemmeside.

For til sjuende og sist er det jo slik at bare den som kan googles, eksisterer. Eller kan hende er det slik at verden er delt i to: de som finnes på google - og de som ikke gjør det. Akkurat slik verden ellers er delt i fattig/rik, svart/hvit, kvinne/mann, homofil/heterofil.

En fattig svart kvinne med homofil legning som Google ikke finner, høres ikke ut til å vinne i denne sammenheng. Det kan jo likevel hende at hun har noe på hjertet.