-Jeg hadde 30 møter med Viksveen

DRESDEN: Den tidligere Stasi-instruktøren med dekknavnet «Monika» husker at hun hadde et trettitall møter med spionsiktede Stein Viksveen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette tallet gjentok hun da hun forklarte seg under ed i Amtsgericht Dresden i går.

Siden møtevirksomheten stort sett foregikk i 1980-årene, etter det Dagbladet forstår, betyr det at hun kan ha truffet Viksveen bortimot en gang i kvartalet.

Møtevirksomheten har dermed vært langt hyppigere og mer regelmessig enn det som har vært kjent under etterforskningen av Viksveen-saken.

Hyppigheten overstiger langt antallet møter som påtalemyndigheten mener at Viksveen hadde med sine til sammen seks føringsoffiserer.

Gjenkjent

Viksveen bekreftet etter gårsdagens rettslige avhør at «Monika» sa hun gjenkjente ham og at hun bekreftet opplysningene som ble referert under det åpne avhøret i Oslo i oktober i fjor om at hun skal ha møtt Viksveen i Roma, Paris, London, København, Oslo og muligens Stockholm.

- Antallet møter ble ikke spesifisert fra vitnet, sier Viksveens forsvarer, advokat Atle Helljesen.

2400 navn

- Vitnet sa at hun gjenkjente meg, men jeg er i øyeblikket ikke i stand til å plassere henne, sier Viksveen. Han legger til at hans adressebøker etter 40 år som journalist, av dem 24 år i utlandet, inneholder mer enn 2400 navn.

Partenes vurderinger av vitneavhøret sto i skrikende kontrast til hverandre.

- Jeg er meget godt fornøyd, sier førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

- I den videre etterforskningen forbeholder vi oss retten til å vurdere troverdigheten til dette vitnet som til alle de andre vitnene, men vi har også i dette tilfellet fått presiseringer og utdypninger.

Qvigstad la beslag på nesten alle de drøye seks timene utspørringen varte. Advokat Helljesens spørsmål tok bare noen minutter.

- Hennes svar på Qvigstads spørsmål var klargjørende nok. Det var ikke nødvendig å stille mange spørsmål. I forhold til vitnets politiforklaringer har dette vært vår dag, sier Helljesen.

Både han og Viksveen understreker at både «Monika» og de andre vitnene har forklart at «Lanze» ikke leverte hemmelige dokumenter til Stasi.

Smuglet inn

Bare i de alvorligste mordsaker har et vitneavhør i byretten i Dresden vært omgitt av avskjermingstiltak som i går.

«Monika» alias «Roswitha» ble smuglet inn i rettslokalet fra trappa som fører opp fra varetektsfengslet og garasjen i kjelleren under bygningskomplekset. Samme vei ble hun smuglet hjem.

Vitnet hadde truet med å nekte å møte opp dersom hun risikerte å møte journalister og fotografer.

Døra var hele tida låst til rettssal 8, der den unge kvinnelige forhørsdommeren med etternavnet Weidig administrerte utspørringen med stor effektivitet.

Hele bygningsfløyen der rettssalen befinner seg, var hermetisk avstengt. Folk som hadde ærend til postekspedisjonen eller toalettene i nærheten, ble stanset av sikkerhetsvakter. Utenfor rettslokalet var det både uniformert og sivilt kledd politi.

Vitnet hadde før avhøret sprenglest ferske norske aviser over Internett. Hun røpet at hun var klar over at hun var døpt «Mystiske Monika».

At hun var så livredd for å bli eksponert, skyldes at kvinnen under nytt navn i motsetning til mange andre av sine tidligere Stasi-kolleger har lyktes godt i yrkeslivet etter kommunismens sammenbrudd.

Hun ville ikke risikere å bli innhentet av ei fortid da hun som høyt betrodd såkalt uformell medarbeider (IM) reiste rundt i Vest-Europa.

Instruktørenes jobb var på ordre fra Stasi-ledelsen å holde kontakt med agenter i et operasjonsområde, sørge for at de oppfylte sine arbeidsoppgaver og å rapportere tilbake til ledelsen. En annen oppgave var å være med på å vurdere agentens utvikling.

I noen tilfeller ble østtyskere sendt som instruktører til Vesten under falsk identitet.

<B>BLE GJENKJENT:</B>I går var det "Mystiske Monika" som vitnet i Viksveensaken. - Vitnet sa at hun gjenkjente meg, men jeg er i øyeblikket ikke i stand til å plassere henne, sier spionsiktede Stein Viksveen.