«Jeg hadde det bedre på Grini under krigen»

Odd R. Jacobsen på Nesodden er dypt fortvilet over måten kommunen behandler hans 94 år gamle far på. For ei uke siden ble faren sendt til Heia sykehjem i Ås. Nå blir han sendt hjem igjen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg hadde det bedre på Grini under krigen enn jeg har det nå, sier Odd Jacobsen senior til Dagbladet.

I går rykket sønnen inn en annonse i lokalavisa Akershus Amtstidende hvor det sto:

Jeg vil «takke» Nesoddens politikere for at de velger å gi min far på 94 år en uverdig alderdom i livets sluttfase.

- Jeg kan rett og slett ikke finne meg i at min far blir behandlet på denne måten, sier en opprørt Odd R. Jacobsen til Dagbladet.

- Jeg var enig i at far skulle få to ukers rehabilitering i Ås, slik at både han og familien kunne komme seg til hektene. Så ble det bare verre. Vi er her hver dag, og tar vi ham hjem, er jeg redd det er vi som må stelle ham.

- Vi har ikke noe alternativ og saken har flere sider, sier pleie- og omsorgssjef i Nesodden kommune, Heidi Tøns-ager.

Uten livsgnist

- For ti dager siden gikk far og jeg turer sammen rundt Nes-oddtunet, som han er nabo til. Han gikk alene i gåstolen ned til «Tunet» for å spise, og hadde sosial omgang med eldre rundt seg. I dag har han isolert seg på Heia sykehjem. Et sted han ikke har noe som helst forhold til. Han blir stadig mer nedtrykt, har sluttet å gå, tar til seg lite næring og er i en elendig mental forfatning. Far kunne like gjerne ha blitt sendt til Frankrike, sier sønnen.

- Her har jeg ikke noe å gjøre, sier Odd Jacobsen senior.

94-åringen sitter i stolen på Heia sykehjem i Ås. Veggene er hvite og uten bilder. Ei seng, en stol, et skap og ei pissepotte pryder rommet.

På veggen bak hodet hans henger en lapp med tallet to. Det betyr at han skal hjem om to dager. Da avvikles avtalen mellom Heia og Nesodden.

Gråter

Tårene presser seg fram når han klemmer oss i hånda.

- Beina mine visner helt bort, sier han, og forsøker å komme seg opp i gåstolen. Så tar han to vaklende skritt.

- Jeg kjenner jo ingen her og får aldri besøk. Jeg kunne like gjerne vært dau. Hadde jeg hatt mot, skulle jeg avsluttet alt. Men jeg er en kujon. Jeg tør ikke.

Han ser bort på sønnen sin og gråter.

- Jeg synes det er en skam hvordan et av verdens rikeste land tar vare på sine gamle. Far er blitt dårligere etter jul, og hadde vondt for å klare seg alene i omsorgsleiligheten. Store deler av tida er han klar i hodet, men han trenger sårt en sykehjemsplass, sier sønnen.

Bor på bad

På Nesoddens eneste sykehjem, Nesoddtunet, som Dagbladet skrev om i gårsdagens avis, er de eldre allerede i ferd med å bli plassert på bad, i møterom og langs korridorer.

- Jeg ble bedre behandlet av tyskerne på Grini under krigen enn jeg blir nå, sier Odd Jacobsen senior.

- Selv om pleierne her gjør alt de kan for meg, mistrives jeg voldsomt og vil hjem. Jeg har jo levd hele mitt liv på Nesodden. Alle skjønner at jeg ikke har noe her å gjøre.

Sønnen har vært i møte med ledelsen på Nesoddtunet, som beklager at de ikke har plass til faren.

- Vi skal sørge for at Jacobsen får den hjelpen han trenger når han kommer hjem fredag, sier Heidi Tønsager.

UVERDIG: Odd R.Jacobsen mener Nesodden kommune behandler hans far uverdig. I nesten to uker har faren vært plassert på Heia sykehjem i Ås. Fredag må han hjem til trygdeleiligheten på Nesodden.
Odd R. Jacobsen</B>
«Takk»:</B> Annonsen som Odd R. Jacobsen rykket inn på 1. sida i Akershus Amtstidende i går.