FEM PSYKOLOGER PÅ TO ÅR: «Rikke» opplevde drapet på mora på nært hold, og ble svært preget av den tragiske hendelsen. Foto: Thomas Rasmus Skaug
FEM PSYKOLOGER PÅ TO ÅR: «Rikke» opplevde drapet på mora på nært hold, og ble svært preget av den tragiske hendelsen. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

- Jeg hadde fem forskjellige psykologer på to år

«Rikke» skjønte at stefaren hadde drept mora da hun hørte skuddene. Hun er svært kritisk til hvordan hun ble møtt av hjelpeapparatet etter at verden gikk i svart.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Jeg hadde fem forskjellige psykologer på to år, forteller «Rikke» om hjelpen fra det offentlige. Og hjelp har hun virkelig hatt behov for.

Hun husker kvelden da verden ble svart. Kvelden stefaren drepte mora.

En diskusjon ved middagsbordet hadde vokst til en krangel mellom de voksne.

- Mamma lå på senga og gråt. Da hun så meg, sa hun at det gikk bra, at jeg skulle gå opp igjen i stua. Jeg hadde en ubehagelig følelse. Jeg kunne ikke huske at de hadde kranglet så åpenlyst før, de pleide å diskutere rolig bak en lukket dør, sier «Rikke», som i dag er myndig.

Hun gikk tilbake og inn på kjøkkenet for å ta seg et glass vann.

- Det var da jeg hørte smellene. Først skjønte jeg ikke hva det var, men jeg løp for å se etter. Han stoppa meg i trappa, og jeg så det i øynene hans at noe grusomt hadde skjedd. Selv om han ikke sa noe, var det som om blikket hans sa «dette kan du ikke se».

- Hele verden falt i grus den dagen. Jeg gikk rundt som en svart klump i lang tid.

Voldsomt savn Når savnet ble så voldsomt at hun ikke visste hva hun skulle gjøre, gikk «Rikke» og la seg på kirkegården.

- Jeg tok på meg boblebuksa, og så la jeg meg på snøen foran graven og snakket med mamma til jeg fikk frosten i meg. Det var mormor som kom og hentet meg. Da var jeg ganske trist.

Tristheten er der fortsatt, selv om det er mange år siden mora ga henne den siste av de gode kosene sine.
 
Smertene har også vært fysiske, i blant så sterke at hun ikke har vært i stand til å jobbe.

- Jeg har fått påvist fibromyalgi, og det settes i sammenheng med depresjonene etter at mamma døde. Det er ganske trist å tenke på, at det er derfor jeg har fått det. Bare tenk om det ikke hadde skjedd.  

- Ikke tillit Post-traumatisk stress, følelses- og atferdsproblemer, taushet og undertrykking, aggresjon og sinne, tilknytningsvansker, skyld, angst, mareritt og skoleproblemer er ifølge internasjonale og nasjonale eksperter vanlige ettervirkninger hos barn som mister en forelder i partnerdrap.
 
Den psykiske påkjenningen ved å bli etterlatt etter et partnerdrap, kan være stor. Særlig for dem som har vært til stede. 57 av de 118 barna i Dagbladet Magasinets oversikt var like i nærheten da forelderen ble drept, 22 så nærme at de så drapet.

«Rikke» er ikke tilfreds med hjelpen hun har fått. Hun synes det var vanskelig å måtte starte på nytt hele tida, med fem psykologer på to år.

- Jeg rakk aldri å få ordentlig tillit til noen av dem, for så snart jeg begynte å åpne meg, skulle psykologen bytte avdeling eller ha permisjon.

Etter den femte psykologen sluttet hun hos BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Da hun var noen-og-tjue ba hun på nytt om hjelp, og hun lærte at sirkulasjonen var den samme i voksenpsykiatrien.

- Det skulle ha vært strengere krav til stabilitet, sånn at de som har opplevd det jeg har opplevd vet hvem de kan forholde seg til, sier «Rikke».

- Ustabil bemanning i BUP er et problem, bekrefter Terje Lund.

Han leder Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, et samlingspunkt for psykiatere med pasienter under 18 år.

- Årsaken er at omkring en tredjedel av behandlerne i BUP er under utdanning, og da praktiserer de ett år eller to på hvert sted.

- Barn etterlatt etter partnerdrap trenger forutsigbarhet og trygghet for å åpne seg. Det gjelder vel også andre barn som henvises til BUP?

- Ja, og det bør man ta hensyn til når man tildeler saker, slik at barn som har vært vitne til partnerdrap, eller som av andre grunner trenger kontinuitet og langvarig oppfølging, ikke får en terapeut som skal flytte på seg etter et halvt år. Men det er ikke alltid så lett, sier Lund.

Reagerer Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier han forstår at barn i en vanskelig situasjon opplever det som veldig tøft med stadige ustskiftninger av behandlere, mot deres vilje.

- Tillitt og relasjonsbygging er en viktig del. Det er behov for en styrking av barne- og ungdomspsykiatrien som vil gi mer stabil bemanning, sier Høie.

STEFAR DREPTE MORA: - Så snart jeg begynte å åpne meg, skulle psykologen bytte avdeling eller ha permisjon, sier «Rikke». Foto: Thomas Rasmus Skaug
STEFAR DREPTE MORA: - Så snart jeg begynte å åpne meg, skulle psykologen bytte avdeling eller ha permisjon, sier «Rikke». Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

Helseministeren viser til en undersøkelse fra Barneombudet hvor brukerne ble bedt om å gi sin oppfatning av BUP.

- De kom med en ganske negativ beskrivelse av hvordan de ble møtt. Da jeg fikk denne rapporten, ba jeg alle enheter i landet om å diskutere denne tilbakemeldingen fra brukerne. Deretter skal de melde inn til helseregionene hvordan de tenker at de kan forbedre seg, sier Høie.

Helseministeren opplyser om at regjeringen vil sende et forslag om opprettelse av et drapsregister ut på høring før sommeren.

- Et slikt register vil kunne gi mye kunnskap og muligheter for å forske på årsakssammenhenger og risiko, sier Bent Høie.

VERDEN GIKK I SVART DA MAMMA BLE DREPT: - Hele verden falt i grus den dagen. Jeg gikk rundt som en svart klump i lang tid. Foto: Thomas Rasmus Skaug
VERDEN GIKK I SVART DA MAMMA BLE DREPT: - Hele verden falt i grus den dagen. Jeg gikk rundt som en svart klump i lang tid. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer