Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Jeg håper at dere der i Vesten kan synes litt synd på oss også»

- Jeg glemt hva det vil si å le, sier Orna Kazensten, en av én million israelere som har flyktet fra hjemmene sine på grunn av Hizbollahs raketter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I en lånt ferieleilighet i kystbyen Netanya, midt i Israel, bor frilansfotografen og avocadobonden Sarit Ozeeli og hennes to sønner. Der har de bodd siden 14. juli, da de forlot Nord-Israel og landsbyen Ben Ami, som ligger nær den libanesisk-israelske grensa. Dagen i forveien begynte nemlig rakettene å ramle ned rundt landsbyen.

- Jeg er ikke den typiske, lidende flyktningen. Jeg ser på meg selv som heldig, som slipper å være til byrde for familiemedlemmer og venner ved å måtte bo hos dem på ubestemt tid, sier Ozeeli på telefon til Dagbladet.no.

Raketter hver dag

Over en million israelere har forlatt sine hjem i Nord-Israel, hvor Hizbollah-rakettene lander jevnlig hver eneste dag. Siden krigen mellom Hizbollah og Israel startet for fire uker siden, har nærmere 3000 raketter slått ned i Israel. Det betyr et gjennomsnitt på nærmere 100 rakettnedslag hver eneste dag. 100 israelere er drept i angrepene.

- De fleste av vennene mine bor hos venner og slektninger, mens jeg har overtatt en ferieleilighet til en dame som akkurat nå er en lengre periode i London. Jeg er overlykkelig over at jeg slipper å være gjest, at jeg slipper å være til bry for andre. Å bo på ubestemt tid hos folk kan bli ukomfortabelt, sier Ozeeli.

Den israelske kvinnen er fortvilt over den pågående krigen. Hun frykter at avocadoene på gården hennes blir ødelagt mens hun er borte. Og hun er redd for at den pågående krigen blir langvarig.

- Som fotograf har jeg heldigvis også muligheten til å jobbe fra hvor jeg er nå. Jeg holder på med et bokprosjekt, men det er klart at økonomisk er situasjonen vanskeligere enn vanlig. Likefullt ser jeg på meg sjøl som en 5-stjernes flyktning. Det er mange som har det mye verre enn meg, sier Ozeeli.

Lever på kreditt

PÅ FLUKT: Den lille jenta Michal Mor står på hotellrommet sitt i Jerusalem etter at hun og familien forlot den nord-israelske byen Kiryat Shmona i midten av juli. Michal og moren hennes ble skadd i et Katyusha-rakettangrep på huset deres i starten av krigen. Foto: PIERRE TERDJMAN/EPA/Scanpux
PÅ FLUKT: Den lille jenta Michal Mor står på hotellrommet sitt i Jerusalem etter at hun og familien forlot den nord-israelske byen Kiryat Shmona i midten av juli. Michal og moren hennes ble skadd i et Katyusha-rakettangrep på huset deres i starten av krigen. Foto: PIERRE TERDJMAN/EPA/Scanpux Vis mer

En av dem er 40-årige Orna Kazensten, hennes mann og seks år gamle sønn. De bor nå på nåde hos en tante som bor like utenfor Jerusalem.

- Dette er en katastrofe. Vi flyktet fra landsbyen vår for en liten måned siden. Siden den gangen har vi bodd på hotell og hos diverse venner og slektninger i Haifa, Ashdod og Jerusalem. Siden vi ikke er hjemme hos oss selv, har verken mannen min eller jeg jobb. Dermed lever vi nå på kreditt, sukker Kazensten.

Den lille familien kommer fra en liten landsby som ligger helt ved grensa til Libanon. Det går nesten ikke en dag uten at Kazensten får meldinger om at raketter har dundret ned i nabolaget.

- En rakett falt også ned i hagen vår. Situasjonen er tragisk. Bare en uke før krigen startet, flyttet vi inn i nytt hus. Nå har vi fått vite at alle vinduene er knust. Noe mer vet vi ikke, sier den israelske kvinnen.

Redde og på flukt

Orna Kazensten sier at hun er desperat. Økonomien er på bånn. Hun har ikke jobb, og bor på lånte sofaer. Om et par uker skal sønnen hennes etter planen ha sin første skoledag.

- Vi pleier å ha masse festivitas og feiring rundt skolestart, men i år frykter jeg at vi fremdeles er på flukt når skolen begynner. Situasjonen er vanskelig. At hele verden synes å være mot oss, gjør ikke ting lettere, sier hun.

Er stille litt, før hun fortsetter:

image: «Jeg håper at dere der i Vesten kan synes litt synd på oss også»

- Vanligvis er jeg en person som tuller og ler masse. Men nå har jeg glemt hva det vil si å le. Og jeg frykter at denne krigen blir langvarig. Rakettene slutter jo ikke å nå Nord-Israel, sier 40-åringen.

Hun understreker at hun er lei seg, og har sympati med befolkningen i Libanon. Samtidig synes hun at Israel er nødt til å slå tilbake mot Hizbollah.

- Jeg håper at dere der i Vesten kan synes litt synd på oss også. Vi er også redde. Vi er også på flukt, sier hun.

Håper på våpenhvile

Kazensten og Sarit Ozeeli sier begge at de håper på en ting: våpenhvile.

- Vi drømmer om våpenhvile, sier Ozeeli.

- Jeg savner vennene mine, huset mitt, jobben min, fortsetter hun:

- Du kan jo tenke deg sjøl: i dag lever du et helt normalt liv, men fra og med i morra, må du pakke kofferten din. Du lukker døra di og drar. Hvor og hvor lenge aner du ikke. Tro meg, dette er ikke en sunn måte å leve livet på. Det har en mental pris, men vi gjør alt vi kan for å prøve å holde oss psykisk friske, sier bonden.

image: «Jeg håper at dere der i Vesten kan synes litt synd på oss også»

For tiden uten avocado.

Ifølge den israelske ambassaden i Oslo, finnes det ikke noen nøyaktige tall på hvor mange israelere som er på flukt fra Nord-Israel. Men 1,5 millioner israelere skal være rammet i nord. Av dem har rundt 1 million flyttet fra hjemmene sine, får Dagbladet.no opplyst.

NYTT TREFF: En israelsk politimann vurderer skadene etter et nytt rakettangrep mot Nord-Israel i dag.
I BRANN: Et isaelsk brannslokningsfly prøver å slokke en brann forårsaket av en Hizbollah-rakett.