SAVNER SINE VENNER: Dag Andrá Anderssen, leder av AUF Nordland, mistet flere nære venner under massakren på Utøya.  Foto: Eirik Helland Urke / Dagbladet
SAVNER SINE VENNER: Dag Andrá Anderssen, leder av AUF Nordland, mistet flere nære venner under massakren på Utøya. Foto: Eirik Helland Urke / DagbladetVis mer

- Jeg håper jeg aldri igjen må velge hvilke venners begravelse jeg skal gå i

De tre neste dagene skal AUF-fylkesleder Dag André Anderssen ta farvel med tre venner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MELBU (Dagbladet): De tre neste dagene skal fylkesleder i Nordland AUF, Dag André Anderssen, begrave tre gode venner.

I dag klokka 12 begraves Henrik Rasmussen (18) i Melbu kirke. I morgen skal Anderssen delta i begravelsen til Hanne Kristine Fridtun (19) fra Stryn og fredag skal han overvære begravelsen til Tore Eikeland (21) fra Osterøy.  

- Henrik var stille og rolig, men sosial. Når vi arrangerte kurs så var han oppe hele natta, han klarte aldri å legge seg. Vi måtte mase om at det skulle være kurs dagen etterpå og at han måtte komme seg i seng, forteller 26-åringen. 

- Likevel sto han opp frisk og fin dagen etter, og fulgte nøye med. Han var en av få som faktisk skrev ned det vi sa, og han var et ordensmenneske. Han holdt styr på lokallaget, han var kreativ på aksjoner og han var kjernen her i Hadsel AUF. Henrik var med på å få hjulene til å gå rundt, påpeker Anderssen.  

Forferdelig trist Da Dagbladet snakket med 26-åringen dagen før begravelsen av den unge talentfulle ungdomspolitikeren fra Melbu, sa han at seansen kommer til å bli tøff.

- Det blir en sterk opplevelse og forferdelig trist.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg skal i begravelse til tre gode venner de tre neste dagene, og jeg håper at jeg aldri noensinne får dilemmaet igjen å måtte velge hvilke av mine venners begravelse jeg skal gå i, forteller han videre.  

Vil ikke hate Anderssen har også gode minner fra Utøya og 21-årige Tore Eikeland.

- Jeg og Tore hadde planlagt at vi alle skulle samles lørdagskvelden på Utøya og fortelle hverandre nordnorske groviser. Vi fikk tilbakemelding fra andre om at de gledet seg til dette, og at de hadde samlet sammen noen historier som de selv ville fortelle. Hver gang jeg hører en god historie nå, så minner det meg om Tore.  

Til tross for at kompisen ble skutt og drept dagen før vitsekvelden skulle arrangeres, mener Anderssen at det ikke vil hjelpe å gå rundt å hate mannen som står bak.  

- Svaret på dette angrepet er mer fellesskap. Det er viktig. Tenk om gjerningspersonen hadde fått flere venner og blitt mer inkludert. Kanskje han ikke hadde blitt som han ble? Vi må være mer oppmerksomme på å forebygge mot slike mennesker, og ikke gå i den fella å tro at hevn og høye straffer i etterkant er løsningen.  

Panikken bredte seg Anderssen var selv på Utøya da skytingen startet. 

 - Vi var samlet i storsalen for å få informasjon om bomben som gikk av i Oslo. Jeg sendte melding til Anna som er stortingsrepresentant i Nordland fordi jeg visste at hun skulle reise fra Oslo og kanskje var i sentrum da eksplosjonen inntraff.  

Like etterpå startet skytingen.

- Folk ropte og skrek, og panikken bredte seg. Vi hørte kraftige skudd. Jeg gikk til vinduet og kikket ut. Der stod det en politimann. Han sa at vi måtte samles utenfor. Hun som stod ved siden av meg mente at vi ikke kunne gå ut når det var skyting utenfor. Så jeg la meg ned på gulvet og ropte på de andre og ba dem om å gjøre det samme, forteller han.  

Gjemte seg i skogen Da ungdommene i storsalen hørte at gjerningspersonen befant seg like ved, begynte de å løpe.  

- Jeg fikk tak i ei jente som stod på plassen utenfor og kikket på to døde kropper. Jeg tok henne i hånden og sa «nå løper vi».  

En annen person med walkie-talkie sluttet seg til dem.

De tre gjemte seg i skogen i rundt 20 minutter. De skrudde av lyden på mobiltelefoner og walkie-talkien.  

- Kompisen min sa at det ble meldt over sambandet at vi burde komme oss av øya. Men vi hadde tidligere blitt advart om å svømme for langt ut i vannet fordi det var kaldt og det kunne være sterke strømninger lengre ut.  

Reddet av en trekasse Ungdommene sprang likevel etter hvert ned til vannet.  

Etter å ha forsøkt å svømme ut en gang, men tatt seg tilbake til land, forsøkte Anderssen igjen å svømme ut i det kalde vannet samtidig som han holdt tak i en flytende trekasse.

Ute i vannet, gjemt bak kassen, så han gjerningsmannen komme ut og begynne å skyte mot ungdommene i båten lengre ute. Samtidig lå 26-åringen i skjul bak trekassen nærmere land.

- Jeg lå bak kassen i dødvinkel så jeg visste at han ikke så meg.  

Etter hvert kom lokale til med båter og plukket opp ungdommene med båt. Innen den tid hadde en annen person svømt ut til kassen hvor Anderssen befant seg og støttet seg også til trekassen.  

- Vi trengte ikke bli plukket opp først, for vi hadde jo kassen, men til slutt ble det vår tur også, forteller 26-åringen.  

- Så sånn overlevde jeg Utøya - ved hjelp av en trekasse.

I SORG: Sørgende kaster roser på vannet ved minnesmerket på brygga på Utvika Campingplass, bare få hundre meter unna Utøya. Foto: Benjamin A. Ward/ Dagbladet
I SORG: Sørgende kaster roser på vannet ved minnesmerket på brygga på Utvika Campingplass, bare få hundre meter unna Utøya. Foto: Benjamin A. Ward/ Dagbladet Vis mer