Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Jeg har ingen formening om noen av dem er i live»

Seint i kveld er Rune Spjelkavik og de tre andre norske dykkerne på plass ved havaristedet. Umiddelbart skal de gjøre seg klare for sitt livs mest spesielle dykk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har ingen formening om noen av dem er i live i «Kursk». Vi får ta det som det kommer, sa kristiansunderen Rune Spjelkavik (42) før det norske dykkerskipet «Seaway Eagle» forlot Tromsø i går.

Om bord var blant andre fire norske og sju britiske dykkere.

Straks dykkerne er på plass ved havaristedet - trolig rundt midnatt - går de i gang med arbeidet. Om bord i «Seaway Eagle» skal dykkerne bo i det motsatte av et høydehus, et trykkammer med stue, soverom og kjøkken.

Der tilsvarer trykket det samme som 100 meter under havoverflaten. Om bord i skipet kan de ikke forlate dette kammeret.

I puljer på tre skal dykkerne senkes ned til havbunnen i en dykkerklokke. To av dem vil gå ut av klokka og jobbe, mens den tredje hviler i klokka. Etter åtte timers økter vil dykkerklokka heves opp igjen og tre andre dykkere blir sendt ned.

Vil redde liv

Toppdykkerne vet at de nå har startet et kappløp med klokka. Hvert eneste minutt teller.

- Det handler om få hjulpet dem som er om bord, ikke om noe annet, sa dykkeren Pål Stefan Dinessen (34) fra Bergen.

Han har håp om at det kan være folk i live i atomubåten som havarerte lørdag

- Dette har gått fort, jeg fikk beskjed om å delta torsdag ettermiddag, sier Jon Are Hvalbye (40) fra Arendal.

- Mener du operasjonen er farlig?

- Nei, dykk til 100 meters dyp er helt uproblematisk for oss, sier Hvalbye.

Ifølge direktør Leif Aspen i Stolt Offshore har ingen av dykkerne som er blitt spurte takket nei til oppdraget.

- Du kan vel godt si at vi tar dette som et avbrekk. Det er ikke hver dag vi dykker etter russiske atomubåter, sier Johan Elias Bjørneset (38) fra Volda.

Dykkergass, riggeutstyr, løfteballonger, skjærebrennere og annet nødvendig utstyr ble i går lastet om bord på dykkerskipet «Seaway Eagle». Dykkerne har utstyr for å jobbe i over ei uke. Også beskyttelsesdrakter mot radioaktiv stråling ble lastet om bord fra avreise.

Sterk strøm og dårlig sikt er de største utfordringene for de norske dykkerne som skal gå ned til «Kursk». Strømmene der Kursk ligger, har en styrke i overkant av hva vi setter pris på. Grensen for normale dykkeroperasjoner går vanligvis ved 1,5 knop. Vi vet også at det er dårlig sikt på havbunnen, opplyser operasjonsleder Bjørn Kahrs i Stolt Offshore.

- Men dersom strømmene blir for sterke, har vi tre fjernstyrte undervannsfarkoster som vi kan sette inn i arbeidet. Disse farkostene kan jobbe i opp mot 2,5 knop, sier han.

De norske dykkerne er trenet for oppdrag inntil 350 meter under havoverflaten. Kursk ligger på litt over 100 meters dyp.

I går gikk også russiske eksperter om bord i Seaway Eagle i Tromsø, før skipet satte kursen mot Barentshavet. Om bord i skipet skal russerne brife de fire norske og sju britiske dykkerne om en rekke tekniske spesifikasjoner knyttet til havaristen. Russerne blir da tvunget til å røpe noen av hemmelighetene knyttet til ubåten.

- Vi vet allerede en god del om farkosten, men vi trenger mer informasjon før vi kan starte oppdraget. Vi må huske at en britisk kapsel, som våre dykkere kjenner godt, skal festes til en for oss helt ukjent russisk ubåt. Dette har aldri vært testet ut før. Usikkerhetsmomentene er stadig mange, sier Kahrs.

Den norske redningsledelsen er fremdeles ikke sikre på om den britiske redningsubåten kan festes til redningslukene på Kursk, uten noen form for koblingsmekanisme.

- Vi antar at den kan knyttes direkte til ubåten, men dette er noe vi må få et raskt svar på, sier Bjørn Kahrs.

KLAR: Rune Spjelkavik før avreise fra Tromsø i går.