I VARETEKT: Awad Ali Midan (38) sitter i varetekt siktet for spionasje mot egne landsmenn fra Sudan. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
I VARETEKT: Awad Ali Midan (38) sitter i varetekt siktet for spionasje mot egne landsmenn fra Sudan. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

- Jeg har ingenting med spionasje å gjøre

Ifølge PST har Awad Ali Midan (38) igjennom flere år vært spion i Norge. Han beskyldes blant annet for å ha kartlagt motstandere av det Sudanske regimet blant asylsøkere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet møter Awad Ali Midan (38) på et besøksrom i Oslo fengsel. Norsk-sudaneren ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sitt hjem på Nardo i Trondheim 9. oktober i fjor.
 
Siden har han sittet varetektsfengslet, siktet for flyktingespionasje etter straffelovens paragraf 91.

Paragrafen har ikke vært brukt i norsk strafferett siden den israelske etterretningstjenesten Mossad likviderte Ahmed Bouchikhi på Lillehammer i 1973.

Awad Ali Midan kom til Norge for åtte år siden, og fikk oppholdstillatelse i 2007. Han snakker godt norsk, og har vært aktiv i frivillighetsarbeid i Trøndelag, blant annet i Natteravnene, «Leve med HIV», og i Kirkens Bymisjon. Fra november skulle han ha startet i fast stilling i Trondheim kommune.

Så, i oktober, ble han arrestert.

PST mener Midan har fungert som spion i det eksilsudanesiske miljøet, og at han har levert opplysninger om sine egne landsmenn til den Sudanske ambassaden over flere år.

- Jeg har ingenting med spionasje å gjøre. PST forholder seg bare til rykter, sier Midan fra besøkscella i Oslo fengsel.

- Ikke min stemme 192 telefonsamtaler mellom hans telefon og telefonen til en nå utvist diplomat ved den sudanske ambassaden, samt utbetalinger på til sammen 103500 kroner, viser ifølge PST at 38-åringen har fungert som spion i det eksilsudanesiske miljøet i Norge.

Midan rister på hodet over at hans kontakt med den utviste diplomaten blir mistenkeliggjort.
 
- Vi kjenner hverandre fra Sudan, og jeg kjenner hans bror der. Jeg har ønsket han velkommen til Norge, og møtt ham på kafé. Jeg er sosial av natur, sier Midan.

PST avlyttet Midans telefon i fem måneder før pågripelsen og fulgte med på hans aktivitet på internett. I samtalene som er gått mellom Midans telefon og diplomaten, diskuteres blant annet viktigheten av å bygge opp etteretningsinformasjon i Norge.

Midan selv nekter for at det er han som snakker i opptakene der etteretningsinformasjon diskuteres.

- Det er ikke tatt stemmeprøver som verifiserer at dette er min stemme, sier Midan.

- Har telefonen din vært stjålet eller forsvunnet på de aktuelle tidspunktene?

- Nei.

- Han hadde fri taletid på telefonen, så den ble hyppig lånt vekk, supplerer hans forsvarer Thorvald Tobias Vik Steen.

Pengeoverføringer PST har dokumentert at Midan gjennom et rundt tjue overføringer har fått totalt 103500 kroner fra Sudans ambassade i Oslo og ansatte ved ambassaden. En overføring er fra den angivelige etteretningsoffiseren, mens de andre er fra en annen navngitt person.

Midan hevder at han ikke vet hvorfor han har fått disse pengene.

- Pengene fra diplomaten er nødhjelp i forbindelse med en hjemreise, etter at min kone aborterte. Når det gjelder pengene fra den andre personen, vet jeg ikke hvorfor jeg har fått disse pengene. De er kommet inn på min konto uten varsel. Jeg har hatt lønnet arbeid, så jeg er vant til at det kommer inn penger, og har ikke reagert på det, sier han.

I tillegg til avlyttings- og kontoinformasjonen har politiet snakket med en rekke vitner i saken. Blant episodene som nevnes i vitneavhørene, er et folkemøte for studenter i Trondheim, der det ble samlet inn underskrifter for å stille Sudans president Omar al-Bashir for riksrett.

Midan beskyldes av vitner for å ha sikret seg navnene på lista, med det formål å levere dem til ambassaden.

- Disse beskyldningene er grunnløse. Ingen har funnet dette dokumentet på meg, og ingen vitner hevder at jeg har oppgitt informasjon som har vært til skade for noen, sier Midan.

Saken mot 38-åringen er ferdig etterforsket, og er oversendt til Statsadvokaten. Saken er ventet å komme opp innen sommeren.

- Ti land Avdelingsdirektør i PST, Jan Glent sa følgende om flyktningespionasje i Norge da Midan ble pågrepet i oktober:

- Generelt kan vi si at flyktningspionasje er noe vi ser mye av i diktaturer som er i konflikt, som vi tar imot flyktninger fra. Det typiske er at man overvåker personer i utlandet, og legger press på dem igjennom å true med represalier mot personenes familier i hjemlandet, sier Glent.

Opp gjennom årene har det forekommet ulike tilfeller av såkalt flyktningspionasje, altså fremmed etterretningsvirksomhet rettet mot utlendinger i Norge.

- Siktemålet med denne typen virksomhet er å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon gjennom å overvåke, kontrollere, og på ulike måter true opposisjonelle i eksil, ifølge PST.

Flere land spionerer på sine egne borgere som har reist til Norge, og tidligere har blant annet Eritrea og Etiopia vært i politiets søkelys.

Politiets sikkerhetstjeneste opplyste i fjor til Vårt Land at om lag ti land skal bedrive denne aktiviteten i Norge. Det har vist seg vanskelig å spore opp hvem som står bak de rundt 20 tilfellene av flyktningspionasje som blir anmeldt hvert år.

I sine trusselvurderinger har PST dessuten påpekt at det trolig eksisterer store mørketall.