TYDELIG:  Næringsminister Trond Giske (Ap) mener kritikken mot han først og fremst handler om politisk motstand. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
TYDELIG: Næringsminister Trond Giske (Ap) mener kritikken mot han først og fremst handler om politisk motstand. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

- Jeg har mektige motstandere

Trond Giske tror noen vil forhindre flere rødgrønne styrerepresentanter i statlige selskaper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TV2-saken, Entra-saken, Telenor-saken. Svogere, bestevenner, politiske allierte og nære bekjente. Trond Giske står midt i en mediestorm av saker om hans egen utøvelse av statlig eierskap. Sentralt står spørsmålet om han favoriserer sine egne venner når styreverv i statseide bedrifter skal deles ut. Nærings- og handelsministeren møter kritikken med et smil.

- Jeg har ikke noen venner i noen av styrene våre. Men jeg er ikke redd for å stå opp for det jeg mener, eller for det regjeringen og stortingsflertallet mener, selv om motstanden er tøff og motstanderne mektige.

- Demokatisering
Over kafebordet på Youngstorget snakker næringsministeren seg varm om hvordan han ønsker å breie ut rekrutteringen til styrene i statlige selskap. Han peker på at styremedlemmer tradisjonelt er rekruttert innen et lite miljø med menn i femtiåra fra næringsliv og finans i Oslo.

- Det er mange dyktige folk blant disse mennene, med de har ofte mange styreverv og sitter i hverandres styrer. Når styremedlemmer rekrutteres fra samme miljø, kan det svekke ryggmarksrefleksen mot lederlønnsspiralen hvor ledere først får mange millioner i fastlønn og deretter mange millioner i bonus for å gjøre den jobben de får fastlønn for å gjøre, eller lønnspåslag på størrelse med en vanlig arbeidstakers årslønn.

Istedet ønsker næringsministeren seg flere styremedlemmer som kan noe om samfunnsansvar, med industriell bakgrunn, flere kvinner og folk fra andre deler av landet enn Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er en demokratisering av styrene. Det er ikke urimelig at vi som er folkevalgte, som kan stilles til ansvar, skal ha  innflytelse på rekrutteringen til disse styrene, sier han.
- I 2010 hyret vi også inn et byrå for å komme med forslag på kvalifiserte kandidater fra hele landetmed bred kompetanse og ulike bakgrunnner, juridisk. økonomisk og industrielt. Eierskapsavdelingens utfordring er jo at den er basert i Oslo. Nå har vi lister med hundrevis av mulige kandidater.

- Sårbar
Statlige selskaper som Statoil, Telenor og DNB er landets største selskaper og har dermed mye makt. Styrehonorarene er av betydelig størrelse og endel lever av å være profesjonelle styrerepresentanter.
- Når du utfordrer denne makta, får du motstand. Det berører både penger og politisk tilhørighet, sier Giske.

Stridssakene den siste tida har stort sett dreid seg om styreutnevnelser med partitilhørighet, men en opptelling Klassekampen gjorde torsdag viser at bare 12 av de i alt 61 medlemmene i styrene til Norges ti største statlige selskaper er ekspolitikere.
- Av de politisk oppnevnte styrerepresentantene i 22 statseide selskaper sitter ingen nære bekjente av meg, partibakgrunn er jevnt fordelt mellom høyre- og venstresida og de fleste har ingen partibakgrunn, sier næringsministeren.

- Skjønner du likevel hvorfor disse sakene kommer fram?
- Ja. Arbeiderpartiet har, litt med rette, blitt mistenkt for å plassere sine egne i styrene. Det skjedde nok mest på femti- og sektitallet, men henger ved oss ennå. Jeg tror ikke Høyre var noe bedre i regjering, men vi har sittet lengst med makt og må derfor være ekstra oppmerksomme.

- Men kritikken i disse sakene gjelder ikke bare partitilhørighet, men utnevnelser av din eks-svoger og av nære venner?
- Ja, og denne kritikken må vi være sårbare for. Tore Sandvik fikk aldri plass i styret i Telenor, men i den saken måtte jeg i så fall vurdert min habilitet. Jeg hadde tjent på å foreta en habilitetsvurdering av min eks-svoger. Det er bedre med en sjekk for mye enn for lite.

Mektige venner
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen sa i går at han mener Giske er utsatt for en politisk kampanje.

- Jeg tror noen alt har innkassert en høyre-seier ved valget i 2013, og vil forhindre utnevnelsen av flere styremedlemmer med rødgrønn bakgrunn i det de tror er det siste året med rødgrønn regjering, sier Giske selv.
- Kritikken mot utnevnelsen av Roar Flåthen i Kongberg Gruppen har en slik dimensjon. Han er åpenbart kompetent, har sittet i styret før, men ble fjernet under forrige regjering.

- Frykter du disse motstanderne?
- Nei. Det man kan frykte er at støyen går utover Arbeiderpartiets oppslutning, men jeg håper velgerne er kloke nok til å se det politiske spillet som drives, sier Giske.

En meningsmåling i gårsdagens Dagbladet viste at folk flest synes Trond Giske har håndtert Entra-saken dårlig. Giske viser til at kritikken ikke rammer styremedlemmene fra Høyre han har utnevnt, som Børge Brende i Statoil-styret, og antyder dermed at motstanderne er politisk motiverte.

- Dette kom særlig sterkt til uttrykk i -saken da TV2 ble solgt ut av landet. Kritikerne hisset seg opp over både mot at eier har en mening, og hvor tydelig eier kommuniserer den meningen. I ettertid synes jeg saken står seg godt. Det er selvsagt uheldig med en åpen konflikt mellom eier og styreleder. Norvik gikk åpent ut og sa hva han mente. Men i en åpen konflikt mellom styret og eier, får eieren siste ord, , sier Giske om konflikten som kulminerte i at Harald Norvik holdt pressekonferanse for å fortelle offentligheten om sin misnøye med statsrådens oppførsel.

En stund etter ble Norvik byttet ut som styreleder i Telenor.
- Det skapte bølger i noen miljøer, som så at regjeringen ikke er redd for å utøve eiermakt og utfordre disse miljøene.

- Gerd-Liv Valla sa at hun hadde mektige venner. Har du mektige uvenner?

- Det er en god spissformulering. Gjennom å utfordre miljøer som har hatt klippekort til styreverv, får jeg i alle fall noen mektige motstandere. Det er det ingen tvil om.