«Jeg har sett ni kamerater dø»

STAVANGER (Dagbladet): Rolf Guttorm Engebretsen (47) har utført flere tusen arbeidsdykk i Nordsjøen. I dag er atleten ufør. Han syntes det var enklere å takle de ekstreme oppdragene på dypet enn møtet med trygdebyråkratiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ykkerne var forsikret mot arbeidsskader gjennom selskapet de var ansatt i, men Engebretsen har ikke fått ut ei krone i erstatning verken fra arbeidsgiveren eller myndighetene.

- Vi ga alt for landet, men føler oss grundig sviktet. Kampen mot papirmøllene er uverdig. Ingen skulle behøve å krype, sier Rolf Guttorm Engebretsen.

Ni kamerater døde

Han har utført dykkeroppdrag ved de fleste installasjonene i Nordsjøen. Han ledet dykkerne under nedsenkingen av noen av de største plattformene, både Statfjord A og Statfjord B. Han har flere dype dykk enn noen andre.

- Jeg gjorde mine første dykk på Ekofisk i 1969 som 17-åring sammen med far min.

- Etterpå tok jeg marinens dykkerskole i Bergen. Og dro rett ut igjen, forteller han.

Engebretsen karakteriseres som en av verdens beste dykkere. Smidig, smart og effektiv. Kald i hodet når kriser oppsto. Uttallige ganger har han berget dykkerteamet fra katastrofer. Uttallige ganger har han reddet andre dykkeres liv.

- Men det gikk galt med mange rg. Jeg har sett ni kamerater dø. Sånt glemmer en aldri.

Rolf Guttorm Engebretsen og de øvrige nordsjødykkerne var historiske. De var med på å legge grunnlaget for Norges oljerikdom.

Fikk hjertestans

- Utbyggingen sto på oss. Vi var stolte over hva vi betydde. Derfor protesterte vi aldri.

- 25 gasskutt, hale seg inn før det er for seint. Hjertestans en gang. Vi døde litt for hver gang nesten-ulykkene inntraff, sier dykkerne. Som forundrer seg over at det er så vanskelig for byråkratene å akseptere skadene etter slike påkjenninger.

- Forsikringsselskapet venter på trygdekontoret, som støtter seg til leger som aldri har hatt hodet under vann. Og som ikke vet noe om dykkerskader. Innen trygdeetaten er ferdig, påstår forskringsselskapet at saken er foreldet. Lenger kommer du ikke med dem.

- Så tenker du: Yrkesskadeerstatning kanskje? Det må jo være riktig at litt av skatten du har betalt blir brukt som en takk for sist av staten som du ofra helsa di for?

Store lidelser

- Du går runder på runder, fra kontor til kontor, ferske folk hele tida, som du må forklare og forklare for. Som ikke kjenner saken. Som ikke forstår.

- Under mine 22 møter med trygdevesenet fikk jeg ny saksbehandler 20 ganger. Alle er flinke til å fortelle deg hvilke muligheter du har til å anke. Men hvor lenge orker du å holde på?

Motorikkproblemer, flekklammelser, dårlig hørsel, svekket lungefunksjon, søvnløshet, depresjoner og hukommelsessvikt er konsekvensene av Rolf Guttorm Engebretsens innsats for Olje-Norge. Men han er likevel ikke funnet verdig yrkesskadeerstatning.

- Alt jeg sliter med i dag er klassiske ettervirkninger av ekstrem dykking. Samme type seinskader går igjen hos nordsjødykkere. Selv om det tar noen år før problemene melder seg for fullt.

- Norske offshoredykkere har lidd nok. Vi fortjener bedre enn kalde skuldrer fra papirryttere uten medmenneskelige egenskaper.

Nesten-brann

I dag strir Rolf Guttorm med å få sove. Han må ha huskelapp for å lage mat.

- Kryss av: Slå av plata. Jeg holdt på å sette huset i brann da telefonen ringte i stua. Husket ikke hva jeg hadde holdt på med før jeg kjente at middagen luktet svidd. Da var det full fyr og sekunder fra katastrofe. Jeg ble vettskremt, forteller han.

- Han glemmer og glemmer. Snart glemmer han seg sjøl, sier kona Bente, som synes det er fælt å se hvordan mannens livskvalitet reduseres år for år.

- Verst er det når han får de vonde dagene sine, når den store, sterke mannen min klapper sammen og jeg ingen ting kan gjøre.

- Jeg synes det er så dårlig av samfunnet å behandle Rolf Guttorm og de andre dykkerne så skandaløst etter hva de har gjort for landet. Jeg håper virkelig at noe skjer for å rette opp urettferdigheten, sier Bente Holum Engebretsen.