«Jeg hatet livet. Heroinen gjør at du glemmer alt.»

Brødrene fra Irak er 25 og 30 år. For seks måneder siden satte lillebror sin første heroinsprøyte. Mellom 20 og 30 prosent av misbrukerne på Plata har minoritetsbakgrunn, og andelen er sterkt økende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Foreldrene våre vet ikke at vi går på stoff. I Irak finnes ikke narkomane. Vi holder oss unna når vi ruser oss, forteller brødrene. De er velkledde og kjører bil til Plata, området ved sjøsiden av Oslo Sentralstasjon der Oslos tyngste rusmisbrukere holder til.

Uteseksjonen, Kirkens Bymisjon og politiet anslår at misbrukere med minoritetsbakgrunn utgjør mellom 20 og 30 prosent på Plata. Pakistanere, marokkanere og somaliere er de mest synlige nasjonalitetene. Men også østeuropeere og folk fra Midtøsten. Noen er enslige asylsøkere, andre kom til Norge i forbindelse med familiegjenforening. Noen er annengenerasjonsinnvandrere eller adopterte.

- Jeg hadde problemer, med meg selv og med familien min. Jeg hatet livet. Heroinen gjør at du glemmer alt, sier 25-åringen, som for inntil fem måneder siden jobbet som servitør.

Brødrene forteller at de har sluttet å gå ut, de sitter foran tv og ruser seg, tre- fire ganger i døgnet.

Brødrene kjøper av og til stoff ved Eika langs Akerselva, men mest på Plata. De kom til Norge sammen med foreldrene og søsken i 1997. 25-åringen forteller om en frustrerende overgang fra «det låste landet» til den grenseløse friheten i Norge.

Sprøytetabu

Da Børge Erdal begynte å jobbe ved Uteseksjonen for seks år siden, traff han svært sjelden folk på Plata med annen etnisk bakgrunn enn norsk.

- Tidligere var rusmisbruk blant innvandrere veldig skjult. Nå er også måten å bruke stoffet på blitt mer likt sier Moses Kuvoame ved Uteseksjonen.

Hasjrøyking, og røyking av heroin og kokain, er vanligere blant misbrukere som er født i Afrika, Asia eller Midtøsten. Sprøyter har tradisjonelt vært tabu i muslimske miljøer.

- Sprøyter er fortsatt tabu. Men nå ser vi at også muslimer setter sprøyter, sier Kuvoame.

Han understreker signaleffekten. Med stadig flere tunge misbrukere med minoritetsbakgrunn på Plata blir det også lettere for nye ungdommer å trekke dit.

Sviktet

Historiene er kjente: Vanskelig oppvekst. Barnevernet. Ungdom i den såkalte sviktsonen som ikke får utdanning, jobb eller bolig.

- Marginaliserte mennesker med innvandrerbakgrunn har naturlig nok lettere for å trekke til gata, de har ofte færre arenaer å ruse seg på, sier Børge Erdal fra misbrukerteamet.

- Første gang jeg prøvde heroin, var i fengselet, sier Ali (27,) som har vært stoffri i to år, etter behandling ved psykiatrisk ungdomsteam ved Ullevål sykehus i Oslo.

27-åringen er tidligere byvanker og gjengmedlem og sier at han ikke ble fanget opp av barnevernet. Etter at han hadde sonet en dom, sa gjengkameratene: «Oss eller dopet?». Ali valgte dop. Nå har han sonet sju dommer.

- Ja, jeg har brukt alt. Og jeg har vært på Plata i perioder. Det er skam for en pakistaner. Skam for familien. Det prates, ryktene går videre til Pakistan.

Ali sier det er på grunn av familien sin at han er i live i dag.

- De fleste i familien min er godt utdannede og vellykkede. De har alltid støttet meg.

Gifter seg

Misbrukere med minoritetsbakgrunn har påfallende lite kontakt med hjelpeapparatet. Noen blir sendt til hjemlandet for å bli friske. Andre gifter seg og får barn. Mens enkelte er blitt tvangsgiftet - som narkobehandling.

- Familiene til misbrukerne sliter ofte med språkproblemer. De mangler kunnskaper om narkotika og hjelpeapparatet, sier Børge Erdal.

- Behandlingsapparatet har ikke forandret seg nok i takt med nye brukere, mener Carl Thomas Skalleberg, som også jobber i misbrukerteamet. Han påpeker at mange av lavterskelbehandlingstilbudene drives i kristen regi.

En vanlig kveld på Plata: En misbruker av pakistansk opprinnelse røyker crack med sugerør. En afrikaner med strikkelue tråkker rastløst rundt. Alle spør etter «hyppere» - rohypnol.

Rundt 60 mennesker står samlet, kanskje 40 i parken rett bak. En kvinne bretter ned buksa og kjører sprøyta inn låret. Noen slitne misbrukere roter etter mat i søppelkassene.

- Sprøyte? Nei, det bruker jeg ikke. Da er du skikkelig søppel, sier «Imran» (25,) som røyker heroin.

Han har bakgrunn fra B-gjengen og har gått på stoff i åtte- ni år.

- Jeg har trappa ned nå. Har vært på avrusning. For jeg skal slutte. I desember skal jeg reise til Pakistan og gifte meg.

FLUKT: - Når vi ruser oss med heroin, har vi ingen problemer, sier brødrene fra Irak, 25 og 30 år gamle. Verken foreldrene, søsken, kjærestene eller kompiser vet at de bruker heroin.
GIFTER SEG: «Imran» (25) bruker ikke sprøyte, han røyker heroin. - Setter du sprøyte, er du skikkelig søppel, sier han. Snart reiser han til Pakistan for å gifte seg.