-  Jeg hatet ranerne

De ansatte som var på jobb under dødsranet i Stavanger, har hatt ei forferdelig tid. Per (42) hatet gjerningsmennene i dagene etter ranet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet): -  Det finnes ikke en straff som er streng nok for det ranerne gjorde. De har ødelagt så mye. En arbeidsplass vi følte oss trygge på ble invadert. Den første tida hatet jeg dem veldig, sier Per.

I et internblad nylig beskriver Per redselen under ranet, sjokket og skyldfølelsen over at politimannen Arne Sigve Klungland ble drept, og bearbeidelsen av følelsene etterpå.

Den Nokas-ansatte 42-åringen går med på å la seg intervjue av Dagbladet, men kan av sikkerhetshensyn ikke stå fram med bilde og fullt navn.

«Kom deg i sikkerhet!»

Klokka 08.10 om morgenen den 5. april kjører Per opp mot Domkirkeplassen, forbi to ranere han tror er antiterrorpoliti. Han parkerer i garasjeanlegget, går ut og beveger seg opp trappa mot hovedinngangen til Nokas-bygget. Da blir han anropt av en politimann.

-  «Kom deg i sikkerhet!» sa han. Jeg sprang bort til personalinngangen og låste meg inn. Jeg ante jo ikke hva som foregikk, og tenkte at Nokas-bygget var det sikreste stedet i byen.

Som i en krigssone

Per tok heisen opp til 4. etasje, hvor han jobber. Der ble han møtt av to kolleger, som sa det var et ran nedenunder og ba ham kaste seg ned. De tre ble liggende delvis i skjul, men med panoramautsikt ut vinduet mot bankplassen, hvor mye av dramaet foregikk.

På et tidspunkt kom en geværkule inn gjennom ei rute i lokalet. Heldigvis var verken Per eller de andre to i nærheten.

-  Jeg hørte skuddvekslingene og tenkte: «Herregud, dette er jo en krigssone!» Jeg husker best da to av ransbilene krasjet med hverandre. Det smalt noe voldsomt.

Da dramaet var over, ble de ansatte samlet på et hotell. Der ble de avhørt av politiet og fikk krisepsykiatri i dagene som fulgte.

Tunge selvbebreidelser

-  På halv tolv-nyhetene første dagen fikk vi vite at en politimann var blitt drept. Noen reagerte instinktivt med å si: «Det er vår feil!» Det var det selvsagt ikke, men vi pratet mye om akkurat det. Vi var psykologer for hverandre, forteller han.

Å se nyhetene på tv var også forferdelig for de Nokas-ansatte. Der fikk de høre at de hadde vært midt oppi norgeshistoriens mest brutale ran, og de så seg selv eller sine kolleger på filmen fra sikkerhetskameraene. Det var en uvirkelig opplevelse .

I ettertid har 42-åringen tenkt veldig mye på det som skjedde. Og på hva som kunne ha skjedd.

-  Jeg var aldri redd under ranet. Men etterpå tenkte jeg at jeg kunne ha blitt skutt hvis jeg hadde kommet på jobb noen minutter seinere, sier Per.

Nå setter han sin lit til at politiet skal klare å oppklare saken og stille ranerne til ansvar.

HAR DET VANSKELIG: Dødsranet i Stavanger har vært en stor påkjenning for Per (42). Han var på jobb i Nokas da maskerte og bevæpnede menn ranet tellesentralen.